Hvordan er det for deg (barn)

[Anonym bruker]

Du med småbarn.. Klarer de å aktivisere seg selv, eller må du som forelder være med på 100% av det barnet foretar seg? Kl er ikke syv engang i skrivende stund og jeg er allerede utslitt. Hatt toåringen hjemme noen dager og barnets behov for at jeg er med på alt har eskalert. Jeg forsøker å aktivisere ved å gå ut, eller finne på altiviteter innendørs, men jeg er så sliten det er ikke sånn "vi kan sitte ved siden av hverandre og tegne", men at ungen skal sitte på fanget og ikke gjøre noe som helst selv. Hvis jeg lager et måltid er det hyling HVER dag fordi 1: maten kommer ikke fort nok, 2: mamma ser på maten istedet for på ungen. Jeg forsøker å ignorere det, men hylingen er der fortsatt. Virker som hvis jeg gir lillefingeren, tas hele hånda, mtp oppmerksomhet. Når faren kommer hjem fra jobb, så er h*lvete igang, der oppmerksomhetskampen virkelig starter.. Han og jeg må FOR ALLD DEL IKKE ha noe med hverandre å gjøre. Forsøker å sette grenser og trosser selvsagt dette, men poenget er at det ender opp med hyling og amper stemning. Som sagt, toåring, hvordan fikse dette?...

 

Idag skal jeg ta med ungen ut på kjøpesenter/i byen, orker ikke være hjemme idag. Gi litt andre inntrykk.

 

Anonymous poster hash: d9945...aab

[Anonym bruker]

Må nok det ja. Minste er 15 mnd og henger i beina mine hele tiden. Hyler hvis hun ikke får oppmerksomhet. Hele dagen lang! I neste mnd er det bhg start, tror det blir bra for henne. 6 åringen er i seks årstrass og svarer meg frekt for tiden. Også hun krever en del oppmerksomhet... Sender over litt medfølelse

 

Anonymous poster hash: 85b5d...9d1

[Anonym bruker]

Må nok det ja. Minste er 15 mnd og henger i beina mine hele tiden. Hyler hvis hun ikke får oppmerksomhet. Hele dagen lang! I neste mnd er det bhg start, tror det blir bra for henne. 6 åringen er i seks årstrass og svarer meg frekt for tiden. Også hun krever en del oppmerksomhet... Sender over litt medfølelse Anonymous poster hash: 85b5d...9d1

Takk søren, får de trass hele tiden eller? Først toårstrass, så seksårstrass.

 

Anonymous poster hash: d9945...aab

[Anonym bruker]

 

Må nok det ja. Minste er 15 mnd og henger i beina mine hele tiden. Hyler hvis hun ikke får oppmerksomhet. Hele dagen lang! I neste mnd er det bhg start, tror det blir bra for henne. 6 åringen er i seks årstrass og svarer meg frekt for tiden. Også hun krever en del oppmerksomhet... Sender over litt medfølelse Anonymous poster hash: 85b5d...9d1

Takk søren, får de trass hele tiden eller? Først toårstrass, så seksårstrass.

 

Anonymous poster hash: d9945...aab

Her varte trass hos nr 1 fra 1,5-4 år..så hadde vi et opphold. Så ble hun 5 år og nå 6.. Jaja, de blir jo konfirmanter en gang er vel bare under et år til minste blir trassig igjen, ser jo tendenser nå!!

 

 

Anonymous poster hash: 85b5d...9d1

[Anonym bruker]

Her klarer heldigvis både treåringen og snart ettåringen å leke selv på gulvet, mens jeg gjør mitt. Har dager der både den ene og andre skal bæres og klenge. Regner med det blir en verre periode igjen snart😕

 

Sender medfølelse til de som trenger😂

 

Anonymous poster hash: de737...6e9

[junimamma81]

2 åringen vår trenger ikke å aktiviseres og jeg setter heller ikke han til bordet før maten er klar og da slipper han å vente. Må han vente så gjør heller ikke det nå.

[Anonym bruker]

Vår toåring vil også helst at vi skal være med å leke hele tiden, blir sint om hun må leke alene. Men synes det blir gradvis bedre. Går ikke fort, men nå kan hun holde på 5 min på egenhånd innimellom. Blir vel bedre etter hvert som hun blir større. Men du får full sympati fra meg! Det er slitsomt!

 

Anonymous poster hash: 05d29...727

[Anonym bruker]

Snakker du med barnet mens du lager mat? Altså at du har en kontakt og forteller hva du gjør f.eks, eller nå er det snart mat, vi må bare vente litt...blablabla. En form for oppmerksomhet, men ikke direkte ved øyekontakt eller fysisk nærhet. De barna som mestrer kunsten å vente klarer seg bedre i livet, så her er det bare å begynne å lære. Å utsette øyeblikkelige behov er en kunst.

 

Anonymous poster hash: 3640e...253

[Anonym bruker]

Min er fornøyd om hun får sitte i nærheten av meg og jeg bekrefter at det hun gjør er fint, gøy og spennende i ny og ne.

Lager jeg mat får hun sitte på gulvet med noen kjeler og vann og grise litt feks.

 

Anonymous poster hash: 0c977...cf3

[Anonym bruker]

Har fire barn fra 4 til 21, de har ALLTID lekt alene!!

 

 

(Uff, hørtes fælt ut! Jeg har altså invitert dem til perling, puslespill, tegning, høytlesing o.l., ofte Men de har alltid aktivisert seg selv!)

 

Anonymous poster hash: ade28...d50

[Roheryn]

Mi var sånn... frimerke fram til hun var et par-tre år. Men fra tre år og utover skjedde det noe, og hun ble kjempeflink til å leke alene. Hun vil fortsatt (7 år) helst være i nærheten av oss andre (leker aldri alene på rommet f.eks.), men det er ikke noe problem.

 

Når ting stod på som verst prøvde jeg å ta henne med på alle mine gjøremål (putte klær i vaskemaskina, vaske gulv, brette klær, rydde osv), og der hun ikke kunne bidra (f.eks. med middagslaging) fikk hun sitte i mei-tai på hofta og så prata vi sammen om hva jeg gjorde 😊 funka stort sett greit (men ja, man blir sliten!)