Barnevernet på hjemme besøk

[Anonym bruker]

Barnevernet skal på hjemme besøk hos meg, jeg har en 2 mnd gammel baby!

 

Noen som har noen erfaringer med hjemme besøk fra barnevernet?

 

Anonymous poster hash: 94e74...67a

[Anonym bruker]

Huff, lykke til! Jeg har opplevd det. Det er vel fordi noen har meldt bekymring at de kommer? Om det ikke er grunn til bekymring, så håper jeg de ser det. Håper du har et ressurssterke nettverk rundt deg og babyen!

 

Anonymous poster hash: 47a8a...b19

[Anonym bruker]

Huff, lykke til! Jeg har opplevd det. Det er vel fordi noen har meldt bekymring at de kommer? Om det ikke er grunn til bekymring, så håper jeg de ser det. Håper du har et ressurssterke nettverk rundt deg og babyen!

 

Anonymous poster hash: 47a8a...b19

Kan du vær så snill å forklare nærmere hva skjer når de kommer? Og hvor lenge de eventuelt de blir? Og noe jeg burde ta hensyn til før de kommer?

 

 

Anonymous poster hash: 94e74...67a

[Anonym bruker]

Huff, lykke til! Jeg har opplevd det. Det er vel fordi noen har meldt bekymring at de kommer? Om det ikke er grunn til bekymring, så håper jeg de ser det. Håper du har et ressurssterke nettverk rundt deg og babyen!

 

Anonymous poster hash: 47a8a...b19

Burde jeg ha noen her fra familien min f.eks eller? Eller burde jeg bare være alene med babyen min?

 

Anonymous poster hash: 94e74...67a

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å si, siden jeg ikke vet hvorfor de kommer. De kommer sikkert til å stille deg noen spørsmål, se hvordan babyen har det ( fysisk og psykisk). De kommer antakelig også til å følge med på hvordan du er med han eller henne. Prøv å vær hyggelig, by på en kopp te eller noe. Eg du mutt og innesluttet og virker sur/ deppa, vil de få grunn til bekymring. Si gjerne at du gruer deg - deg gjorde jeg. Vår sak ble heldigvis henlagt til slutt.

 

Anonymous poster hash: 47a8a...b19

[Anonym bruker]

Usikker på om du bør ha med deg noen eller ikke.

 

Anonymous poster hash: 47a8a...b19

[Anonym bruker]

hvorfor kommer de?

 

når de var hos meg var det pga jeg hadde vært veldig deprimert og at det desverre hadde gått utover ungene i den fortand at de kom for sent på skolen, gikk med klær som hadde flekker osv.

jeg var på bedringens vei når bv be innblandet, og når de kom sørget jeg for å ha det greit (altså ryddig og rent.. ikke sterilt, men helt ok). De pratet med de eldste barna og så jo hvordan de var, de fikk se at jeg tok meg av de og at jeg oppdro de.

Det ble med det ene besøket da de ikke fant noe bekymringsverdig hos meg.

 

Anonymous poster hash: f546a...6bd

[Anonym bruker]

Når de var hos meg, etter mye hode stress så tok jeg det som et vanlig besøk. De kom for å se hvordan vi hadde det, hvordan det så ut hos oss. Har hørt at mange over strigler huset sånn at det er helt strøkent, det gadd ikke jeg. Spurte om Hu ville ha kaffe, Hu kikket seg rundt. Var godt fornøyd med å se at det bor barn her. Hun spurte om morgen rutiner, hvordan mat som ble laget, legge rutiner, hygiene, hvordan jeg oppfattet barna, om det var ting vi likte og gjøre sammen som familie, om det var ting jeg syntes er vanskelig om å være alene. Hun forklarte litt om hva som kommer til å skje de neste mnd. Alt i alt endte det veldig bra. Ikke noe bekymring, sak henlagt og jeg fikk et veldig godt forhold til damen.

 

Anonymous poster hash: 88679...d6b

[Anonym bruker]

Hvis bekymringer går på deg som mor, tilknytning til barnet o.l, så vil de nok observere og spørre en del. Hvis meldingen går ut på f.eks en ustabil barnefar, vil de nok bare snakke om han og hvordan du vil håndtere dette. 
Hos meg gikk bekymringen ut på barnefar. Jeg hadde kastet han ut før de kom på besøk, men var likevel kjempenervøs. Men de kom, satte seg i sofaen, snakket i 15 minutter så henla de saken der og da. 
Det var ingen som tittet rundt eller observerte.. 

 

Anonymous poster hash: cc9ae...2ab

[Anonym bruker]

Du bør ikke ha noen på besøk. Barnevernet vil se deg og barnet ditt i deres vante omgivelser, der dere slapper mer av. Hvis det er andre tilstede så får man ikke sett det naturlige samspillet mellom dere. Med mindre de har sagt noe annet, er det vanlig at ett hjemmebesøk tar en times tid. Du må ikke ha storrengjøring før de kommer, bare ha det så rent og ryddig du pleier å ha det når du får venner på besøk.

 

Hilsen barnevernsansatt

 

Anonymous poster hash: 97a5c...c3b

[Anonym bruker]

Ikke ha noen på besøk, bare vær deg selv, de kommer til å se på samholdet mellom deg og baby, observere om du ser babyens behov, om du oppfatter babyens signaler. Fokuser på deg selv og din baby, ikke på dem. Babyen din er viktigst og det er dét de vil se. Jeg har ikke hatt BV på besøk selv så jeg kan ikke fortelle om personlige erfaringer, men det er iallefall det de ser på

Anonymous poster hash: c90e7...860

[Anonym bruker]

Ha det ryddig og greit og stell deg selv, så du ser flidd ut. Og vær ærlig og åpen om du trenger hjelp til noe. Jeg har selv hatt barnevernet på hjemmebesøk, men da fordi jeg ba om hjelp selv. Jeg kan ikke huske at jeg forberedte meg noe spesielt, annet enn at jeg kokte kaffe og valgte og være ærlig og tørre å si ting som det var.

Anonymous poster hash: 9115c...129

[Anonym bruker]

Og husk blikkontakt, både mellom deg og barnet og til barnevernet. 

Anonymous poster hash: e881a...c3b

[Anonym bruker]

Jag syns det er dumt at noen gir deg råd på hva du skal gjøre eller oppføre deg mot babyen den timen barnevernet er der.

 

Barnevernet kommer for en grunn. Du må oppføre deg normalt i forhold til baby. For babyens del er det ikke bra om mor er ekstra obs og gjør ting hun ikke pleier kun denne timen.

 

Barnevernet kan sette inn tiltak og gi veiledning om de ser noe de ikke er fornøyd med. De tar ikke babyen fra deg, det er mange tiltak først.

 

Ha huset slik du pleier og oppfør deg slik du pleier.

 

Om huset til vanlig er et katastrofeområde så nytter det ikke å ha alt på stell kun fordi barnevernet kommer. (Jeg sier ikke dette gjelder deg). Det hjelper ikke barna som bor der å ha alt fint og flott en time.

 

Lykke til! Vær deg selv så går nok dette bra!

 

Anonymous poster hash: cb9e9...587

[Anonym bruker]

Jag syns det er dumt at noen gir deg råd på hva du skal gjøre eller oppføre deg mot babyen den timen barnevernet er der.

 

Barnevernet kommer for en grunn. Du må oppføre deg normalt i forhold til baby. For babyens del er det ikke bra om mor er ekstra obs og gjør ting hun ikke pleier kun denne timen.

 

Barnevernet kan sette inn tiltak og gi veiledning om de ser noe de ikke er fornøyd med. De tar ikke babyen fra deg, det er mange tiltak først.

 

Ha huset slik du pleier og oppfør deg slik du pleier.

 

Om huset til vanlig er et katastrofeområde så nytter det ikke å ha alt på stell kun fordi barnevernet kommer. (Jeg sier ikke dette gjelder deg). Det hjelper ikke barna som bor der å ha alt fint og flott en time.

 

Lykke til! Vær deg selv så går nok dette bra!

 

Anonymous poster hash: cb9e9...587

 

Veldig enig i dette!

 

Det blir så feil å gi hi råd for å gi bv best mulig inntrykk. Det er meldt inn bekymring av en grunn, og det er ingen som hjelper barnet ved å gi hi råd for å "lure" barnevernet sånn at de tror ting er bedre enn de er.

 

Vær åpen om utfordringer og tanker, de er der for å hjelpe barnet, i første omgang, og så for å hjelpe deg til å bli en bedre mor.

 

Anonymous poster hash: a61de...210

[Anonym bruker]

Jeg anbefaler å ha et familiemedlem tilstede som vitne om de skulle lage sak.

 

Du stiller dårlig hvis det blir ord mot ord.

 

 

 

Anonymous poster hash: ea170...1b4

[Anonym bruker]

Beste rådet som er: Vær deg selv, ikke ha andre der. Barnevernet kommer for å se hvordan dere bor, se samspillet mellom deg og barnet ditt, og bli kjent med dere på deres hjemmebane.

 

Alle andre råd bør glemmes, når BV kommer på hjemmebesøk, så er det jo ikke noe automatikk i at de tar ungen, det er nok i verste tilfeller, situasjoner hvor mor/far er voldelig mot barnet osv.

 

Som regel kommer de på besøk, sitter rolig og observerer deg og barnet og snakker med deg. Som regel kan det medføre at de vil gi tilbud om litt hjelp, det kan være de synes du trenger litt veiledning (noe som IKKE er ille, det er bare en betryggende hjelp) eller de tenker at du kanskje kan trenge avlastning med tiden. Kan hende de synes du bør ha noen du kan snakke med.. Alt etter hva rapporten de har på deg tilsier, sjeldent de tar ungen uten noe form for hjelp
 

Vi kom innenfor BV gjennom rapport fra barnehagen vår. Noe vi pr i dag er glade for, vi var nok det man kan kalle usikre foreldre, viste ikke hvilke grenser som var gode å sette, hva som ble noe for strengt, eller når vi ga for lett etter. BV snakket med oss på kontoret deres først, så på hjemmebesøk 2 ganger (en hvor vi var fullsatt familie, og en hvor det var meg og ungene, siden far i huset jobber en del borte) Så et siste møte hos de, hvor de fortalte at det ikke var noe store problemer i familien vår, men de ønsket å tilby oss et kurs, som kunne hjelpe oss å forstå barna våre bedre, og med det gi oss trygghet i de valgene vi tok ved grensesetting osv

Vi startet på COS-P rett før sommeren nå, og det gjør underverker for oss I starten var vi redd for BV, men pr i dag, er vi overlykkelige at de kom inn i bildet og hjalp oss med dette

 

Anonymous poster hash: db447...81e

[Anonym bruker]

 

Beste rådet som er: Vær deg selv, ikke ha andre der. Barnevernet kommer for å se hvordan dere bor, se samspillet mellom deg og barnet ditt, og bli kjent med dere på deres hjemmebane.

 

Alle andre råd bør glemmes, når BV kommer på hjemmebesøk, så er det jo ikke noe automatikk i at de tar ungen, det er nok i verste tilfeller, situasjoner hvor mor/far er voldelig mot barnet osv.

 

Som regel kommer de på besøk, sitter rolig og observerer deg og barnet og snakker med deg. Som regel kan det medføre at de vil gi tilbud om litt hjelp, det kan være de synes du trenger litt veiledning (noe som IKKE er ille, det er bare en betryggende hjelp) eller de tenker at du kanskje kan trenge avlastning med tiden. Kan hende de synes du bør ha noen du kan snakke med.. Alt etter hva rapporten de har på deg tilsier, sjeldent de tar ungen uten noe form for hjelp

 

Vi kom innenfor BV gjennom rapport fra barnehagen vår. Noe vi pr i dag er glade for, vi var nok det man kan kalle usikre foreldre, viste ikke hvilke grenser som var gode å sette, hva som ble noe for strengt, eller når vi ga for lett etter. BV snakket med oss på kontoret deres først, så på hjemmebesøk 2 ganger (en hvor vi var fullsatt familie, og en hvor det var meg og ungene, siden far i huset jobber en del borte) Så et siste møte hos de, hvor de fortalte at det ikke var noe store problemer i familien vår, men de ønsket å tilby oss et kurs, som kunne hjelpe oss å forstå barna våre bedre, og med det gi oss trygghet i de valgene vi tok ved grensesetting osv

Vi startet på COS-P rett før sommeren nå, og det gjør underverker for oss I starten var vi redd for BV, men pr i dag, er vi overlykkelige at de kom inn i bildet og hjalp oss med dette

 

 

 

Anonymous poster hash: db447...81e

Blir glad av å lese sånn som dette. Det er jo blant annet det barnevernet er der for. Sjelden jeg hører om foreldre som faktisk er glad for den hjelpen barnevernet yter.

 

Anonymous poster hash: ed095...ee8

[Anonym bruker]

 

Beste rådet som er: Vær deg selv, ikke ha andre der. Barnevernet kommer for å se hvordan dere bor, se samspillet mellom deg og barnet ditt, og bli kjent med dere på deres hjemmebane.

 

Alle andre råd bør glemmes, når BV kommer på hjemmebesøk, så er det jo ikke noe automatikk i at de tar ungen, det er nok i verste tilfeller, situasjoner hvor mor/far er voldelig mot barnet osv.

 

Som regel kommer de på besøk, sitter rolig og observerer deg og barnet og snakker med deg. Som regel kan det medføre at de vil gi tilbud om litt hjelp, det kan være de synes du trenger litt veiledning (noe som IKKE er ille, det er bare en betryggende hjelp) eller de tenker at du kanskje kan trenge avlastning med tiden. Kan hende de synes du bør ha noen du kan snakke med.. Alt etter hva rapporten de har på deg tilsier, sjeldent de tar ungen uten noe form for hjelp

 

Vi kom innenfor BV gjennom rapport fra barnehagen vår. Noe vi pr i dag er glade for, vi var nok det man kan kalle usikre foreldre, viste ikke hvilke grenser som var gode å sette, hva som ble noe for strengt, eller når vi ga for lett etter. BV snakket med oss på kontoret deres først, så på hjemmebesøk 2 ganger (en hvor vi var fullsatt familie, og en hvor det var meg og ungene, siden far i huset jobber en del borte) Så et siste møte hos de, hvor de fortalte at det ikke var noe store problemer i familien vår, men de ønsket å tilby oss et kurs, som kunne hjelpe oss å forstå barna våre bedre, og med det gi oss trygghet i de valgene vi tok ved grensesetting osv

Vi startet på COS-P rett før sommeren nå, og det gjør underverker for oss I starten var vi redd for BV, men pr i dag, er vi overlykkelige at de kom inn i bildet og hjalp oss med dette

 

 

 

Anonymous poster hash: db447...81e

Det var betryggende å høre 😀

 

Anonymous poster hash: 94e74...67a