Mannen terger sønnen vår hele tiden...:(

[Anonym bruker]

Jeg blir så irritert! Vi har en følsom gutt på 5 år, som hater å bli tøyset med.. Det er ikke alvorlige ting, men små erting gjør han veldig sint og lei seg. (storebror kan gjerne bli tøyset med på samme måte og synes bare det er gøy)

 

Poenget er at mannen alltid skal tøyse med femåringen, som ender opp med at han blir sint og lei seg pg stemningen blir ødelagt. Jeg blir så forbanna! Jeg har sagt til mannen hundre ganger at han må respektere at gutten ikke liker det og la være!! (hvis vanskelig kan det være for et voksent menneske liksom??)

 

Mannen derimot mener at verden er tøff, og gutten må vende seg til dette..

 

Er jeg overbeskyttende og bør la mannen holde på? Jeg er drittlei av at det alltid blir dårlig stemning pga dette..

 

Jeg kan også legge til at gutten har ikke noe problem med at jeg tøyser med han... Det er tydelig at det er måten far gjør det på som plager han..

 

Anonymous poster hash: bd297...4c8

[Todii]

Da er det din oppgave å beskytte sønnen mot dette! Jeg syns du skal kontakte helsesøster eller noe og få en kompetent person til å forklare hva dette kan gjøre med gutten. Jeg har også en følsom gutt og sitter ikke og terger han "fordi verden er tøff"

[Anonym bruker]

Akkurat som å høre mannen og eldstemann på fire år her i huset..

Utrolig irriterende og unødvendig!

Blir alltid dårlig stemning og skal alltid dra den så langt og mot hans vilje.

Han ser det ikke selv..

 

"Følger" tråden din for å høre andres meninger 👌

 

Anonymous poster hash: b519c...9d6

[the amazing spidermamma]

Mannen bør tenke litt på hva slags selvtillit en som opplever at hans grenser aldri blir respektert, at hans meninger og følelser blir ignorert hver dag, ender opp med.

[Anonym bruker]

Slik var min far også. Var helt grusomt. Han terget meg ofte. Mine venner ble også utsatt for min fars ablegøyer. Han syns han var hysterisk morsom.

Han elsket å ta prikkedøden på meg. Husker panikken som spredde seg i meg når han gjorde det.

 

Jeg ble mer og mer nervøs. Da jeg var 15 rømte jeg hjemmefra. Fikk et sammenbrudd og min far ble kjempe sint på meg.

 

Nå var min far helt ekstrem. Han syns også det var hysterisk morsomt å skremme livskiten av meg og vekke meg med en bøtte vann når jeg sov. Har vannskrekk den dag i dag. En gang heiv han meg inn i en kald dusj.

 

Her i huset har ingen lov å terge mine barn.

 

Anonymous poster hash: b9d69...a3b

[Anonym bruker]

Sånn var det her også. Vi har 3 gutter,hvor minstemann ikke liker tøyset til far. Ble alltid tårer og far ble snakket til av meg hver gang.

Til slutt spurte jeg han rett ut om han noen gang var utredet for AD/HD siden han aldri tok beskjed på dette området,og om han hadde planer om å bo alene snart siden jeg kom til å flytte pga hans tåpelige oppførsel.

 

Jeg sa mye mer,at han var en far som mobbet sitt eget barn osv.

 

Etter dette har han snudd og lar minsten i fred og leker med han på hans premisser.

 

Anonymous poster hash: 21de3...f5c

[Anonym bruker]

Det henger vel nok litt igjen hos noen bavianer at "barn skal herdes" i stedet for at foreldre og familie skal bygge opp trygge barn ved å være et trygt og godt å komme tilbake til når verden er tøff... 

Anonymous poster hash: 88b9d...691

[Anonym bruker]

Da mine barn begynte i barnehagen ble vi introdusert for stopp-regelen. Den fungerer slik at når en sier stopp, da er det stopp. Regelen brukes kun når barnet føler at noen går for langt. Den regelen bruker vi fortsatt her hjemme, selv om barna nå er 10 og 14 år. Til og med barna seg i mellom bruker den fortsatt.

Anonymous poster hash: 1edfd...868

[Anonym bruker]

Mannen din er en ufølsom fjott. Unnskyld meg, men unger er forskjellige og har ulike behov. Han "herder" ikke gutten, med det han holder på med nå. Han plager han, gjør han usikker og det vil på sikt skape lavere selvfølelse hos gutten. Skikkelig misforstått oppdragelse. Hadde han drevet på slik med en voksen hadde han fått klar beskjed og evt mistet den voksne som venn. Ungene derimot, som er så mye mer sårbare, de må bare ta i mot denne "plagingen" fra en som er voksen og som egentlig er der for å gi trygghet på barnets egne premisser. Jeg har to unger selv. Eldste er  mer usikker og sårbar og må behandles deretter. Da mener jeg ikke med å sy puter under armene hans, men at han forberedes på endringer, at voksne er forutsigbare og "greie". Dette måtte vi ta mange runder med pappan på, selv om han selv plages av usikkerhet og lav selvfølelse som voksen, etter lik "tøff" behandling fra sin far. Minstegutten kan man herje med dagen lang. Han elsker det. Barn må få lov å være forskjellige og slippe å bli behandlet på en måte de ikke er komfortable med, bare for at noen skal "tøffe dem opp". Det virker bare mot sin hensikt.

 

Hilsen psykolog, som jobber med barn og unge.

Anonymous poster hash: 997e5...a9f

[Anonym bruker]

Jeg var sånn som gutten din, og faren min var sånn som mannen din. Dette er en av flere grunner til at jeg i dag har et veldig anstrengt forhold til faren min.

 

Jeg er for øvrig ufør pga sterk angst, uten at jeg vet om det har noen sammenheng. Men det kan hende jeg hadde vært bedre rustet til å møte hva det nå måtte være som har utløst angsten hvis jeg hadde hatt det trygt hjemme.

Anonymous poster hash: d4220...f7d

[Anonym bruker]

Takk for mange fornuftige svar! Jeg tror jeg skal vise denne tråden til mannen i kveld.

 

Anonymous poster hash: bd297...4c8

[Gjest Me2u]

Herde? Hva er han? Et dyr?

 

Han mobber og plager som egen sønn. Jeg hadde aldri tolerert sånn oppførsel fra en voksen mann. Hand jobb er å bygge opp barnet ikke bryte det ned.

 

Han burde virkelig ta seg sammen. Blir kvalm av å lese hvor stygg han er mot sitt eget barn.

[Anonym bruker]

Pappaen skal bygge han opp til å tåle den tøffe verden der ute, ikke knekke han ned før han sender han ut dit. Dette er veldig alvorlig og kan sette store arr i gutten. Håper du er bestemt å får han til å slutte. Mannen i huset her gjorde det samme. Det vi ble enige om er at om barnet sier nei så skal det rrspekteres. For på denne måten ølærer vi barnet å klare å si ifra mot andre om det er noe det ikke vil og ikke la seg tråkke på av andre (slik også faren gjør her) pluss at barnet da også lærer å respektere andres nei. På denne måten vil barnet få en god selfølelse som er et must for å møte den tøffe verden der ute, for å klare å stå opp for seg selv og andre og for å føle seg bra og respektert av andre. Dette pappaen her gjør er å trykke ned sønnen deres til å føle seg som en dritt

Anonymous poster hash: 5031c...5cb

[Anonym bruker]

Mannen må få seg en smekk.

Slik driver stebestefar til min datter.

Han vil ikke høre. Men nå er hun seks år og BLÅNEKTER å dra på besøk dit og gjemmer seg på rommet når han er her. Tror han har skjønt det nå.

 

Anonymous poster hash: dc50c...837

[Anonym bruker]

 

Pappaen skal bygge han opp til å tåle den tøffe verden der ute, ikke knekke han ned før han sender han ut dit. Dette er veldig alvorlig og kan sette store arr i gutten. Håper du er bestemt å får han til å slutte. Mannen i huset her gjorde det samme. Det vi ble enige om er at om barnet sier nei så skal det rrspekteres. For på denne måten ølærer vi barnet å klare å si ifra mot andre om det er noe det ikke vil og ikke la seg tråkke på av andre (slik også faren gjør her) pluss at barnet da også lærer å respektere andres nei. På denne måten vil barnet få en god selfølelse som er et must for å møte den tøffe verden der ute, for å klare å stå opp for seg selv og andre og for å føle seg bra og respektert av andre. Dette pappaen her gjør er å trykke ned sønnen deres til å føle seg som en dritt

 

Anonymous poster hash: 5031c...5cb

 

 

Det tror jeg er lurt, den regelen har vi også. Jeg hatet f.eks. å bli kilt som barn, og fikk panikk av følelsen av å være helt maktesløs og ikke kunne få det til å stoppe. Mens gutten min elsker det og ber meg kile ham rett som det er. Vi har derfor avtalt at det bare er lov å kile dem som vil det selv, og hvis noen sier nei eller stopp, så skal man slutte med en gang. Det gjelder både voksne og barn.

 

Anonymous poster hash: d4220...f7d

[Anonym bruker]

Du kan jo også vise han noen faglige artikler:

 

http://www.elskmegopp.no/blogg/2014/3/28/barns-selvflelse-iii-anerkjennelse-av-og-respekt-for-barns-grenser

http://www.elevsiden.no/oppdragelse/1098313083

Anonymous poster hash: 5031c...5cb

[Anonym bruker]

Min mann er dårlig/usikker far og bruker terging/kiling for å liksom få kontakt med gutten. Gutten hater det derimot og hyler nei og viser ubehag. Jeg går imellom og må ty til kjeft for at voksne mannen skal gi seg. Og så har det ført til at gutten liker det best når faren er borte, og forholdet far/sønn blir bare dårligere og dårligere.

 

Vis dette til mannen din!

 

Anonymous poster hash: 29323...191

[Anonym bruker]

Har samme problem! Min mann vanligvis stopper når jeg forteller han at det er bare han som ler. Gutta gråter. Som om han ikke ser det og når jeg påpeker at denne typen lek er gøy bare for han,stopper han.

 

Anonymous poster hash: 56f13...529

[Anonym bruker]

Joda, barn skal rustes til å takle en tøff verden, men ikke på den måten mannen din driver med.

 

Barna skal føle seg trygge og elsket, de skal ha selvrespekt og selvtillit til å sette grenser for seg selv. Det lærer de ikke når den sterkeste i huset (pappa) tramper over de grensene de prøver sette og direkte plager dem. Hva tror mannen din at han lærer gutten om å respektere andres grenser når han totalt overhører og overkjører gutten når han sier nei?

 

Mannen din herder ikke gutten, han ødelegger han! To ting kan skje, enten blir gutten en push-over som ikke tror hans grenser betyr noe, eller så blir han en bølle og mobber selv som ikke bryr seg om andres grenser.

 

Anonymous poster hash: 4aee9...71d

[Anonym bruker]

Blir så sint når jeg leser sånt!

Foreldre som i praksis viser barna at barnas grenser ikke respekteres er indirekte med på å skape bl a ofre for seksuelt misbruk.

Jeg ble opplært i at det var de voksnes grenser som gjaldt, hva jeg mente eller følte var lite viktig og at når en voksen gjorde noe med en (ga en ørefik, satte en sprøyte, boret i tennene, kjeftet for noe) var det kun en ting å gjøre, nemlig å utholde det og vente til det var over.

 

Så da bestefaren til en venninne av meg fikk meg på tomannshånd og skulle tafse nedi buksa mi, var jeg for veldressert og for "vant" til krenkelser til i det hele tatt å nekte. Jeg bare sto der. Hva skulle det hjelpe å si nei, liksom? Voksne gjorde jo uansett hva de ville.

 

Anonymous poster hash: 5643a...14d

[Mamma_til_2]

Men hva er det far gjør som du ikke gjør, hvordan terger far?

Og ja far må respektere gutten.

[Anonym bruker]

Hva?? Kjenner jeg blir helt kvalm her, at den ene omsorgspersonen som skal være en total trygghet for barna holder på sånn og nekter å høre på fornuft. Skjønner han virkelig ikke selv at han ødelegger både selvtilliten til gutten og sitt egent forhold til ham? Håper han forstår alvoret når du viser denne tråden til ham. Stakkars gutt!

Anonymous poster hash: 33e84...6c6