Blir litt provosert av at alle vet bedre enn meg..

[Anonym bruker]

Jeg har vært singel i 3,5 år nå. Jeg er 35 år og har to lange forhold bak meg. Siste varte i 3 år og han var psyk og det har selvsagt preget meg, men jeg har truffet et par stk etter det, men det har vært noe med alle. De er utro mot damen sin og vil visst ha meg på si. Eller de bare gir inntrykk av at de er seriøse, men når de er lei er det over.

 

Så saken er det at jeg har ingen tro på at jeg kan finne en som passer til meg, og som jeg kan ha et seriøst og langvarig forhold med. Det er "greit, jeg har innfunnet meg med det, men alle sier at det finnes en mann der ute til meg, og at ikke alle menn er slik. Jeg vil ikke ha noen mann, jeg stoler ikke på dem, hvorfor har alle et behov for at jeg skal tenke annerledes? Jeg blir provosert av det, jeg har mine erfaringer og vil ikke krangle om dette med folk som har vært i eviglange og gode forhold. Fint for dem, men jeg tror ærlig talt at det ikke finnes en rett for alle. Og jeg tror det er det som provoserer dem..

 

Anonymous poster hash: 0053d...814

[Anonym bruker]

Dette er todel, tror jeg. Selvfølgelig kan du leve resten av livet som singel uten en mann om det er det du virkelig ønsker. Ikke alle finner en man ønsker å dele livet med. Og det er helt greit.

 

Men det du skriver er at "jeg stoler ikke på dem". Det du da gjør er at du generaliserer, at ingen menn er til å stole på. Det tror jeg du også vet ikke stemmer.

 

Og hvis du mener at noen menn kan stoles på, da står du igjen med to ting:

Enten har du tatt et valg om å leve uten en mann fordi du ikke ønsker en partner.

 

Eller så har du tatt et valg om å leve uten en mann fordi du er redd for å såres igjen. Og om det er dette siste som er tilfelle, da tror jeg du møter så mye "motstand" blant andre fordi de vet at du egentlig ønsker en å dele livet med, men at du pga. tidligere ubearbeidede følelser og opplevelser, velger å leve et liv som er anderledes enn det du innerst inne ønsker deg.

 

Hadde jeg vært deg så ville jeg ha gått til en terapeut for å bearbeide det du har opplevd tidligere. Ikke fordi du skal finne en ny mann nødvendigvis. Men for at du ikke skal la fortidens erfaringer få prege fremtidens valg. Om du etter å ha bearbeidet det du har opplevd likevel finner ut at du trives best som enslig, da er det jo helt greit. Men slik du skriver innlegget ditt så virker det som om du egentlig ønsker deg en livspartner, men har mistet troen pga. det du har erfart tidligere.

Hos en terapeut så kan du f.eks. også finne ut hva det er hos deg som gjør at du har valgt de mennene du har vært borti - hvis det er et mønster i det (trenger ikke være det).

Selv har jeg f.eks. funnet ut at selv om jeg har trodd at jeg har lært av tidligere forhold og derfor stod igjen like uforstående da det plutselig ble brudd, så er det noen likhetstrekk i de mennene jeg har valgt. De har vært ulike, og jeg har nærmet meg det riktige, men likevel så er det ting hos meg som har gjort at jeg ubevisst har valgt å overse tegn hos disse tegnene som jeg nå greier å se etter å ha blitt oppmerksom på det. Jeg har kommet dit at jeg er skeptisk, men likevel ikke vil la tidligere uheldige erfaringer få ødelegge for fremtiden. Og ender jeg med å ikke finne den rette likevel, så er det i hvert fall ikke fordi jeg ikke har jobbet med meg selv for å endre det som er mitt, og fordi jeg er redd for å bli såret. Så gjenstår det å se om han dukker opp.

 

Om den rette finnes for alle? Tja... jeg trodde det før. Nå har jeg kommet frem til at det kan være flere som er rette nok selv om de ikke er Den Rette

 

Anonymous poster hash: ba86b...965

[Anonym bruker]

Hvis du er så overbevist om at du ikke ønsker en mann å dele livet med, er det ikke bare å si det da? Si at det kan godt være det finnes en mann for alle, og det kan jo godt og vel stemme, all den tid vi er så mange mennesker som vi er på jorden. Det kan faktisk godt være at det er opptil flere gode matcher. Problemet er at man har ingen garanti for at man kan bli såret, samme hvor godt mannen passer. Skal man unngå å bli såret må man bestemme seg for å være alene. Jeg tror ikke vennene dine blir så provosert over at du ikke tror det finnes en rett mann for alle, de er nok mer lei seg på dine vegne, da det faktisk er ganske ok å ha en person å dele hverdagen sammen med og du tydeligvis har fraskrevet deg denne gleden.

 

Si at du trives best alene heretter,- samme hvor mange rette menn det finnes. Og ikke gidd å la deg provosere eller diskuter.

 

Anonymous poster hash: 25b7e...dea