Av og til blir jeg så deprimert...:/

[Anonym bruker]

Har en kronisk sykdom som gir meg mye smerter og tar blrt all energi. Tar medisiner og fungerer greit i hverdagen, trener og jobber og er egentlig sikker på at det skal gå bra å leve med det.

 

Men noen dager, sånn som i dag, virker alt bare håpløst! Jeg har nettopp tatt medisin, så de burde virket, men verken smertestillende eller nsaid virker i dag. Jeg verker over alt! ikke det at det er unormalt, er bare noen dager alt blir for mye! Har ingen å snakke med! Ingen jeg vet om som har det likt som meg! Har ikke vært mye sex i det siste da jeg mister all lyst pga smerter og eier ikke energi, så det er null støtte i samboeren min. I dag har han sittet på soverommet hele dagen mens jeg tar meg av barna, fordi han er sur! Vurderer å gå fra han pga dette, for det gjør meg enda mer deprimert! Det kommer ikke til å bli bedre, det kommer til å bli mindre og mindre på ham, og det vet han! Han sier han vil fortsette å være sammen med meg, men det er null støtte i han når han oppfører seg som en furten drittunge!

 

Har lyst å legge meg ned å gråte meg i søvn og sove til i morgen! Hadde nok gjort akkurat det dersom barna ikke var her...

 

Vet ikke hva jeg vil med dette, liker ikke å syte og klage... Men det var godt å få det ut!

 

Anonymous poster hash: ebaf5...1e2

[Anonym bruker]

Leddgikt?

 

Anonymous poster hash: 09c6d...294

[Anonym bruker]

Leddgikt?

 

Anonymous poster hash: 09c6d...294

Bekhterev!

 

Anonymous poster hash: ebaf5...1e2

[Anonym bruker]

Forstår godt du vurderer å gå fra ham.

 

Det er ikke enkelt å ha kronisk sykdom, og det er ikke enkelt å leve med en med kronisk sykdom.

 

Men mannen din kan ikke si at han vil leve med deg og så oppføre seg som en drittunge og nekte å ta ansvar for egne barn og eget hjem. Hadde mannen din vært en ordentlig mann så ville han avlastet deg i dag siden du er ekstra dårlig, han ville ikke meldt seg ut av familien for å surmule på soverommet og overlatt alt til deg.

 

Nei, du får det langt bedre uten en slik fyr. Han tapper deg for energi, og når du tappes for energi tåler du mindre smerte.

 

Ta et oppgjør jo før jo heller.

 

Virker som om dette er en oppførsel som han har generelt, så om du vil gi ham en sjanse - fvk! Evt. om du følges opp av sykehus så finnes det kanskje noen der du og mannen kan få tilbud om å snakke med ang. det å leve med kronisk sykdom og det å leve med en som har det. Hvis han ikke vil det så er det ingen vits å prøve å glatte over noe mer, det blir du bare sykere av, og også mer deprimert av.

Anonymous poster hash: d6186...d4b

[Anonym bruker]

 

Forstår godt du vurderer å gå fra ham.

 

Det er ikke enkelt å ha kronisk sykdom, og det er ikke enkelt å leve med en med kronisk sykdom.

 

Men mannen din kan ikke si at han vil leve med deg og så oppføre seg som en drittunge og nekte å ta ansvar for egne barn og eget hjem. Hadde mannen din vært en ordentlig mann så ville han avlastet deg i dag siden du er ekstra dårlig, han ville ikke meldt seg ut av familien for å surmule på soverommet og overlatt alt til deg.

 

Nei, du får det langt bedre uten en slik fyr. Han tapper deg for energi, og når du tappes for energi tåler du mindre smerte.

 

Ta et oppgjør jo før jo heller.

 

Virker som om dette er en oppførsel som han har generelt, så om du vil gi ham en sjanse - fvk! Evt. om du følges opp av sykehus så finnes det kanskje noen der du og mannen kan få tilbud om å snakke med ang. det å leve med kronisk sykdom og det å leve med en som har det. Hvis han ikke vil det så er det ingen vits å prøve å glatte over noe mer, det blir du bare sykere av, og også mer deprimert av.

 

Anonymous poster hash: d6186...d4b

Åh, takk! Skal snakke med revmatologen om det! Skal på kontroll i slutten av august!

 

Jeg klarer helt fint å ta meg av barna alene, og får mye avlasting fra familien min, så det er jeg ikke redd for, men det er jo trist ting skal ende pga noe sånt...:/ Til og med barna mine støtter meg mer enn ham! Har forklart hva som feiler meg så de ikke blir redde, så de løper og henter ting til meg og ligger og koser med meg på sofaen, finner tepper til meg og er bare gode!❤️ heldigvis er det sjelden jeg er så syk at jeg er sengeliggende. Par ganger i året bare (bank i bordet!!).

 

 

 

Anonymous poster hash: ebaf5...1e2

[Anonym bruker]

 

Åh, takk! Skal snakke med revmatologen om det! Skal på kontroll i slutten av august!

 

Jeg klarer helt fint å ta meg av barna alene, og får mye avlasting fra familien min, så det er jeg ikke redd for, men det er jo trist ting skal ende pga noe sånt...:/ Til og med barna mine støtter meg mer enn ham! Har forklart hva som feiler meg så de ikke blir redde, så de løper og henter ting til meg og ligger og koser med meg på sofaen, finner tepper til meg og er bare gode!❤️ heldigvis er det sjelden jeg er så syk at jeg er sengeliggende. Par ganger i året bare (bank i bordet!!).

 

 

 

Anonymous poster hash: ebaf5...1e2

 

 

Så bra det ikke er så lenge til du skal til reumatologen Ta det opp der, for problemstillingen er ikke ukjent.

 

Men som sagt, om mannen ikke har noen vilje til å endre oppførselen sin, da har du det bedre uten ham.

 

Det er nok ikke lett å leve nesten uten sex når man har naturlige drifter og fremdeles tenner på partneren, men dette er jo noe du ikke kan noe for. Og da har han også ansvar for de valg han tar i livet. Vil han leve med deg og familien, da må han også stå fullt og helt for det valget. Om han ikke kan leve med så lite sex, da får han også ta ansvar for det med å være ærlig med deg og gå fra deg. Men siden han er typen som surmuler så tviler jeg på at han tar noe ansvar, jeg vil tro det er du som må gjøre det...

 

Godt å høre at du har et godt nettverk med familie rundt deg og at du greier deg ellers i hverdagen

 

Snakk med reumatologen og så snakker du med mannen etterpå - og tar de beslutningene som du ev. må ta.

 

Håper mannen er villig til å arbeide med dette - hvis ikke.... lykke til som singel uten en energitapper

 

Anonymous poster hash: d6186...d4b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Åh, takk! Skal snakke med revmatologen om det! Skal på kontroll i slutten av august!

 

Jeg klarer helt fint å ta meg av barna alene, og får mye avlasting fra familien min, så det er jeg ikke redd for, men det er jo trist ting skal ende pga noe sånt...:/ Til og med barna mine støtter meg mer enn ham! Har forklart hva som feiler meg så de ikke blir redde, så de løper og henter ting til meg og ligger og koser med meg på sofaen, finner tepper til meg og er bare gode!❤️ heldigvis er det sjelden jeg er så syk at jeg er sengeliggende. Par ganger i året bare (bank i bordet!!).

 

 

 

Anonymous poster hash: ebaf5...1e2

Så bra det ikke er så lenge til du skal til reumatologen Ta det opp der, for problemstillingen er ikke ukjent.

 

Men som sagt, om mannen ikke har noen vilje til å endre oppførselen sin, da har du det bedre uten ham.

 

Det er nok ikke lett å leve nesten uten sex når man har naturlige drifter og fremdeles tenner på partneren, men dette er jo noe du ikke kan noe for. Og da har han også ansvar for de valg han tar i livet. Vil han leve med deg og familien, da må han også stå fullt og helt for det valget. Om han ikke kan leve med så lite sex, da får han også ta ansvar for det med å være ærlig med deg og gå fra deg. Men siden han er typen som surmuler så tviler jeg på at han tar noe ansvar, jeg vil tro det er du som må gjøre det...

 

Godt å høre at du har et godt nettverk med familie rundt deg og at du greier deg ellers i hverdagen

 

Snakk med reumatologen og så snakker du med mannen etterpå - og tar de beslutningene som du ev. må ta.

 

Håper mannen er villig til å arbeide med dette - hvis ikke.... lykke til som singel uten en energitapper

 

Anonymous poster hash: d6186...d4b

Tusen takk:) Det hjalp virkelig å skrive med deg!

 

Har trodd jeg er helt forferdelig som ikke vil ligge med ham, men skjønner at han faktisk må ta et valg!

 

 

Anonymous poster hash: ebaf5...1e2

[Gemini77]

Som jeg skulle skrevet det selv. Har bechterew selv og går på TNF alfa hemmere (sprøyter) i tillegg til volltaren og smertestillende ved behov. Har også fått crohns nylig. Jobber 100% og hverdagen går helt greit. Men det er dager hvor alt ser svart ut. Er vant til det nå og prøver å fokusere på at det blir bedre dager.

[Anonym bruker]

Som jeg skulle skrevet det selv. Har bechterew selv og går på TNF alfa hemmere (sprøyter) i tillegg til volltaren og smertestillende ved behov. Har også fått crohns nylig. Jobber 100% og hverdagen går helt greit. Men det er dager hvor alt ser svart ut. Er vant til det nå og prøver å fokusere på at det blir bedre dager.

Lurer på om jeg kan ha crohns? Har magesmerter, men legen vet ikke hvorfor. Skal utredes til høsten. 

 

Jeg tar simponi og naproxen. Tramadol ved behov. Tar også innsovingstabletter flerer ganger i uka for jeg får ikke sove pga simponien (tror reumatologen iallfall!) Og bare det gjør meg så ufattelig sliten!

 

Hadde vært noe å kjenne noen med denne sykdommen, føler ikke jeg kan snakke med noen om den uten å føle at jeg klager. Dessuten er sykdomsprat gørrkjedelig for de som ikke er spesielt interesserte! 

 

Anonymous poster hash: ebaf5...1e2

[Gemini77]

 

 

Som jeg skulle skrevet det selv. Har bechterew selv og går på TNF alfa hemmere (sprøyter) i tillegg til volltaren og smertestillende ved behov. Har også fått crohns nylig. Jobber 100% og hverdagen går helt greit. Men det er dager hvor alt ser svart ut. Er vant til det nå og prøver å fokusere på at det blir bedre dager.

Lurer på om jeg kan ha crohns? Har magesmerter, men legen vet ikke hvorfor. Skal utredes til høsten.

 

Jeg tar simponi og naproxen. Tramadol ved behov. Tar også innsovingstabletter flerer ganger i uka for jeg får ikke sove pga simponien (tror reumatologen iallfall!) Og bare det gjør meg så ufattelig sliten!

 

Hadde vært noe å kjenne noen med denne sykdommen, føler ikke jeg kan snakke med noen om den uten å føle at jeg klager. Dessuten er sykdomsprat gørrkjedelig for de som ikke er spesielt interesserte!

 

Anonymous poster hash: ebaf5...1e2

Jeg har ikke prøvd simponi da denne er veldig lik Humira som jeg gikk på før og da fikk pankreatitt. Det er nå snakk om at jeg skal over på remicade fra høsten for å se om det også fungerer for magen da Enbrel, som jeg tar, er en av de få som ikke fungerer for tarmene i tillegg til ledd.

 

Skjønner hva du mener angående å ha noen å prate med. Du kan jo sende meg en PM så kan vi prate litt mer?