Hater ferie!!!

[Anonym bruker]

Det blir alltid krangling mellom samboeren min og barna, og mellom meg og han. Han tåler ikke glade barn som løper rundt inne (plasker ned ute), det kaller han bråk og kjefter på de! Han hiver de i seng så tidlig som mulig! Har en eller annen slags maktkamp med 7-åringen! Osv! Dette sier jeg selvfølgelig fra om, og da er den krangelen satt i gang!

 

Hadde gledet meg til disse ukene! Glade barn, null stress, kvalitetstid... Men det er bare kjefting og krangling! Skal på ferie neste uke, men vurderer å dra alene med barna! Han kommer vel til å kjefte seg gjennom denne turen også!

 

Anonymous poster hash: 62cf9...957

[Anonym bruker]

Dra alene! Av hensyn til barna, i grunn det eneste du har om du tenker deg om

 

Anonymous poster hash: 2874d...a7f

[Anonym bruker]

Dra alene! Av hensyn til barna, i grunn det eneste du har om du tenker deg om

 

Anonymous poster hash: 2874d...a7f

Han påstår det er barna sin feil at han kjefter, og st de aldri hører på meg fordi jeg er alt for snill. Da syns jeg det er veldig rart at når jeg er alene med de når han feks er på jobb, er de de snilleste barna du kan tenke deg! De gjør alt jeg spør de om! Feks å rydde bordet etter middagen går som en lek når ikke han er hjemme, og når han er hjemme kjefter han omtrent før de har fått sjangsen til å protestere, noe de alltid gjør når han ber de om noe for han spør ikke pent, han "kjefter" det frem! "Nå rydder dere bordet, ikke si i mot meg, dere skal alltid protestere, bare gjør som jeg sier nå med en gsng" kan han si i en sint tone. Selvfølgelig vil de ikke gjøre noe for han da! Jeg spør de om de kan gjøre det, og da gjør de det med et smil! Har prøvd å si det så mange ganger, men det ender med krangling fordi jeg tar feil! Brølape!!! Orker ikke dette mer! Men hva skal jeg gjøre? Har ikke råd til å gå enda! Må vente et år pga jobb!

 

Anonymous poster hash: 62cf9...957

[Anonym bruker]

Du må faktisk bare ha råd til å gå, det er barna dine det er snakk om. Han er ikke mye snill med de, kan du leve med det? Kan du leve med at han kjefter på DINE barn hele tiden, og ikke lar de få ha det noe gøy?? Tenk hva dette gjør med barna da, når de blir større vil se valget du tok: du valgte han, og valgte bort barna.

 

Ta deg sammen.

 

Anonymous poster hash: 8b380...998

[Anonym bruker]

Du må faktisk bare ha råd til å gå, det er barna dine det er snakk om. Han er ikke mye snill med de, kan du leve med det? Kan du leve med at han kjefter på DINE barn hele tiden, og ikke lar de få ha det noe gøy?? Tenk hva dette gjør med barna da, når de blir større vil se valget du tok: du valgte han, og valgte bort barna.

 

Ta deg sammen.

 

Anonymous poster hash: 8b380...998

Du har rett... Dette går ikke lenger!

 

Anonymous poster hash: 62cf9...957

[Anonym bruker]

 

Du må faktisk bare ha råd til å gå, det er barna dine det er snakk om. Han er ikke mye snill med de, kan du leve med det? Kan du leve med at han kjefter på DINE barn hele tiden, og ikke lar de få ha det noe gøy?? Tenk hva dette gjør med barna da, når de blir større vil se valget du tok: du valgte han, og valgte bort barna.

 

Ta deg sammen.

 

Anonymous poster hash: 8b380...998

Du har rett... Dette går ikke lenger!

 

Anonymous poster hash: 62cf9...957

Har ikke noe å si, men de er felles barn, ellers hadde jeg gått for lenge siden!

 

Men jeg er så redd for hvordan det skal gå når han har samvær! Skal han kjefte seg gjennom hele helga? For da må jo han gjøre alt, og da er det verst! 50/50 hadde vært helt krise!

 

Anonymous poster hash: 62cf9...957

[Anonym bruker]

Har du snakka skikkelig med han om det? Mannen min blir av alle sett på som super, flink med barn osv. Men han har også hatt litt sånne tendenser, spesielt i perioder der vi går tett opp i hverandre. Og jeg gikk i denne fella at jeg sa klart fra i situasjonen, og dermed ble det surt mellom meg og han også. Senere tok jeg det opp på en skikkelig måte, uten å kritisere han. Men som heller at både jeg og ungene følte at han hadde lite tålmodighet med oss, og at jeg skulle ønske at han ga oss litt mer å gå på. Og vips hadde jeg en mann som prøvde å gjøre noe med situasjonen.

 

Mener ikke å si at du ikke har prøvd før, men av og til kan det hjelpe å snakke om det en gang til.

Anonymous poster hash: c6369...949

[Anonym bruker]

 

Har du snakka skikkelig med han om det? Mannen min blir av alle sett på som super, flink med barn osv. Men han har også hatt litt sånne tendenser, spesielt i perioder der vi går tett opp i hverandre. Og jeg gikk i denne fella at jeg sa klart fra i situasjonen, og dermed ble det surt mellom meg og han også. Senere tok jeg det opp på en skikkelig måte, uten å kritisere han. Men som heller at både jeg og ungene følte at han hadde lite tålmodighet med oss, og at jeg skulle ønske at han ga oss litt mer å gå på. Og vips hadde jeg en mann som prøvde å gjøre noe med situasjonen.

 

Mener ikke å si at du ikke har prøvd før, men av og til kan det hjelpe å snakke om det en gang til.

 

Anonymous poster hash: c6369...949

Har snakka med ham ja... Har lovd bedring så mange ganger! Pakka kofferten til meg og ungene en kveld og skulle pakke i bilen og dra fra ham, og ham bønnfalt meg om å bli og han skulle slutte med brølinga si! Dette er 4 mnd siden nø, og det har ikke blitt noe bedre...

 

Anonymous poster hash: 62cf9...957

[Anonym bruker]

Har dere blitt enige om grenser for hva som er bråk og hva som er vanlig barnelek og latter? Har dere snakket om hvordan det føles for noen, uansett alder, å bli snakket til på den måten? Ta en ny prat og kom til enighet om hvordan dere vil ha det. Ønsker han litt mere ro bør han kanskje vurdere om han skal trekke seg unna før han eksploderer.

 

Anonymous poster hash: e4834...dd8

[Anonym bruker]

Been there done that. Pakket tingene og kom oss vekk fra terroristen. Har ikke angret et sekund!!

Anonymous poster hash: fc83a...632

[Anonym bruker]

 

Har du snakka skikkelig med han om det? Mannen min blir av alle sett på som super, flink med barn osv. Men han har også hatt litt sånne tendenser, spesielt i perioder der vi går tett opp i hverandre. Og jeg gikk i denne fella at jeg sa klart fra i situasjonen, og dermed ble det surt mellom meg og han også. Senere tok jeg det opp på en skikkelig måte, uten å kritisere han. Men som heller at både jeg og ungene følte at han hadde lite tålmodighet med oss, og at jeg skulle ønske at han ga oss litt mer å gå på. Og vips hadde jeg en mann som prøvde å gjøre noe med situasjonen.

Mener ikke å si at du ikke har prøvd før, men av og til kan det hjelpe å snakke om det en gang til.Anonymous poster hash: c6369...949

Har snakka med ham ja... Har lovd bedring så mange ganger! Pakka kofferten til meg og ungene en kveld og skulle pakke i bilen og dra fra ham, og ham bønnfalt meg om å bli og han skulle slutte med brølinga si! Dette er 4 mnd siden nø, og det har ikke blitt noe bedre...Anonymous poster hash: 62cf9...957

Du får minne ha på det, da. Og si at det ikke er rettferdig mot ungene, for det er ikke "feil" på dem, det er han selv som har kort lunte.

 

Anonymous poster hash: 7175b...eae

[Anonym bruker]

 

Har du snakka skikkelig med han om det? Mannen min blir av alle sett på som super, flink med barn osv. Men han har også hatt litt sånne tendenser, spesielt i perioder der vi går tett opp i hverandre. Og jeg gikk i denne fella at jeg sa klart fra i situasjonen, og dermed ble det surt mellom meg og han også. Senere tok jeg det opp på en skikkelig måte, uten å kritisere han. Men som heller at både jeg og ungene følte at han hadde lite tålmodighet med oss, og at jeg skulle ønske at han ga oss litt mer å gå på. Og vips hadde jeg en mann som prøvde å gjøre noe med situasjonen.

 

Mener ikke å si at du ikke har prøvd før, men av og til kan det hjelpe å snakke om det en gang til.

 

Anonymous poster hash: c6369...949

Har snakka med ham ja... Har lovd bedring så mange ganger! Pakka kofferten til meg og ungene en kveld og skulle pakke i bilen og dra fra ham, og ham bønnfalt meg om å bli og han skulle slutte med brølinga si! Dette er 4 mnd siden nø, og det har ikke blitt noe bedre...

 

Anonymous poster hash: 62cf9...957

 

 

Da burde du jo ha tatt tak i det for lenge siden, ikke latt det suse og gå i atter fire måneder.

 

Ikke rart så mange menn det fortelles om her inne fortsetter, for det at de ikke endrer seg får jo ikke følger for dem.

 

Familievernkontoret. Kanskje dere kan ta noe kurs eller får veiledning slik at mannen din kan forstå at han ødelegger barna sine på den måten han oppfører seg?

 

Anonymous poster hash: efddd...a2a

[Anonym bruker]

Det blir alltid krangling mellom samboeren min og barna, og mellom meg og han. Han tåler ikke glade barn som løper rundt inne (plasker ned ute), det kaller han bråk og kjefter på de! Han hiver de i seng så tidlig som mulig! Har en eller annen slags maktkamp med 7-åringen! Osv! Dette sier jeg selvfølgelig fra om, og da er den krangelen satt i gang!

 

Hadde gledet meg til disse ukene! Glade barn, null stress, kvalitetstid... Men det er bare kjefting og krangling! Skal på ferie neste uke, men vurderer å dra alene med barna! Han kommer vel til å kjefte seg gjennom denne turen også!

 

Anonymous poster hash: 62cf9...957

Jeg vet altfor godt hvordan du har det!

Heldigvis er ikke jeg og barnefaren sammen da,men ser når far har samvær at han har ingen tolmodighet med han!

Når småen tuller,tøyser,å ikke gir seg når far sier at han skal det så truer faren med å kaste isen småen har fått!

Småen blir jo hysterisk lei seg å gråter fordi han tror far gjennomfører det :S

Nå skal vi snart på ferie ilag alle tre å jeg gruer meg skikkelig!

Tre dager med sønnen sin kommer garantert til å bli for mye å far kommer til å ødelegge ferien nok engang med å kjefte og smelle for bagateller.

Hver gang småen ikke gjør som far sier så truer far med noe! Truer med å kaste lekene hans,gå fra han om han ikke kommer nå,at han ikke får gå i bursdag om han ikke rydder lekene sine osv.

Får helt vondt av sønnen min

 

Anonymous poster hash: 29150...573

[Anonym bruker]

Prøv de utrolige årene kurs/les boka eller snakk med helsesøster om det er no tilbud om hjelp til kommunikasjon. Kanskje deg er enklere for han om han lærere å gi de oppmerksomhet og han lærere å være tomografi med dem?

 

Anonymous poster hash: 5aecb...ce8

[Yellow Brick Road]

Glade barn som løper rundt inne, hadde ikke jeg klart heller.  Da hadde jeg også ønsket å få dem i seng så fort som mulig.  Så det får meg til å lure på om dere har blitt enige om regler for hva som er ok og hva som ikke er ok i forskjellige situasjoner.  Han sier at du er for snill, hva mener han med det?  Det kan jo fort bli uenighet om det om man ikke er enig om reglene.

 

Det er selvfølgelig ikke ok å drive å kjefte på ungene og ikke spørre pent når en vil at de skal gjøre noe, så det høres ut som om dere må ha dere en skikkelig prat, og da må du også være åpen for at du også kan gjøre ting annerledes.  Husk bare at en sånn samtale må taes når det er rolig og hyggelig, ikke midt oppe i en konfrontasjonsperiode.

 

Går ikke det, ville jeg ha prøvd familievernkontoret for å få hjelp og råd der.  Går ikke det, så kan det jo være nødvendig med hardere skyts.  

[Anonym bruker]

Altså. Her inne skal man visst dra fra mannen for alt. Prøv først. Foreslå veiledning og kurs. Det er ikke sikkert han er klar over at han er for streng. I rn stresset hverdag kan alle og en hver få nok om barna springer inne og hyler og skriker. Støtter ikke kjeftingen altså, men dette er ikke noe å gå for? Hvilke positive egenskaper har han da? Er han en god mann? God far ellers?

 

Anonymous poster hash: 325e3...3a1

[Anonym bruker]

Du må faktisk bare ha råd til å gå, det er barna dine det er snakk om. Han er ikke mye snill med de, kan du leve med det? Kan du leve med at han kjefter på DINE barn hele tiden, og ikke lar de få ha det noe gøy?? Tenk hva dette gjør med barna da, når de blir større vil se valget du tok: du valgte han, og valgte bort barna.

 

Ta deg sammen.

 

Anonymous poster hash: 8b380...998

Ja for det er kjempe lurt å overlate barna til en slik far ved samvær ALENE.

 

 

Anonymous poster hash: 44baa...ac7

[Mamma_til_2]

Du må jo snakke seriøst med han ikke ta en fin dulle prat, hjelper ikke det så speil han, Vær mot han slik han er mot barna!