Nå må jeg gå....hvordan?

[Anonym bruker]

Etter å ha prøvd Alt i 2 år har jeg nå innsett at det kommer ikke til å bli bra og at jeg må gå hvis jeg(og barna) skal kunne bli lykkelige for fremtiden.

Problemet er at det er barn i bildet:(

Huslån, billån og hele den pakken og. Er svært knyttet til dette livet og denne mannen og sku for alt i verden ønske at det funket. Men etter at våres to uker på ferie bare har kranglet og mannen kalt meg det ene og andre, truet(engangstilfelle) med å banke meg til døde og truet med å forlate meg gjentatte ganger over filleting har det endelig begynt å synke inn at det er på tide å gå. Hvordan gjør jeg dette ? Hvordan holder jeg meg mest på bena og hvordan kan jeg tildels slippe den destruerende kjærlighetssorgen ?

 

Til de som skal si fvk, vi har vært der, opptil flere gang.. . .så ikke vits å skrive de.

 

Anonymous poster hash: cf3ed...c32

[Anonym bruker]

Det første du gjør er å finne et sted å bo. Derfra går det av sg selv. Fvk kan sikkert hjelpe i mekling om hvordan dere gjør dette best mulig for barna.

 

Anonymous poster hash: fefe4...ba8

[Anonym bruker]

Finn deg bosted, det økonomiske vil ordne seg. Ikke bekymre deg for det. Du vil kanskje ikke ha like god råd, men det ordner seg!!

 

Å ha kjærlighetssorg viser du er menneskelig.

Det vil bli til å leve med etterhvert.

 

Ingen skal trues...

 

Hvor ser du deg selv om to år? Hvor ønsker du å være om to år. Hvem vil du være?

 

 

Klem!

 

Anonymous poster hash: e6831...783

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna? Hvorfor truer han med brudd?

 

Anonymous poster hash: 6330c...fd5

[Anonym bruker]

Det du gjør er å gå på NAV hør med de om hva DU har krav på av stønader i forhold til inntekt. 

Så finner du en bolig, og forbreder barna godt før det blir flytting. 

Du kan ikke forutse hva slags følelserdu eller barna får eller reaksjoner. Det blir hardt og vanskelig. Sikkert mye sorg og tårer, kanskje sinne. Men det vil gå over. 

 

Har du familie og venner som kan hjelpe deg og avlaste deg sånn at du kan få litt tid alene innimellom til og bare være deg med sorg osv. Selvsagt viktig å være der for barna og de kommer til å holde deg oppe.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 9a992...e5f

[Anonym bruker]

Hjemmet vårt blir jeg sittende med uansett da jeg er den eneste som har gått inn med penger. Barna er 2,5 og 7 år gamle.

Han truer med å gå feks hvis han vil noe og ikke jeg, da må jeg velge...

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre nå... Er helt utslitt og ødelagt bare av tanken, hadde ikke trodd..eller, hadde så mye tro og håp for oss, men plutselig bare kom det over meg her nå etter å nåkk en gang ha blitt truet over filleting at dette kan jeg ikke fortsette å leve med.. Men hvordan?!? Hva ?!? Når ?!?

 

😔 hi

 

Anonymous poster hash: cf3ed...c32

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna, og hvordan ser du for deg omsorgsfordelingen? Dersom du skal ha hovedomsorg, setter du deg ned med mannen, og sier at dere ikke lenger kan være et par. Så får dere diskutere hvordan dere praktisk skal løse bosituasjon og dele felles aktiva. Dersom dere må selge boligen er det bare å gå igang med dette straks!

 

Det jo saktens meg naturlig at HAN flytter om du skal ha hovedomsorgen mener jeg, selv om du er den som går....det er jo HAN som  fremtvinger bruddet med sin oppførsel!

 

Ønsker deg såååå utrolig masse lykke til HI, har selv gått fra en mann og det er forj%$//$lig!!!! 

Anonymous poster hash: ffb92...651

[Anonym bruker]

Hjemmet vårt blir jeg sittende med uansett da jeg er den eneste som har gått inn med penger. Barna er 2,5 og 7 år gamle.

Han truer med å gå feks hvis han vil noe og ikke jeg, da må jeg velge...

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre nå... Er helt utslitt og ødelagt bare av tanken, hadde ikke trodd..eller, hadde så mye tro og håp for oss, men plutselig bare kom det over meg her nå etter å nåkk en gang ha blitt truet over filleting at dette kan jeg ikke fortsette å leve med.. Men hvordan?!? Hva ?!? Når ?!?

 

😔 hi

 

Anonymous poster hash: cf3ed...c32

Siden huset blir ditt, sier du at nå er det nok, han får en viss tid til å pakke tingene sine og dra. Når han oppfører seg sånn, kan du jo bare gjøre det veldig enkelt for han, at DU dumper HAN😊

 

Anonymous poster hash: 713fd...167

[Anonym bruker]

Flere med kloke ord? Hus, hjem og penger bekymrer jeg meg ikke så mye for...det er følelsesbiten som allerede river meg rett i to.

Hi

 

Anonymous poster hash: cf3ed...c32

[pitrijorg]

Det kommer til å være forferdelig og ille og ensom en liten stund. Å tanken å herregud hva har jeg gjort kommer til å treffe deg noen ganger. Men etter en bitte liten stund roer kroppen seg. Humøret stiger. Barna ser og skjønner at mamma er glad igjen og dere får en normal hverdag. Akkurat den overgangen når du merker den positive forandringen. Da er det plutselig vært den lille tiden da bruddet var en tung ting. Vært gjennom det selv. Man må slutte å kjøre hodet og bare gjøre det. Ting blir så mye bedre, så fort.

[Anonym bruker]

Hei hi!

 

Har innsett det samme. Jeg også etter to uker ferie og bare krangling! Og selvfølgelig masse før!! Men nå er det nok...

 

Han jeg er sammen med takler ikke min sykdom jeg fikk for noen år siden. Alt som står i hodet hans er sex! Avviste ham i dag, fordi jeg er skikkelig dårlig, da klikket han. Vet ikke hvordan det blir i morgen, da skulle vi reise på ferie. Tar vel barna med meg og reise alene uten ham tenker jeg. Det blir best for alle!

 

Annet vi krangler om er økonomi! Han vil helst brenne av 1000kr på leker til seg selv, mens vi snur på krona hver mnd! Vi har faktisk klart å spare litt av feriepengene til denne ferien. Det blir billig campingferie, men ungene gleder seg sånn!

 

Vi er uenig i barneoppdragelse. Eller han oppdrar ikke, han kommanderer de til å løpe rundt som noen stillegående roboter, bråker de eller ikke gjør som han sier, kjefter ham de huden full! Har stoppet han så mange ganger, og frykten for hva som kommer til å skje når han skal være alene ned de annenhver helg har stoppet meg fra å dra flere ganger, men nå kan vi vare ikke bo sammen med ham lenger! Kan jeg nekte han samvær? Det går jo ut over barna igjen, han er jo snill innimellom! Hva skal til for å få samvær med tilsyn? Ser også for meg at han kommer til å bruke barna mot meg. Kommer til å snakke dritt om meg til de tror alt er min feil! Er livredd for at han skal få de på "sin side" for at de helst vil velge å bo med ham når de er gamle nok, for så barnslig er han! Finnes ikke noe sånt som barnas beste i hodet hans, der er det kun ham selv det skal tas hensyn til!

 

Mitt problem bortsett fra dette med samvær, er økonomi, det praktiske i hver dagen siden jeg er student, hvem skal flytte for han gjør det ikke frivillig osv. Er redd jeg må slutte å studere! Har et år igjen, men får vel ta det senere, selv om jeg da hadde fått en jobb og kunne ha forsørget meg og barna uten hjelp fra NAV...

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Var godt å få det ut. Vet ikke hvilke venninner jeg kan stole på lenger. Alle tror han er så snill og grei og alle problemer er min feil, men de vet ikke at han kjefter, brøler, har slått meg mange ganger i fylla, osv...

 

Sette ble mye klaging fra min side... Men du er ikke alene! Lykke til, hi! Håper det ordner seg for deg!

 

Anonymous poster hash: 42e4a...160

[Anonym bruker]

Hi, når du kommer hjem så må du skaffe deg støtte rundt deg.

 

Kontakt krisesenteret for råd og veiledning, du trenger ikke flytte dit for å få hjelp derfra. En mann som truer med å slå deg til døde kommer med en alvorlig og ulovlig trussel som du må ta på alvor! Du kan ikke ta sjansen på å fortelle mannen at han må flytte uten at du har noen som er der for deg. Trenger du beskyttelse så må den være klar.

Du synes kanskje at jeg overdriver, men jeg gjør ikke det. Slike trusler som han kom med nå, de må du ta på alvor. For han truer deg fordi du skal gjøre som han vil, og å gå er ikke det han vil når han truer deg. Han truer deg for å skremme deg slik at du ikke tør å gå. Derfor må du ta det på alvor. Om barna ikke har deg, hvem har de da...?

Kontakt krisesenteret!

Trykk på ditt fylke i listen under kartet og du får opp krisesenter nær deg som du kan kontakte.

 

Ellers snakk med familie og/eller venner som kan hjelpe deg og støtte deg også.

Bestill deg en legetime slik at legen din også vet hva som skjer, og ev. kan hjelpe deg.

 

Bestill en time til fvk til mekling.

 

Omgi deg med personer som vil deg vel og som kan støtte deg i den vanskelige perioden. Mannen du savner og ev. vil sørge over, det er ikke den mannen som i dag driver med psykisk vold og truer med fysisk vold: Du sørger over den mannen du ikke har bodd sammen med på mange år - han eksisterer ikke lenger. Og det vil du se når du får litt avstand fra ham og støtte av de som vil deg vel.

 

Flott at du har innsett at du og barna må bort fra ham nå, Hi. Tenk på alt det praktiske, resten går av seg selv.

Anonymous poster hash: 56298...d64