Ustabil personlighet..?

[Anonym bruker]

NB: til de som lurer: ja, jeg har skrevet her før om dette, men nå tilspisser situasjonen seg og jeg orker ikke snakke med folk rundt meg om dette - men ønsker nøytrale råd og innspill.

 

Min kjæreste har hatt perioder hvor han ikke har gitt lyd fra seg på mange dager. Han har selv unnskyldt seg for dette i ettertid og sagt han er klar over at det påfører meg smerte. Vi har snakket om det og jeg har prøvd å være forståelsesfull men sagt i fra at det er tungt for meg. 

 

Fram til nå har jeg alltid kontaktet han når dette har skjedd (vi har vært sammen ca ett år - det har skjedd kanskje tre ganger). Nå har det skjedd igjen og denne gangen har jeg ikke gitt lyd fra meg. Vi skiltes tirsdag kveld - han sa han skulle komme torsdag eller fredag men jeg har ikke hørt noe.

 

Jeg tror ikke det er meg som er problemet - jeg har en god følelse når vi er sammen. Jeg lurer på om det er han som har en eller annen personlighetsforstyrrelse.

 

Hans bakgrunn: bror med rusproblemer i ungdommen, broren tok selvmord når han var 20 (kjæresten min var da tolv). Mye hasjrøyking i ungdommen. Fikk barn når han var 21, kona var utro og forlot han med en annen jente da de var rundt 26. Hadde en periode med "utagerende" festing hvor han prøvde seg på litt av hvert i perioden som fulgte. Fikk seg samboer og to nye barn - hun fikk han på bena igjen. Etter ca fem år forlot han henne av diverse grunner og traff meg etter ett år. 

 

Han er en rolig person, i perioder vanskelig å få kontakt med - dvs jeg prater på og han svarer litt fraværende. Men for det meste er han morsom og omtenksom og hyggelig å være med - jeg tør si at vi har det veldig fint sammen. 

 

Nå har jeg selvfølgelig lyst til å skrive til han å si enten:

 

1: dette funker ikke mer - prat med meg eller glem det (om ikke akkurat slik ordlegging så omtrent)

2: late som ingenting og høre om han kommer en tur i kveld

3: eller ikke skrive noenting og ser hvor dette bærer hen

 

Altså...han virker noe ustabil - men sånn generelt i livet hans så er han stabil i forhold til jobb. Han har ikke mange venner men de han har virker som han har et greit forhold til. Vet han sliter på jobben for sjefen er en idiot - han hadde en kollega som nylig byttet jobb og som fikk mange av de fordelene han drømmer om (alt dette fikk han vite på mandag kveld, så jeg lurer på om det er etterdønninger av å føle seg låst i jobben og at det tærer på han) 

 

Hva kan være "galt" med en sånn mann? Noen som kjenner igjen symptomene? Har vært inne å googlet både borderline og ustabil personlighet men får meg ikke til å tro at det er så ille.

 

I så fall - tenk om han sliter med slike ting og ikke klarer å åpne seg om det men lukker seg inne i stedet. Altså - jeg ønsker ikke rollen som hobbypsykolog men jeg er veldig klar for å være en god støtte om han ønsker å komme seg ut av dette....

 

Noen som har noen råd - jeg er på vei ut av forholdet i full fart fordi hodet mitt (og hjertet mitt) ikke gidder dette - men jeg har et lite håp igjen som jeg foreløpig klamrer meg fast i. For what it's worth...

Anonymous poster hash: 5b33a...1a8

[Anonym bruker]

dytter litt - kjenner at jeg har behov for noe innspill, er stuck

Anonymous poster hash: 5b33a...1a8

[Anonym bruker]

Skjønner ikke at du gidder kaste bort livet ditt på en drittsekk som du bare har kjent ett år.

Ta heller tak i deg selv og hvorfor du lar deg tråkke på.

 

Anonymous poster hash: 81196...b78

[Anonym bruker]

Skjønner ikke at du gidder kaste bort livet ditt på en drittsekk som du bare har kjent ett år.

Ta heller tak i deg selv og hvorfor du lar deg tråkke på.

 

Anonymous poster hash: 81196...b78

HI

Det er vel omtrent det jeg driver og tenker på i disse dager. Klarer bare ikke å tro at han tråkker på meg. Virkelig?? Er det det han gjør??

 

....ja det er jo det på en måte. Faen heller....har investert sååå mye i dette forholdet, dritt å la alt gå på en-to-tre

 

Anonymous poster hash: 5b33a...1a8

[Anonym bruker]

 

Skjønner ikke at du gidder kaste bort livet ditt på en drittsekk som du bare har kjent ett år.

Ta heller tak i deg selv og hvorfor du lar deg tråkke på.

 

Anonymous poster hash: 81196...b78

HI

Det er vel omtrent det jeg driver og tenker på i disse dager. Klarer bare ikke å tro at han tråkker på meg. Virkelig?? Er det det han gjør??

 

....ja det er jo det på en måte. Faen heller....har investert sååå mye i dette forholdet, dritt å la alt gå på en-to-tre

 

Anonymous poster hash: 5b33a...1a8

 

 

Det ser jo ikke ut som du får så mye igjen for disse investeringene... Er det da lurt å investere resten på samme sted...?

 

Anonymous poster hash: 4d52d...5c9

[umuligejulie]

Uff, det høres unektelig ut som om du bruker mer energi på forholdet deres enn han gjør. Uansett hva han har opplevd i barndom så er det ingen unnskyldning for å behandle deg slik. Du fortjener bedre enn dette.

[Anonym bruker]

Uff, det høres unektelig ut som om du bruker mer energi på forholdet deres enn han gjør. Uansett hva han har opplevd i barndom så er det ingen unnskyldning for å behandle deg slik. Du fortjener bedre enn dette.

Hi

Isj ja....dette er ikke noe hyggelig. Det hadde vært helt greit om han hadde sagt fra på forhånd. Altså - jeg har også behov for min alenetid så jeg ser den. Men det er noe med det å gi beskjed, og ikke la den andre bare råtne på vent...hehe.

 

Jeg merker at jeg holder tilbake tristheten, men dette er skikkelig vondt. Jeg tror jeg vet hvorfor han gjør dette, og er redd for at det ikke har med meg å gjøre men med avstandsforholdet vårt som tærer på han da det kommer til å være slik en god stund. Så jeg regner med at han har det like vondt egentlig...

 

Eller så er det noe annet, men jeg tror ikke det. Dette er skikkelig dritt.

 

Jeg tror jeg har bestemt meg for å ikke skrive til han. Om en uke drar jeg på ferie med mine barn og da får jeg meg en god pause bort fra dette. Det som kommer til å bli det verste er å ta avgjørelsen om at det er slutt....for tiden er vi jo på vent hvor ingen av oss trenger å gjøre eller si noe som helst. 

 

Anonymous poster hash: 5b33a...1a8

[Graciegirl]

Rus kan ha mange uheldige bivirkninger over tid. Både hasj og (særlig) sterkere saker. Jobber i Kriminalomsorgen og ser hvordan rus virkelig kan ødelegge liv.

Kan jo være mange årsaker til hans oppførsel.

Som du selv sier, du er kjæresten og ikke psykologen. Sett grenser og overlat eventuell behandling til fagfolk. Lykke til!

[Anonym bruker]

Min første tanke er at du burde gå fra han! Han har en belastet fortid og han melder seg ut innimellom uten en åpenbar grunn. Jeg tviler desvrre på at det kommer til å bedre seg og med mindre du kan akseptere det så tror jeg ikke det går. Jeg sier det fordi jeg har prøvd noe lignende selv, jeg brukte flere år på å finne ut hva jeg kunne akseptere og ikke, prøvde og prøvde, men neida det gikk ikke. I ettertid føler jeg at jeg har kastet bort flere år av livet mitt på ingenting.. Men det er nå min mening.

Anonymous poster hash: ea49f...037

[Anonym bruker]

Jeg har som leveregel å ikke bli sammen med en mann som må 'jobbes med' for at det skal funke. Tar ikke sjansen. Gidder ikke bruke livet mitt på å analysere/hjelpe noen med issues av slik sort.

 

Ser du for deg denne mannen som far til dine barn eller en du blir gammel sammen med?

 

Anonymous poster hash: ae5c9...8be

[Anonym bruker]

 

Min første tanke er at du burde gå fra han! Han har en belastet fortid og han melder seg ut innimellom uten en åpenbar grunn. Jeg tviler desvrre på at det kommer til å bedre seg og med mindre du kan akseptere det så tror jeg ikke det går. Jeg sier det fordi jeg har prøvd noe lignende selv, jeg brukte flere år på å finne ut hva jeg kunne akseptere og ikke, prøvde og prøvde, men neida det gikk ikke. I ettertid føler jeg at jeg har kastet bort flere år av livet mitt på ingenting.. Men det er nå min mening.

 

Anonymous poster hash: ea49f...037

 

Hi

Ja, det er jo min tanke og. Men jeg er ganske uavhengig av meg og har et fint liv utenom han. Han gjorde det finere, det er helt sikkert, men han er ikke grunnen til min lykke. Derfor hever jeg nå hodet og går videre med eller uten han. Om han kommer tilbake så er det fint, men da har han mye å svare for. Kommer han ikke så er det greit, for da tror jeg han mister mer enn jeg gjør.

 

Anonymous poster hash: 5b33a...1a8

[Anonym bruker]

Høres ut som at han mener det er andre det er noe galt med/ andre sin feil at han har problemer. Var gift med en sånn.. Ikke bra. Snart er det du som er grunnen til hans problemer. Hvordan er relasjonene hans til familien? Se etter hvordan han løser relasjonelle problemer..

 

Anonymous poster hash: ae5c9...8be

[Anonym bruker]

Du kan ikke hjelpe noen som ikke vil ha hjelp... Han må komme dit selv at han vil ha hjelp, der er ikke han. Kanskje han kommer dit når oppførselen hans får konsekvenser, noe det ikke gjør så lenge du holder ut med det... Jeg hadde nok valgt å la han gå.

 

Anonymous poster hash: 0d67f...8be

[Anonym bruker]

HI

Takk for alle svar. Jeg har det skikkelig vondt akkurat nå. Og så er jeg skikkelig sint. På han. Men det hjelper jo ingen, i hvert fall ikke meg. 

 

Jeg vet jeg var skikkelig fraværende selv da vi skiltes sist fordi jeg trodde at han skulle bli hos meg den kvelden, men så valgte han å dra hjem, uten annen grunn. Så jeg ble skuffet og var ganske taus i bilen hjemover. 

 

Han syntes sikkert det var kjipt av meg også - å bli sånn. 

 

Aaargh....jævla vanskelig med slike avstandsforhold!!!

Anonymous poster hash: 5b33a...1a8

[Virginia.]

Det høres ikke ut som om det er noe galt med ham. Han høres ut som en ganske normal mann som er introvert og dermed har behov for mer personlig rom enn deg. Dere er nok bare ulike, men du får selv se om det er noe du ksn leve med .

[Anonym bruker]

1. Du må godta at sånn er han bare og la det ligge.

2. En siste sjanse (du har gitt han nok sjanser egentlig). Du bryter da kontakten uten noen forklaring hvis dette skjer igjen.

3. En mann forandrer seg ikke fordi ei dame krever dette og det må du innse.

4. En mann som må jobbes med er ikke liv laga i et forhold.

 

Du bruker mye tid og følelser på dette, noe du ikke burde gjøre.

 

Jeg har godtatt at min mann ikke er i stand til å planlegge og heller ikke klarer å gjennomføre planer som går på tid.

Så her skjer det meste på sparket trur mannen. Jeg planlegger i smug og informerer han en time før det skjer.

Dette fungerer for oss, men jeg var som deg da min mann var lik på visse områder.

Jeg bestemte meg en dag for å ignorere det og leve livet mitt uavhengig av ham og de skuffelsene som kom.

Nå etter ti år som gift så angrer jeg ikke på at jeg klarte å bite det i meg.

 

Men du må bestemme deg og slutte å gi sjanse på sjanse. Du blir ikke tatt seriøs da han veit du kommer med tommet trusler.

 

Blir som med barn. En tom trussel er nok til at de skjønner at ingenting skjer.

 

Anonymous poster hash: 05428...7cd

[Anonym bruker]

Er du sikker på at han ikke røyker fortsatt? Det ville i så fall være en veldig god forklaring på hvorfor han fader ut i perioder, virker fraværende når dere er sammen, vil reise hjem istedet for å sove over.

 

Anonymous poster hash: a6813...852

[Anonym bruker]

Hi

Introvert eller ikke, behov for tid alene. Det er helt greit. Han er introvert, det er jeg og. Vi fungerer ikke likt likevel. Det er helt greit. Jeg kan respektere at han har behov for denne tiden, det har jeg sagt til han. Men jeg trenger beskjed om det - det er jo helt utrolig at han skal vente at han plutselig blir borte i mange dager og ikke gir lyd fra seg og at jeg bare skal sitte å lure på om det denne gangen blir fire eller fem eller åtte dager før jeg hører noe igjen.

 

Det har med respekt for meg og min tid å gjøre. Når han dro på tirsdagen så sa han at han kom igjen torsdag eller fredag, og så kunne vi se om vi fant på noe i helgen. Da blir det helt uakseptabelt å ikke gi lyd fra seg etter det --- bare fordi han trenger å være alene.

 

Sist gang han trengte slik tid hadde han fullpakket program med kompiser hele uka mens jeg satt og lurte på hva som var på gang.

 

Det eneste jeg har krevd av han er å få vite at han trenger noen dager - så vet jeg. Det er uvitenheten som er verst.

Anonymous poster hash: 5b33a...1a8

[Virginia.]

 

Hi

Introvert eller ikke, behov for tid alene. Det er helt greit. Han er introvert, det er jeg og. Vi fungerer ikke likt likevel. Det er helt greit. Jeg kan respektere at han har behov for denne tiden, det har jeg sagt til han. Men jeg trenger beskjed om det - det er jo helt utrolig at han skal vente at han plutselig blir borte i mange dager og ikke gir lyd fra seg og at jeg bare skal sitte å lure på om det denne gangen blir fire eller fem eller åtte dager før jeg hører noe igjen.

 

Det har med respekt for meg og min tid å gjøre. Når han dro på tirsdagen så sa han at han kom igjen torsdag eller fredag, og så kunne vi se om vi fant på noe i helgen. Da blir det helt uakseptabelt å ikke gi lyd fra seg etter det --- bare fordi han trenger å være alene.

 

Sist gang han trengte slik tid hadde han fullpakket program med kompiser hele uka mens jeg satt og lurte på hva som var på gang.

 

Det eneste jeg har krevd av han er å få vite at han trenger noen dager - så vet jeg. Det er uvitenheten som er verst.

 

Anonymous poster hash: 5b33a...1a8

 

 

Hmm.

 

Hvis det er slik nesten hele tiden, så høres det ut som han tar det for gitt at du alltid vil være der, mens han kjører sitt eget løp.

Å gi hverandre litt rom og forståelse i blant er en ting, men slik hadde ikke jeg heller orket å ha det.

[Fandens Oldemor]

Jeg får si det samme som jeg sa til deg sist, det virker som om han driver med dop fortsatt. Og da vil alltid det komme først.

[Anonym bruker]

Han fremstår rett og slett umoden og bortskjemt... Hvordan er han med barna sine? Dette er jo ikke en ok oppførsel for en pappa. Jeg hadde brukt tiden min på noe annet. Virkelig.

 

Anonymous poster hash: ab3d0...bd7

[Anonym bruker]

Du skriver at han har barn. Hvordan følger han opp disse? Forsvinner han plutselig ut av livene deres også, uten å gi lyd fra seg?

 

Anonymous poster hash: bdef5...042

[Gjest Antarctica]

Spiller liten rolle om det er rus eller personlighetsforstyrrelse, du kan ikke kurere ham på avstand. Finn deg en som gir like mye som han tar!

[Anonym bruker]

Jeg får si det samme som jeg sa til deg sist, det virker som om han driver med dop fortsatt. Og da vil alltid det komme først.

Jeg tenker også at dette er rus.

 

 

Anonymous poster hash: 402d7...df3