Hva feiler meg?? Dette er ikke normalt :(

[Anonym bruker]

Jeg og barnet mitt har vært alene i 5 år. Vi har mye familie og venner, men det har bare vært oss. Nå er det en samboer inni bildet. Før han kom inn i bildet, så hadde jeg barnefri hver 3 helg. Da reiste jenta mi hjem til mine foreldre og var der og hadde det veldig gøy. Jeg har hatt en barnefri helg på over 1 år nå.

 

Jeg hadde en barnefri helg for en mnd siden. Jeg gråt når jeg sendte jenta mi hjem til mine foreldre, kjente på ett stort savn når hun var borte, og trippa som en unge den dagen jeg skulle få hun igjen.

 

Nå skal jenta mi egentlig ha en uke ferie hjemme hos mine foreldre og småsøsken. Jenta mi gleder seg ufattelig til å reise i morgen. Men jeg tror ikke jeg klarer å sende henne bort. Jeg ligger i senga og gråter fordi jeg er lei meg. Tanken på å skilles fra henne ødelegger meg, selv om jeg vet hun kommer til å ha det kjempegøy der. Her kommer hun bare til å kjede seg, alle venninnene er på ferie og jeg skal jobbe 2 uker til før jeg tar ferie. Jeg vil hente hun inn i senga mi og bare klemme og kose med henne.

 

Hvorfor i alle dager sliter jeg sånn med å reise fra datteren min?? Har da aldri vært SÅ ille før!

 

Anonymous poster hash: c8431...0a6

[Anonym bruker]

For Guds skyld send jenta avgårde! Hun ønsker å dra. Ikke gjør deg så avhengig av henne at du begrenser henne. Vil faktisk si at dette ikke er normalt. Hvordan skal det gå i tenårene når hun vil være med venner. Skal hun få dårlig samvittighet, å være med deg i steden.

 

Anonymous poster hash: 94b48...7ea

[Virginia.]

Barna dine er ikke der for å dekke dine behov, det er du som skal se og dekke deres.

Det er noe som heter "Gi dine barn røtter og vinger".

 

I dette tilfelle må du kjempe litt mot dine egne følelser for at datteren din skal få brukt vingene sine .

Lykke til, og gjør det rette!

[Anonym bruker]

Høres ut som dere har et usunt forhold. Du er altfor avhengig av jenta di.

 

Anonymous poster hash: 05862...62f

[Sint naken biltyv]

Stakkars barn! Ikke vær en egoist, er du det er du en dårlig mor.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg litt igjen. Er enslig mor til 2 barn, kan gå 6 mnd uten noe barnefri. Og derfor sliter jeg litt da de er borte. Og føler det nesten er greiere å bare ha de hjemme. Men de blir eldre, og kommer til å være mer og mer borte. Jeg skal lære de å være selvstendige mennesker. Så jeg må bare la de reise, og jeg viser ikke at jeg synes det er trist. For de skal ikke ha dårlig samvittighet for å reise fra meg. De er borte en uke nå, og selv om jeg føler meg litt lost. Så er det best, jeg jobber mye denne uken. Så de har det mye bedre borte.

Anonymous poster hash: f0196...d5c

[Gjest Hercule Poirot]

Nei, dette er ikke normalt, men ikke helt uvanlig heller. Men du må ikke vise dette til barnet, barnet ditt skal ikke ha dårlig samvittighet for å reise på en ferie hun/han har gledet seg til.

[Firekids]

Svært unormalt. Sett jentas behov før dine egne.

[Anonym bruker]

Hvis hun gleder seg og er lovet tur dit så må du la henne dra. Du kan jo heller ta deg en tur og være sammen med henne en dag midt i uka hvis du synes det er lenge, men ikke gi henne dårlig samvittighet for å være borte.

 

Anonymous poster hash: 4c7c1...880

[Anonym bruker]

Det her høres utrolig sykt ut.

Håper ikke du ødelegger jenta med dette.

Sett slikt hos en kusine, enden på visa var at datteren kuttet all kontakt når hun ble voksen. Mora var sykt knyttet til henne.

 

Anonymous poster hash: 19e9a...39c

[Anonym bruker]

Synes ikke det høres så unormalt ut jeg, en uke er lenge. Jeg har ikke vært borte fra mitt barn så lenge om gangen, men han har vært med besteforeldrene opp til 4 dager om gangen. Da kan jeg gjerne ha de samme tankene på forhånd som du har, men leverer ham likevel, og når han først har dratt så går det helt fint. Og han koser seg selvsagt.

 

Så jeg vil si tankene og følelsene dine er normale, men det er viktig at du ikke lar dem styre dere.

 

Anonymous poster hash: d66e1...c02