Hva synes du om meg?

[Anonym bruker]

Jeg er arbeidsledig og har 3 barn. Har aldri hatt fast jobb. Har mann med ujevn inntekt.

 

Vi leier hus og klarer ikke spare (nok) pga økonomi.

 

Jeg har utdannelse, har også tatt videreutdanning for å øke sjansen for å få jobb. Blir sansynligvis ringevikar fra høsten.

 

Jeg har bare gamle klær, ikke vært hos frisøren på kjempelenge.

 

Ungene har det de trenger, arvet eller kjøpt på tilbud. Også ferie pga snill familie.

 

Jeg er litt overvektig 25 kmi, for jeg trøstespiser på kveldene.

Av og til orker jeg ikke å rydde, og å stelle meg. Men tar meg sammen for ungene før det sklir helt ut.

 

Jeg fikk pengegave fra min mor, og måtte gå på badet for å grine, føler meg som en virkelig taper. Er 38 år og får hjelp fra mamma liksom.

 

 

Anonymous poster hash: d94e2...7e7

[Anonym bruker]

Tenker at dere har havnet helt skjevt ut og når dere er såpass opp i alder burde dere ta dere sammen. Å være nesten 40 år og leve slik kan neppe gjøre dere noe godt.

Skjønner at dere sikkert prøver så godt dere kan og at uforutsette ting kan skje, men håper dere klarer å endre situasjonen.

Anonymous poster hash: 87351...f8e

[Anonym bruker]

Jo, jeg føler vi har kommet skjevt ut. Jeg har alltid vært optimistisk og trodd at det skal ordne seg, men nå vet jeg ikke lenger. Vet ikke heller hva jeg skal gjør for å ta meg sammen..

Noen gode råd til meg?

 

Anonymous poster hash: d94e2...7e7

[Anonym bruker]

Jo, jeg føler vi har kommet skjevt ut. Jeg har alltid vært optimistisk og trodd at det skal ordne seg, men nå vet jeg ikke lenger. Vet ikke heller hva jeg skal gjør for å ta meg sammen..

Noen gode råd til meg?

 

Anonymous poster hash: d94e2...7e7

 

Dere bør sørge for å ha jobber med fast og stabil inntekt. Om du ikke får noe relevant så jobb med noe annet mens du søker.

At dere leier spiller ingen rolle. I andre land er det helt vanlig å eie. Men en liten sparekonto er likevel kjekt å ha.

 

Å stelle seg og å rydde / holde rent er et minimum av hygiene kan burde klare. Nå er jeg kanskje frekk, men er du deprimert eller noe slikt? Grunnen til at jeg spør er at mangel på personlig hygiene og husstell er ofte et av de første tegnene. Man lar ting forfalle. Kanskje du burde ta deg en tur til fastlegen?

 

Hvordan er det med barna oppi alt dette? Mat, aktiviteter, avlastning, sosialt etc.

 

Anonymous poster hash: 87351...f8e

[Anonym bruker]

Det er ingen som dømmer deg mer enn deg selv..

 

Jeg bryr meg katten om hvordan folk lever, hva klær de bærer eller utseende generelt. Det jeg dømmer er folk som lever over evne for å kjøpe den nyeste trenden og er ekstremt opptatt av hvordan de ser ut og der de voksnes uansvarlighet går utover barna. Eller de som får barn, og ikke gidder/orker å være sammen med de der helger og ferier blir sett på som stress og negativitet. Og da i tillegg produserer ekstra barn oppi et allerede kaos helt med viten og vilje fordi de ønsker et annet kjønn eller noe lignende. Da dømmer jeg nok litt.

 

Men du gjør det beste du kan med det dere har, og jobber med å få oppnådd de målene du setter deg. Bare pass på at mannen og drar lasset sammen med deg.

 

Lykke til, heier på deg!

 

 

Anonymous poster hash: f8db0...3b4

[Anonym bruker]

Jo jeg er vel egentlig litt deprimert til tuder, vet ikke akkurat om fastlegen kan gjøre noe med det akkurat.. Det er jo bunnet i situasjonen, og det kan jo ikke han gjøre noe med.

 

Jeg søker jobber og tar også vikariater som dukker opp. Tror jeg gjør en god jobb, og hvis jeg bare fikk sjansen til å få fast stilling, men det har ikke skjedd enda.

 

Ungene har det greit tror jeg, de har en veldig god bhg, går på fotball og vi bruker rimelige/gratis kulturtilbud i byen. De har venner og får nok og noenlunde variert mat.

 

Jeg tror så mye hadde løst seg dersom jeg fikk fast og minst 80% stilling. Da hadde økonomien blitt mye mer forutsigbar. Vi får jo betalt regningene, men noen ganger for seint. Jeg sparer det lille jeg kan og har ca 60 000 på bsu konto (!! Gamla..)

 

Uff, jeg må bare prøve og prøve og prøve å komme frem til intervju.. Er så frustrerende å bare få avslag på avslag, og er redd det lyyser desperat av meg så de rygger unna.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d94e2...7e7

[Anonym bruker]

Det er ingen som dømmer deg mer enn deg selv..

 

Jeg bryr meg katten om hvordan folk lever, hva klær de bærer eller utseende generelt. Det jeg dømmer er folk som lever over evne for å kjøpe den nyeste trenden og er ekstremt opptatt av hvordan de ser ut og der de voksnes uansvarlighet går utover barna. Eller de som får barn, og ikke gidder/orker å være sammen med de der helger og ferier blir sett på som stress og negativitet. Og da i tillegg produserer ekstra barn oppi et allerede kaos helt med viten og vilje fordi de ønsker et annet kjønn eller noe lignende. Da dømmer jeg nok litt.

 

Men du gjør det beste du kan med det dere har, og jobber med å få oppnådd de målene du setter deg. Bare pass på at mannen og drar lasset sammen med deg.

 

Lykke til, heier på deg!

 

 

Anonymous poster hash: f8db0...3b4

Takk :-) det var en deilig melding å lese.. Jeg kan heldigvis ikke krysse av på noen av de tingene du listet opp i allefall!

 

Anonymous poster hash: d94e2...7e7

[Anonym bruker]

Det første jeg ville tenkt: Sosialt tilfelle!

 

Anonymous poster hash: 3078f...2dd

[Fullrulle86]

Hvilken utdannelse har du? Kunne skolebenken vært et alternativ igjen? Hva med mannen? Hørtes utrolig slitsomt ut å leve sånn så jeg forstår godt at du ikke orker noe! MEN det viktigste er jo at alle er friske og at barna får mat og klær! Vet det høres litt bestemoraktig ut, men det er jo sant?!

[Anonym bruker]

Det første jeg ville tenkt: Sosialt tilfelle!

 

Anonymous poster hash: 3078f...2dd

Åh.. :-( det er virkelig ikke noe jeg har lyst at noen skal tenke om meg. Ikke at det burde være skamfullt, men det er det jo.

Jeg har aldri mottatt sosialstønad eller tilogmed dagpenger. Vi har alltid akkurat klart oss.

 

Anonymous poster hash: d94e2...7e7

[Anonym bruker]

Hvilken utdannelse har du? Kunne skolebenken vært et alternativ igjen? Hva med mannen? Hørtes utrolig slitsomt ut å leve sånn så jeg forstår godt at du ikke orker noe! MEN det viktigste er jo at alle er friske og at barna får mat og klær! Vet det høres litt bestemoraktig ut, men det er jo sant?!

Jo det er godt vi har nok til det mest grunnleggende.

Det er nok heller følelsen av at jeg ikke får gjordt noe av verdi som jeg strever litt med.

Jeg har 6 år på universitetsnivå, men "feil fag". Derfor tok jeg videreutdanning, men det har ikke resultert i jobb foreløpig.. Var ferdig i vår, så må vel være mer tolmodig..

 

Anonymous poster hash: d94e2...7e7