Jeg blir gal!

[Anonym bruker]

Jeg (og mannen min) og treåringen er ikke på nett for tiden. Det har gått så langt at jeg ruer meg til å være sammen med henne, fordi jeg ikke lengre takler måten hun er på, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal lage et godt samspill mellom oss.

Vi aner rett og slett ikke hvordan vi skal takle denne "trassen" på riktig måte.

Så til det jeg lurer på: er det noen som har vært så fortvilt at de har søkt hjelp?

Tenker da feks hos helsestasjonen.

 

Det er ikke bare noen ting vi plages med, det er ALT. Mat, klær (velger mine kamper her, men trusa skal være på, og samme med buksa når det er 10 grader), dusjing og generelt hele dagen er fyllt med negativte ting. Når hun hører etter gir jeg så my ros som jeg bare kan. Det føles ut som jeg sitter med en tre år gammel jente - snart 13. Har ikke lyst til å si at jeg har et barn som er frekkt, men må bare kaste inn håndkleet og kalle meg en mor aom ikke klarer å takke verken trass eller oppdragelse..

 

Anonymous poster hash: 05fd1...c76

[Anonym bruker]

Beklager alle skrivefeil.

 

Anonymous poster hash: 05fd1...c76

[Anonym bruker]

Barnet tester deres grenser så det holder her! Det skal dere se på som en god ting, det betyr som oftest at barnet er trygg på dere og vet at dere elsker henne over alt uansett!

 

Det jeg gjør med mine barn er å være tydelig på at når det er kaldt skal de ha de og de klærne på, men de kan velge hvilke bukser av de dere har funnet, evt være med å finne klær kvelden før. Ting som dusj og tannpuss må barnet gjennom, men har latt de velge ut tannkrem, tannkost, dusjsåpe osv. De får selvfølgelig alternativer.

 

Dette fungerer på mine barn, er ikke sikkert det hjelper med andres barn. Kan være dere har prøvd det også?

 

De tester fortsatt, minstemann på 5 er vandt til å være minst og tester nå hvis mye han kan slippe unna med fordi han er minst! Han rydder ikke, erter storesøsken og er helt uskyldig når vi spør hva som har skjedd osv. Det er det vi sliter med nå! Alle aldrer har sine utfordringer;)

 

Lykke til! Bare vit at det er helt normalt, og faktisk en god ting, selv om dere sikkert ikke syns det akkurat nå!

 

Anonymous poster hash: 752db...426

[Anonym bruker]

Barnet tester deres grenser så det holder her! Det skal dere se på som en god ting, det betyr som oftest at barnet er trygg på dere og vet at dere elsker henne over alt uansett!

 

Det jeg gjør med mine barn er å være tydelig på at når det er kaldt skal de ha de og de klærne på, men de kan velge hvilke bukser av de dere har funnet, evt være med å finne klær kvelden før. Ting som dusj og tannpuss må barnet gjennom, men har latt de velge ut tannkrem, tannkost, dusjsåpe osv. De får selvfølgelig alternativer.

 

Dette fungerer på mine barn, er ikke sikkert det hjelper med andres barn. Kan være dere har prøvd det også?

 

De tester fortsatt, minstemann på 5 er vandt til å være minst og tester nå hvis mye han kan slippe unna med fordi han er minst! Han rydder ikke, erter storesøsken og er helt uskyldig når vi spør hva som har skjedd osv. Det er det vi sliter med nå! Alle aldrer har sine utfordringer;)

 

Lykke til! Bare vit at det er helt normalt, og faktisk en god ting, selv om dere sikkert ikke syns det akkurat nå!

 

Anonymous poster hash: 752db...426

Og jeg skjønner forresten veldig godt hvorfor du blir gal! ;D

 

Anonymous poster hash: 752db...426

[Anonym bruker]

Godt å høre at det er flere. Selv om det føles ut som om det er bare vi i hele verden som har det sånn...

Vi velger jo våre kamper. Men litt mat må spises, lue må man ha på, pusse tenner er en selvfølge. Om hun har på en gul genser, røde sokker og lilla bukse bryr jeg meg ikke om :-p

Selvfølgelig er det anledninger der hun skal pyntes litt, og det går overraskende bra.

Vi bare skjønner ikke helt hva vi driver med om dagen....

 

Anonymous poster hash: 05fd1...c76

[Mamma_til_2]

Barnet tester grenser og hun ser at du og mannen din blir helt forstyrret av det og da får hun en reaksjon, prøv og holde dere rolig selv om det koker i toppen, ikke synk ned til roping og det hjelper ikke om du og mannen blir irritert på hverandre ( noe som kan skje) det går over men du og mannen må snakke samme i kveld etter leggetid og bli enige om hvordan takle dette for blir dere stresset og kaver blir jenta værre.

Sett deg ned i hennes høyde forklar henne tydelig at du bestemmer at hun må ha på genser men hun kan få velge bukse eller skjørt etc!!

[Mamma_til_2]

Og ja det er en veldig god ting at hun tør utfordre dere begge slik for da er hun trygg på dere!

[Anonym bruker]

Ja, ta kontakt med helsestasjonen! Trass er helt vanlig men det er veldig godt å ha noen å sparre med når man er usikker på hvordan man skal takle det. Vår helsesøster er utrolig flink til å komme med tips og råd. Det finnes også foreldreveiledningskurs (f.eks ICDP som barnehager ofte arrangerer), hvor man blir kjent med nye verktøy for grensesetting. Vi benyttet alle muligheter for å lære å bli enda bedre foreldre, da to tette ble veldig overveldende for oss. Nå er minste på vei inn i trassalderen og vi føler oss godt rustet for det som vil møte oss. Lykke til!

Anonymous poster hash: b6d80...972

[Anonym bruker]

Fint å høre at dere sier at hun føler seg trygg på oss, derfor kan hun rase her hjemme. Likevel er det trist og slitsomt.

Savner slik hun var før, men samtidig skjønner jeg at dette er noe vi må gjennom, og komme godt ut av! :-)

I kveld skal jeg og mannen min sette oss ned sammen og snakke om hvordan vi skal reagere heretter. Jeg innrømmer glatt (men også flau) at jeg har ropt til henne. Det er også vondt, for alle.

Vi har også ei jente på 1 år.

 

Anonymous poster hash: 05fd1...c76

[Anonym bruker]

Og skal prøve å finne meg et "kurs" eller forhøre meg med helsestasjonen.

 

Anonymous poster hash: 05fd1...c76

[Anonym bruker]

Mitt beste tips er tålmodighet, og det kan være en dyd i denne alderen.

Har selv ei på 3år og hun er MEGET bestemt/sta og kan bli fryktelig sint. Jeg smiler litt inni meg, for hun er jammen meg søt når hun blir så sint. Tramper avgårde med DET blikket.

 

Hvis hun selv mener hun skal gå ut i sandaler når det pøsregner og jeg sier nei, fordi det regner da klikker hun. Da er jeg dum (det får hun ikke lov å si) så ræmer hun så høyt at hun ikke hører hva jeg prøver å forklare henne. Da kan jeg si: nei, vel. Hvis du ikke tar på deg støvlene så får du bli hjemme. Så kan jeg gå til døren med nøklene og hun kikker spørrende på meg som "mener du virkelig det?" Så spør jeg: vil du være med? Hun nikker og jeg spør om hun bil ta på støvlene selv eller om hun vil jeg skal hjelpe henne.

 

En annen "metode" som fungerer er å telle til 3. Eks, hun har kastet noe i gulvet og jeg har bedt henne ta det opp etter seg. Hun nekter og mener JEG skal gjøre det. Nei, det var du som kastet den, da får du plukke opp. Hun blir sint og sur. Jeg teller til tre, hvis du ikke har tatt det opp til da så kan du gå i gangen, en.... to... tingen er tatt opp. Flott, du klarte det

 

Anonymous poster hash: 19cdb...d9e