2 åring, hører aldri etter, konsekvens?

[Anonym bruker]

2 år og 3 mnd. Han løper avgårde uten å se seg for, snur seg ikke om jeg roper.

 

Er vi på butikken løper han plutselig ut mens jeg står og betaler. Har gått ut av butikken uten å handle, har nektet han å være med osv. Men samme skjer neste gang.

 

Trenger tips til konsekvenser som fungerer i den alderen.

 

Anonymous poster hash: 8d63b...7c0

[Anonym bruker]

Sørg for at situasjonen ikke oppstår. Ikke begynner med konsekvenser på en så liten unge.

De er ikke i stand til å velge eller forstå det med konsekvenser. Vær bestemt og ikke gi valg.

Sitter han i handlevohna kan han ikke stikke av.

 

Anonymous poster hash: 984e7...d7a

[Anonym bruker]

Haha, lykke til med konsekvensplanen din!

 

Kjære deg, han er 2 år!!! Du må gjenta, gjenta og gjenta. Holde hånden, forklare at når han ikke hører etter må han sitte i vogna osv. Du kan straffe, eller gi konsekvens som det så moderne heter, men han kommer ikke til å skjønne sammenhengen.

Anonymous poster hash: 695fc...d1d

[Bustetroll]

At du orker å ha en 2'åring uten vogn med på butikken  
Sett han oppi handlevogna eller bruk vogn, så slipper du at ungen stikker av. 

Her har 2'åringen 2 valg når hun skal gå selv dersom det er på fortau og/eller biler i nærheten, eventuelt senrtrum eller plasser med mye mennesker.  Holde hånd, eller sitte i vogn. Det finnes ikke et 3. alternativ. 
Hvis vi er på butikken når det er lite mennesker der kan det hende hun får gå selv, men med en gang hun begynner å pille i hyller eller løpe av sted, er det rett i vogna. Om hun så hyler resten av handleturen får det bare være. Det har skjedd én gang men aldri igjen. 

[Anonym bruker]

Her er løsningen å spenne ham fast i en vogn.

Hvis ikke, må jeg løpe rundt etter 2 åringen, løfte ham vekk fra det han evt vil herje med i butikken, mens han hyler og skriker.

 

Konsekvenser er det noen 2 åringer som forstår, men så absolutt ikke min 2 åring. 

Anonymous poster hash: 0c186...f87

[*Miss Marple*]

Det eneste som nytter - på sikt - er å være konsekvent. Samme reaksjon på samme handling gir tilslutt resultater, hvor lang tid det tar avhenger av ungen.

 

Konsekvens for så små barn er nytteløst.

[Anonym bruker]

Sett han i handlevogna og gi han en skalk fra brødskjæremaskina.

 

Anonymous poster hash: 04451...540

[Anonym bruker]

Sett han i handlevogna og gi han en skalk fra brødskjæremaskina.

 

Anonymous poster hash: 04451...540

He he, samme her. I handlevogna eller vogna med en skalk. Han elsker de skalkene og er rolig under hele handleturen.

 

Anonymous poster hash: 9fee7...ffc

[Stridsmøy]

Min fikk skalk fra brødet vi kjøpte for å gofle på i handlevogna og vogna. Hvis vi ikke kjøpte brød, så var det flere smaksprøverbord på vår lokale matbutikk.

 

Da ungen var bikka 2 år fikk barnet trille egen liten handlevogn for barn. Og det var og er fortsatt veldig stas å trille på egen vogn.

 

Vi har vært nøye med å være konsekvente hele tida og vi må jo oppdra barnet i "handleoppførsel". Aldri fått lov til å rase avgårde på egenhånd, barnet må følge oss under handlerunden. Og vi inkluderer barnet i handlerunden ved å f.eks si "Nå skal vi finne brød".

 

Når barnet har tatt noe fra hylla som vi ikke skal ha den dagen, har vi sagt "Nei, legg den tilbake, vi skal ha en melk i stedet. Hjelp å finne melk". Og barnet legger det tilbake i hylla.

 

I kassekø fikk barnet beskjed hver gang at vi må vente på tur og ikke kræsje vogna i damen eller mannen foran oss. Så plutselig en dag stilte barnet seg fint i kassekøen og sa "Heihei" til den som satt i kassa.

 

Det samme har vi gjort i alle type butikker. Så barnet vårt har vært veldig grei å ha med å gjøre i butikker bestandig.

 

En gang i blant har det så klart vært trass, og da har vi vært klare på "Enten er du flink til å hjelpe med å handle ellers går vi rett ut i bilen". Da får vi svar "Ikke bilen, jeg hjelpe". Har avbrutt handling en gang ved at jeg gikk ut i bilen med barnet mens mannen handlet ferdig det vi trang på butikken. Har forløpig aldri trengt å gjøre det igjen.

[februarprins2013]

min er 2,5 år og blir sendt på rommet, er en helt annet gutt etterpå

[Anonym bruker]

min er 2,5 år og blir sendt på rommet, er en helt annet gutt etterpå

så dårlig oppdratt at han har eget rom på butikken?

 

Anonymous poster hash: 11f5b...da7

[Anonym bruker]

Jeg plukker opp min og setter henne i et hjørne (inn mot en fryser eller lignende), venter til hun ser på meg og forklarer hva hun skal gjøre.

 

Anonymous poster hash: 03606...0b1

[februarprins2013]

 

min er 2,5 år og blir sendt på rommet, er en helt annet gutt etterpå

så dårlig oppdratt at han har eget rom på butikken?

 

Anonymous poster hash: 11f5b...da7

 

 

haha läste visst bare överskriften

[Anonym bruker]

min er 2,5 år og blir sendt på rommet, er en helt annet gutt etterpå

Et barn på to år er altfor liten til å sendes på rommet som straff! Nå syns jeg ikke særlig om å bruke det som straff i det hele tatt, det er dumt om det stedet man skal sove og være trygg på skal bli assosiert med straff og vonde følelser, men om det nå absolutt må brukes til det bør ihvertfall barnet være eldre.

 

En toåring har dårlig utviklet konsekvensforståelse og glemmer fort hvorfor han må være på rommet. Han er heller ikke ulydig for å være slem, så å straffe med å være alene i et rom blir veldig feil og kan fort skape utrygge barn.

 

 

Anonymous poster hash: 695fc...d1d

[Urwa]

Min 2-åring må være oppi vogna ellers vimser han rundt i butikken og vil ha alt😅Men han er alt for liten til å forstå konsekvenser og timeout osv. Håper han er flinkere og skjønner mer når han er 3😊😊

[junimamma81]

Her hjelper han til og kjører egen handlevogn. Jeg må ha egen vogn for han er meget bestemt på hva som får komme i vogna hans eller ikke;-)

[Anonym bruker]

Å være konsekvent, konsekvent, konsekvent og konsekvent har fungert veldig bra her.

Som 2åring fant hun på utrolig mye rart, ville ikke, hørte ikke etter etc. Jeg kjørte en hard linje og var alltid konsekvent. Feks. en naturlig konsekvens av å ikke høre etter i butikken er at da må man dra fra butikken uten å handle ferdig. Etter noen ganger skjønte hun det.

Greie forklaringer, som ikke gir rom for forhandlinger og hjelp til å regulere følelsene når ting går over styr.

 

Nå er hun 5 år. Aldri blitt sendt på rommet eller i skammekroken (såkalt time-out) og er en veltilpasset 5åring som både hører etter, har god regulering på følelser og sinne og som gjør som hun skal, med noen mindre sidesprang /som man skal ha når man bare er 5 år)

Anonymous poster hash: 14b22...af5

[førskolelæreren]

Helt enig med mange her.

Barnet er for lite til velge. Eventuelt to valg - sitte i vogn eller holde i hånden.

Og da må du gjennomføre det du har sagt ellers nytter det ikke. Og barna blir ikke bedre med alderen - de må læres hvordan å oppføre seg blant annet på en butikk.