reise eller skuffe barnet for å spare penger?

[Anonym bruker]

Sønnen min har gledet seg veldig til å dra til Lilleputthammerparken å snakker mye om dette.

Vi skulle dra på torsdag med nattoget men etter noe papir-rot hos NAV så er alle utbetalinger til meg stoppet.

Får ikke penger før barnetrygden kommer.

Jeg har 1500 kr å leve på frem til da,men parken kommer på ca 600 kr da.

Overnatting har vi heldigvis gratis og togbilletene begge veier er betalt for lenge siden.

Hva hadde dere gjort?

Dratt likevel å vært veldig forsiktig med pengebruken der oppe?

Eller droppet ferieturen å skuffet sønnen for å spare litt penger?

 

Anonymous poster hash: 4dbd3...1da

[Anonym bruker]

Kommer dere til å klare dere selv om dere drar? Er det nok til mat og sånt? Og har dere nok mat til etter dere kommer hjem så dere klarer dere frem til barnetrygden kommer? Hvis ja, så kjør på

 

Anonymous poster hash: 8a6b1...410

[Anonym bruker]

Reis! Jeg kan komme til inngangen til parken, så skal jeg sponse deg med penger til et måltid.

 

Anonymous poster hash: 1f560...eb9

[soleia]

Hvis du har mat nok i fryseboks og skuffer og skap så de klarar dykk, så hadde eg reist.  Spesielt sidan reisa er planlagt og guten gledar seg, og togbillettane allereie er betalte. Du kan ta med nistemat, og førebu guten på at det ikkje blir brukt pengar der.  Kanskje med unntak av nokre kroner til kvar sin is  

[Anonym bruker]

Hvis du har mat nok i fryseboks og skuffer og skap så de klarar dykk, så hadde eg reist. Spesielt sidan reisa er planlagt og guten gledar seg, og togbillettane allereie er betalte. Du kan ta med nistemat, og førebu guten på at det ikkje blir brukt pengar der. Kanskje med unntak av nokre kroner til kvar sin is

Dessuten er mitt tilbud om sponsing av et måltid høyst reelt. Jeg bor ikke så langt unna, og siden barnet vet om turen, så bør den gjennomføres.

 

Anonymous poster hash: 1f560...eb9

[*Miss Marple*]

Så sant dere har til mat syns jeg dere skal reise. Smør niste og kjøp en is til gutten, så får dere sikkert en fin dag.

 

Jeg hadde strukket meg langt for å ikke skuffe han.