Dåp og skilte foreldre(besteforeldre)

[Anonym bruker]

Min mor og far hadde et stygt brudd for 10 år siden. Vanskelig å gå ut med detaljer uten at dette kan gjenkjennes. Men kort sagt handler det om psykisk mishandling, økonomisk svindel, trusler, alkoholisme og mye mer, som gjør at min mor idag begynner å gråte bare hun hører navnet hans. Jeg selv har også gjentatte ganger gjennom oppveksten blitt såret av min far, men min far er "nøkkelen" til hele hans familie som jeg er så inderlig glad i. Nå nærmer det ser dåpsplanlegging, og jeg er så innmari usikker på hvordan dette skal gjøres. Min far er min far uansett hva, og han er barnet mitt sin bestefar. Jeg kan ikke invitere hans familie, men ikke han. Jeg kan ikke la være å invitere min mor. Og jeg har ikke samvittighet til å invitere begge, da jeg vet hvor sårt dette er for min mor, og jeg ikke unner min far denne "gleden" av å se min mor etter alt han har gjort. 

 

Noen løsningsorienterte mennesker dere ute som har noen forslag til hvordan jeg kan gjennomføre dette? Hovedpoenget med dåpen er den religiøse delen, men en dåp uten "noe" etter kirkedelen syns jeg høres stusselig ut. Kan jeg kun invitere to faddere i dåpen, gjennomføre den kirkelige delen og holde det "hemmelig"? Eller? 

Anonymous poster hash: c8762...3c8

[Anonym bruker]

Dåp er det første. De neste årene vil det komme flere ting som vil "kreve" at de kan være i samme rom.

Jeg hadde planlagt en normal feiring og invitert alle. Det er gått 10 år. Om 15 år er det konfirmasjon- tror du barnet selv ønsker en slik feiring da også. Hva med bursdager? Om barnet ønsker bestemor og bestefar på samme tilstelning på skolen?

 

Anonymous poster hash: cc44d...cf3

[Mamma_til_2]

Inviter begge to og si til de begge at du håper de klarer og oppføre seg sivilisert det er dåpen til deres barnebarn!

[Anonym bruker]

Står litt i det samme, men her er bruddet ferskere (3 år) og handlet om utroskap. Alikevel et stygt brudd. Jeg deler de tilstelninger jeg kan (bursdag ol) men når det kommer til ting som dåp, konfirmasjon og andre "once in a lifetime" for barna, da forventer jeg faktisk at de kan oppføre seg som voksne mennesker et par timer for deres skyld.

 

Anonymous poster hash: a09fd...935

[nasse nøffen]

Mine foreldre skilte seg det året jeg konfirmerte meg. Da hadde mamma en fest med den familien, og pappa med sin... Jeg synes ikke det gjorde noe. De skyldte på at det var for mange folk, men i voksen alder forstår jeg hvorfor.

 

Så lenge det ikke er et nytt brudd dette her, så er de nå nødt til å bli voksne dine foreldre nå. Det er ikke ditt ansvar. Be begge parter, så får den som vil komme...

[Anonym bruker]

I en slik setting ville jeg nok bare invitert begge to, og så får det være opp til dem om de kommer eller ikke. Men plasser dem ihvertfall på hver sin ende av bordet.

 

Selv lot vi oss presse av en bitter svigermor (utroskap 12 år tidligere) og unnlot å invitere svigerfars nye kone, noe som resulterte i at svigerfar kun kom i kirken. I 15 år har jeg hatt elendig samvittighet for dette. Så da jenta ble konfirmert ba vi alle sammen. Det gikk over all forventning.

 

Anonymous poster hash: d804c...6af

[Stridsmøy]

Bursdag og jul og andre årlige sammenkomster er greit nok å dele opp. Men dåp, konfirmasjon og bryllup er hendelser som folk bør klare å sette sine konflikter til side og legge igjen utenfor dørstokken fordi i en dåp, konfirmasjon og bryllup er det ikke de som er i fokuset, det er ikke deres dag. Og uansett hvor ille konflikten er, så er det egoistisk å ødelegge dåpen til en uskyldig baby. Det er ikke babyen de er i konflikt med.

[Anonym bruker]

Jeg ville ha droppet å invitere faren min hvis han hadde gjort noe sånt mot mamma. Hadde invitert hans familie likevel, og gitt blaffen i at man ikke "kan" gjøre det sånn.

 

Men når jeg sier dette så tar jeg utgangspunkt i min egen far og hvordan han er. Han er ingen bestefar for barnet mitt i praksis, kun biologisk. Når de treffes hender det han hilser på barnet ved å kaste ham opp i lufta (noe barnet mitt hater og han har fått beskjed om å slutte med gjentatte ganger), for deretter å ignorere ham resten av besøket. Han gir ham aldri noe, tar ham aldri med på noe, gjør aldri noe sammen med ham, passer ham aldri osv. Hvis barnet henvender seg til ham, så bare hysjer ham på ham og fortsetter samtalen med de voksne. Så det ville ikke vært noe tap for barnet å droppe ham.

Anonymous poster hash: 370a7...14c

[Anonym bruker]

Hadde min mor blitt mishandlet av min far hadde jeg selvfølgelig ikke invitert han på noe som helst. Uansett om det var 2 eller 20 år siden det skjedde.

 

Anonymous poster hash: ff1a2...fa1

[Anonym bruker]

På en sånn dag hadd jeg invitert begge. De trenger jo ikke snakke sammen engang, bare oppholde seg i  samme rom. Hadde også gitt beskjed om at hvis noen ikke oppførte seg, så er de strøket av listen for fremtidige tilstelninger.

Anonymous poster hash: e67c8...3f2

[Anonym bruker]

Er som jeg skulle skrevet det selv , over 20 år siden nå , og var 13 år siden når vi skulle ha dåp. Utrolig stygt brudd her også , bodde på krisesenter osv , men jeg ba de begge . Og gav de klar beskjed om at de fikk oppføre seg begge to, pappa om å ikke lage drama , mamma om å ikke føle hat akkurat de timene . Og faktisk ble det hyggelig , de oppførte seg overhyggelig mot hverandre . I år feiret vi jul for første gang sammen på mange år , og da sa jeg til de begge at ville de feire sammen med barnebarn måtte de oppføre seg , og igjen en veldig hyggelig kveld . Dette selvom særlig mamma har blitt så dårlig behandlet av han . Skilsmisse barnebarn blir å gå litt for langt , jeg vokste opp med to som hatet hverandre , så når jeg ble voksen gav jeg de beskjed om at nå får man legge dette bak seg . Og jeg selv er overrasket over hvor greit det kan gå . Skal sies jeg gikk med klump i magen før jula seinest i år , men det skal gjentas

 

Anonymous poster hash: 9f459...260