Uenig om vi skal ha hund eller ikke

[Anonym bruker]

Samboeren min vil gjerne ha hund, jeg vil slettes ikke ha. Han hadde hund da vi ble sammen for 12 år siden. Den var helt ok, jeg hadde mest ansvar for den, siden jeg jobbet redusert stilling. Den døde i høst og siden da har samboeren min sagt han vil ha ny. Jeg har hverken lyst, tid eller overskudd til ny hund. Han sier han skal ta all jobben med hunden, men jeg vet det blir mest på meg siden jeg er mest hjemme. Vi har hatt noen heftige krangler rundt dette, og i sinne har jeg noen gang sagt at vil han ha hund må han flytte fra meg og barna (...men mener d ikke) Han på sin side sier jeg er egoistisk som ikke lar han få hund. Jeg har sagt til han utallige ganger at det å få hund er et familieprosjekt, som hele familien må være enige om og alle må gå inn for 100%!!...men det vil han ikke forstå...

Er det meg som er egoistisk?!?

 

Anonymous poster hash: 24009...a49

[Gustav Klitt]

Nei, enig med deg

[Anonym bruker]

Den som vil minst har mest makt, sånn er det bare. Du har rett til å si nei..

 

Anonymous poster hash: 28fbc...92b

[Stridsmøy]

Jeg som er hundemenneske mener at hvis det uenighet i om å skaffe hund, så la være. Det blir ikke noe kjekt samhold i familien når den ene voksne parten ikke vil og ikke har energi til ny hund. Å ha hund i en familie er et familieprosjekt, alle må være med på å dra lasset. Ellers blir det ganske ukoselig å ha hund.

[Tantrum]

Det å skaffe hund er ett fellesanligende, ett fellesprosjekt og noe som skal vare i 10-15 år. Det vil påvirke fritiden til alle, hverdagen til alle, huset til alle. Så ja, det er noe man skal være enig om. Det er aldri bare en part i ett forhold som har hund, det er hele familien. Og ansvaret er like stort for alle (og man vet hvem som blir sittende med jobben i det lange løp....).

 

Om du ikke vil ha hund (nå) så får han pent vente til du eventuelt blir klar en gang.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enig med at den som ikke vil har all makten, hadde jeg blitt stilt ovenfor et slikt ultimatum så hadde mannen min måtte pakke sakene sine veldig kjapt.

 

Anonymous poster hash: 1716e...009

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enig med at den som ikke vil har all makten, hadde jeg blitt stilt ovenfor et slikt ultimatum så hadde mannen min måtte pakke sakene sine veldig kjapt.Anonymous poster hash: 1716e...009

 

Men det er nå en gang sånn det er. Å ikke ville ha hund er jo negativt for alle hvis den som vil ha, trumfer igjennom sin vilje. Seriøse oppdrettere sier jo alle eksakt det samme, man skaffer ikke et nytt familiemedlem med mindre alle i husstanden er enig.

 

Vil du heller være singel og ha hund, er det jo en annen sak. Men du kan fortsatt ikke kreve at noen andre enn du selv skal bli hundeeier mot sin vilje.

 

Anonymous poster hash: 1f81b...218

[Anonym bruker]

Du visste at mannen din ville ha hund i livet sitt da du ble sammen med ham, så jeg synes ikke det er riktig å nekte det nå.

 

Men mannen må selvfølgelig ta sin del av det og mer til siden det er han som vil mest.

Anonymous poster hash: e9854...8a7

[Gjest Antarctica]

Du visste at mannen din ville ha hund i livet sitt da du ble sammen med ham, så jeg synes ikke det er riktig å nekte det nå. Men mannen må selvfølgelig ta sin del av det og mer til siden det er han som vil mest. Anonymous poster hash: e9854...8a7

Tull, dette erm jo snakk om en ny valp, ikke den eksisterende hunden som allerede var der.

Det er jo som å si "du visste at mannen din hadde barn i livet sitt da dere ble sammen, nå må dere få tre barn til siden han har ønsket barn hele veien"...

Endret 13. juli 2015 av Pashla&pashlingene

[Anonym bruker]

 

Du visste at mannen din ville ha hund i livet sitt da du ble sammen med ham, så jeg synes ikke det er riktig å nekte det nå. Men mannen må selvfølgelig ta sin del av det og mer til siden det er han som vil mest. Anonymous poster hash: e9854...8a7

Det er jo som å si "du visste at mannen din hadde barn i livet sitt da dere ble sammen, nå må dere få tre barn til siden han har ønsket det hele veien"...

 

 

Nei, ikke helt enig i det. Folk som har valgt et liv med hund har også valgt en livsstil. Velger man en partner med hund så går man også med på å dele den livsstilen.

 

 

 

Anonymous poster hash: e9854...8a7

[Gjest Antarctica]

 

 

Du visste at mannen din ville ha hund i livet sitt da du ble sammen med ham, så jeg synes ikke det er riktig å nekte det nå. Men mannen må selvfølgelig ta sin del av det og mer til siden det er han som vil mest. Anonymous poster hash: e9854...8a7

Det er jo som å si "du visste at mannen din hadde barn i livet sitt da dere ble sammen, nå må dere få tre barn til siden han har ønsket det hele veien"...

 Nei, ikke helt enig i det. Folk som har valgt et liv med hund har også valgt en livsstil. Velger man en partner med hund så går man også med på å dele den livsstilen.   Anonymous poster hash: e9854...8a7

Må man da også når man velger en partner med barn. Det er ikke det samme som å planlegge for flere.

Og hun har nå ellers sett at det var hun selv som måtte ta ansvar for hunden, selv om den kjente ham best. Det var m.a.o. lite "livsstil" han drev med...

[Anonym bruker]

Enig med deg.

Det er et familie prosjekt, og alle må være enige

 

Anonymous poster hash: 0d487...f17

[Anonym bruker]

Jeg syns synd i mannen din, hadde min partner "nektet" meg å ha katt hadde jeg blitt fryktelig lei meg og mistet noe som var svært viktig i mitt liv. Men for en ev hund sin del må alle være enig, så du bør "vinne" dette..

Anonymous poster hash: dbee5...40e

[Anonym bruker]

Jeg hadde hund da jeg og samboern flyttet sammen, hadde han tenkt på  hunden som noe nagativt burde han ikke flytte inn med meg synes nå jeg.. For jeg kommer nok alltid til å ha hund, og det er MIN hund..ikke hans. Vet om et par der han hadde katt men da dama kom flyttende måtte katten flytte ut av huset og kunne aller nødigst inn i gangen for å spise maten sin og ellers bo ute i garasjen. Sånne folk altså...

Anonymous poster hash: 1b38e...864