Jeg føler meg helt forferdelig

[Anonym bruker]

Jeg er 22 år og bosatt i Trondheim der jeg snart har bodd i ett år. Jeg jobber men er fortiden sykemeldt siden jeg rett og slett ikke makter å gå på jobb.. Jeg føler meg helt ødelagt. Gråter hele tiden og går med en konstant klump i magen. Jeg går til psykolog flere ganger i uken og har også vært innlagt på psykiatrisk avdeling. Alt som skjedde var at jeg fikk diagnose alvorlig depresjon og posttraumatisk-stresslidelse samt en resept på høyeste dose med remeron.. Disse har jeg nå spist i 3 måneder men føler egentlig ingen forskjell.

Jeg er også samboer med en mann som er 14 år eldre en meg. Han er utrolig snill og støttende, men han har en tendens til å ty til alkohol nesten hver dag. Han blir ikke aggressiv eller ufin men synes uansett dette tærer voldsomt på tålmodigheten. Han har også en sønn som han har skjemt bort til å bli ett udyr. Jeg takler ikke å ha sønnen i hus. Bare jeg tenker på neste pappahelg hos oss blir jeg så kvalm at jeg føler jeg må kaste opp. Sønnen er 15 og har faren totalt rundt lillefingeren. Jeg føler at jeg blir invadert i mitt eget hjem siden faren ikke har vett til å sette grenser. Jeg skulle gjærne ha flyttet men har ikke overskudd til noen ting. Ligger bare apatisk i senga og er flyktig suicidal. Jeg greier virkelig ikke mere snart... Har hatt det slikt i ett halvt år nå.. Er det noen som har erfaring om å komme seg videre? Setter utrolig stor pris på svar.

 

Anonymous poster hash: 9ad15...2e9

[Anonym bruker]

Du må iallefall bytte medisiner om ikke den du har nå har noe virkning etter så lang tid sammen med så intensiv terapi. Har du noen diagnose?

Anonymous poster hash: 2444a...921

[Anonym bruker]

Har du noen som kan hjelpe deg med flyttingen? Jeg har vært alvorlig deprimert selv, og det som funket for meg var å gjøre mye i starten. Hvis ikke ble jeg bare sittende hjemme med for mye tid til å tenke, og tankene ville meg ikke noe godt. Jeg vet så utrolig godt hvor tungt det er å komme I gang når man er helt nede, men jeg håper du klarer å hente frem litt energi til å komme deg ut av forholdet og finne på noe.

 

Du er bare 22 år, du har hele livet foran deg. Det er så mye godt her i livet. Bor I trondheim selv og trives veldig godt her. Har du vurdert å prøve meditasjon f.eks?

 

Anonymous poster hash: e59b6...ae0

[Anonym bruker]

oppsøk legevakten og fortell at du er suicidal, få et stabiliseringsopphold som gjør deg sterk nok til å kunne gjøre noen tiltak for å komme deg videre i livet. 

Anonymous poster hash: b1cbd...568

[Anonym bruker]

Snakk med nær familie og si du vil flytte, men ikke vet hvordan og at du trenger hjelp. Hadde noen i familien (eller gode venner for den saks skyld) sagt dette, hadde jeg kommet med flyttebil rimelig raskt

 

Anonymous poster hash: 84b5a...eac

[Anonym bruker]

Hvordan startet det hele da? Hva skjedde for 6 mnd siden? Du skal ikke godta at han drikker hver dag. Du skal lytte til magefølelsen din. Du trenger positivt miljø, avslappet miljø når du har det slik. Kan du flytte hjem en periode?

 

Anonymous poster hash: 8c2d0...7d7

[Gjest Kira]

Jeg må dessverre stenge tråden din ettersom det ikke er tillatt med selvmordstanker på vårt forum. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige.

 

Jeg oppfordrer deg heller til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsiden http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av.

 

Kira