Jeg var utro

[Anonym bruker]

Jeg tok mannen min i å ha vært utro for et par mnd siden. Fant det ut for 5 dager siden.

På fredag dro jeg på byen. Møtte en gammel bekjent og klinte heftig med han. Lot han beføle hele kroppen min, men stoppet der. (Vi var bortgjemt, langt borte i mørket, ingen kunne se oss. Vi var også i en helt annen by mange mil fra her vi bor.)

 

Men nå sitter jeg her og føler meg som en drittkjerring.

Jeg gjorde det fordi jeg ble så såret når jeg fant ut om utroskapet til samboeren min. Han har hatt sex med en dame, etter en krangel vi hadde for et par mnd siden.)

 

På fredag ble jeg veldig full, og jeg ville hevne meg.

 

Ønsker egentlig å fortelle det til samboeren min, samtidig som jeg ikke vet.

 

Jeg vet ikke om jeg klarer å fortsette forholdet, men jeg vil gi det en sjanse siden vi har barn sammen.

 

Ville dere ha fortalt han det?

 

Anonymous poster hash: 35aaf...d0a

[Anonym bruker]

Næh.

Nå står den 1-1 (hvis det var viktig, da).

 

Det du skal gjøre nå, er å se framover, og se hvordan dere kan komme ut av dødvanne begge to. Har dere god nok grunn til å være sammen? Så jobb med tillit og respekt for hverandre i stedet for å hevne dere og drikke for mye og være idioter.

 

Anonymous poster hash: e481c...ed9

[Parasoll☀️]

Jeg synes jo at det er greit at du forteller, så kan dere prøve å begynne med blanke ark.. Viktig å være ærlig, mener nå jeg.

[Anonym bruker]

Vil noe som helst bli bedre av å fortelle det?

 

Jeg synes ikke du skal fortelle det, men la være å gjøre noe lignende igjen.

 

Og snakk med han og jobb med problemene deres.

 

En ting er å kline eller å ha sex i fylla, noe annet er å forelske seg i en annen. Sistnevnte er jo mye verre selv om det første ikke er greit heller.

 

Hadde mannen min gjort noe dumt i fylla hadde jeg ikke villet vite det. Og han har sagt det samme til meg, at om jeg gjør noe sånt vil han ikke vite det.

 

Vi gjør jo ikke sånne ting noen av oss, og er aldri på fylla eller på byen. Men uansett hadde vi ikke villet vite det.

 

Anonymous poster hash: f4808...88b

[Anonym bruker]

Jeg fortalte eksen min når jeg "tok hevn", han aksepterte det på stedet, siden han ikke hadde vært bedre selv, og han forsto plutselig hvor såret jeg hadde vært. Vi gikk fra hverandre, enda vi hadde barn sammen, det var best slik, nå er vi gode venner og samarbeider godt, så godt at vi, ungen vår, begges nye kjære og barn (jeg har et stebarn, han fikk nytt barn for to år siden) dro på 1 uke felles ferei i sommer, hadde det utrolig fint sammen

 

Men hadde jeg tenkt å prøve forholdet videre, så hadde jeg ikke sakt noe til han, hva godt ville komme ut av det? Men jeg viste med en gang jeg hadde vært utro, at jeg ikke ønsket å prøve å redde forholdet heller, det gikk opp for meg av enda vi var sammen, så var vi ikke det følelsesmessig, noen av oss.

 

Anonymous poster hash: d908c...81b

[Anonym bruker]

Kan jo hende han har pult på seg en sykdom/ekstra unge. Sånt er det jo greit å finne ut av.

 

Jeg hadde ikke gidda risikert helsa mi iallfall. Korta på bordet og en tur til legen!

 

Anonymous poster hash: 38bf1...eed

[Sint naken biltyv]

Syns du skal pule en fyr ordentlig først så du virkelig har tatt igjen. Det du gjorde er da ikke å være ordentlig utro.

Endret 5. juli 2015 av Sint naken biltyv

[Anonym bruker]

Syns du skal pule en fyr ordentlig først så du virkelig har tatt igjen. Det du gjorde er da ikke å være ordentlig utro.

Syns heller ikke klining er utroskap.

Men jeg tror vel ikke forholdet har noe særlig godt av å bli en kamparena der målet er å ramme hverandre.

 

Anonymous poster hash: e481c...ed9

[Anonym bruker]

 

Syns du skal pule en fyr ordentlig først så du virkelig har tatt igjen. Det du gjorde er da ikke å være ordentlig utro.

Syns heller ikke klining er utroskap.

Men jeg tror vel ikke forholdet har noe særlig godt av å bli en kamparena der målet er å ramme hverandre.

 

Anonymous poster hash: e481c...ed9

Kloning er utroskap på linje med penetrering vel? Det er en type utroskap jeg mener det er lettere å tilgi enn forelselse og noe som varer over tid

 

Anonymous poster hash: f4808...88b

[Anonym bruker]

 

 

Syns du skal pule en fyr ordentlig først så du virkelig har tatt igjen. Det du gjorde er da ikke å være ordentlig utro.

Syns heller ikke klining er utroskap.

Men jeg tror vel ikke forholdet har noe særlig godt av å bli en kamparena der målet er å ramme hverandre.

 

Anonymous poster hash: e481c...ed9

Kloning er utroskap på linje med penetrering vel? Det er en type utroskap jeg mener det er lettere å tilgi enn forelselse og noe som varer over tid

 

Anonymous poster hash: f4808...88b

Klining... Ikke kloning

 

Anonymous poster hash: f4808...88b

[Anonym bruker]

 

Jeg fortalte eksen min når jeg "tok hevn", han aksepterte det på stedet, siden han ikke hadde vært bedre selv, og han forsto plutselig hvor såret jeg hadde vært. Vi gikk fra hverandre, enda vi hadde barn sammen, det var best slik, nå er vi gode venner og samarbeider godt, så godt at vi, ungen vår, begges nye kjære og barn (jeg har et stebarn, han fikk nytt barn for to år siden) dro på 1 uke felles ferei i sommer, hadde det utrolig fint sammen

 

Men hadde jeg tenkt å prøve forholdet videre, så hadde jeg ikke sakt noe til han, hva godt ville komme ut av det? Men jeg viste med en gang jeg hadde vært utro, at jeg ikke ønsket å prøve å redde forholdet heller, det gikk opp for meg av enda vi var sammen, så var vi ikke det følelsesmessig, noen av oss.

 

 

 

Anonymous poster hash: d908c...81b

Må bare si at deres forhold høres utrolig bra ut! Tenk om mange kunne fulgt deres eksempel, først og fremst når det gjelder samarbeid.

Dere må virkelig være stolte😄

 

Anonymous poster hash: 07200...0ca

[Gjest Antarctica]

 

 

Syns du skal pule en fyr ordentlig først så du virkelig har tatt igjen. Det du gjorde er da ikke å være ordentlig utro.

Syns heller ikke klining er utroskap.

Men jeg tror vel ikke forholdet har noe særlig godt av å bli en kamparena der målet er å ramme hverandre.Anonymous poster hash: e481c...ed9

Kloning er utroskap på linje med penetrering vel? Det er en type utroskap jeg mener det er lettere å tilgi enn forelselse og noe som varer over tid Anonymous poster hash: f4808...88b

Hun til ham: "Jeg skal ha et barn, men du er ikke faren!"

Han til henne: "Du har vært utro, din sjuske!"

Hun til ham: "Neida, ingen fare - det var bare kloning, ikke penetrering!"

[Anonym bruker]

Tafsing og kloning er ikke utroskap! Djises!!!

 

Anonymous poster hash: 9f09f...2b9

[Anonym bruker]

Mye kloning her inne nå

 

Anonymous poster hash: bf7c5...b1f

[Anonym bruker]

 

Jeg fortalte eksen min når jeg "tok hevn", han aksepterte det på stedet, siden han ikke hadde vært bedre selv, og han forsto plutselig hvor såret jeg hadde vært. Vi gikk fra hverandre, enda vi hadde barn sammen, det var best slik, nå er vi gode venner og samarbeider godt, så godt at vi, ungen vår, begges nye kjære og barn (jeg har et stebarn, han fikk nytt barn for to år siden) dro på 1 uke felles ferei i sommer, hadde det utrolig fint sammen

 

Men hadde jeg tenkt å prøve forholdet videre, så hadde jeg ikke sakt noe til han, hva godt ville komme ut av det? Men jeg viste med en gang jeg hadde vært utro, at jeg ikke ønsket å prøve å redde forholdet heller, det gikk opp for meg av enda vi var sammen, så var vi ikke det følelsesmessig, noen av oss.

 

 

 

Anonymous poster hash: d908c...81b

Må bare si at deres forhold høres utrolig bra ut! Tenk om mange kunne fulgt deres eksempel, først og fremst når det gjelder samarbeid.

Dere må virkelig være stolte

 

Anonymous poster hash: 07200...0ca

 

Stolte? Nja... Altså, det kom som et selvfølge, vi begge viste forholdet hadde vært dødt før han var utro, vi ville bare ikke ta staget og gå fra den andre, pga ungen vår.. Men når utroskapen hans kom for en dag, og jeg selv var utro, så viste vi begge at det på sett og vis var vår måte å gjøre det slutt på. Vi var begge såret pga utroskapen til den andre, men like fullt følte vi oss ikke sviktet eller "uelsket". Vi gikk hver til vårt, han hadde ungen annenhver helg + en overnatting i uka. Vi fant oss ny kjæreste nok så "tett", og kom godt over ens med både hverandre og kjæresten. Vi så vel begge at den andre var lykkelig, samtidig som vi ble det selv også, var mer lykkelig som ekskjærester, enn som samboere. Når han og samboeren fortalte at de skulle ha barn, så gledet vi oss sammen med de (jeg og samboeren min) siden vi ikke vil ha barn selv, så var det ikke noe "sjalusi" der.. Jeg og samboeren har begge barn, nå har jeg og eksen 50/50 fordeling.

 

Men samtidig, så ser jeg jo hvordan samboeren og eksen hans sliter, de snakker sjeldent sammen, kun når de må, de har 50/50 deling de også, men det tok lengre tid for han å få det, i forhold til når jeg og eksen ordnet det slik. Her var det barnet vårt som da var 6 år, som spurte hvorfor hun ikke så pappa like ofte som meg, jeg ringte eksen og spurte hva han mente, han sa ungen så klart skulle få komme dit når hun ville, om hun ville komme oftere, så da ble det slik fra mnd som fulgte. Falt oss begge naturlig inn, også har vi begge samboere som viser stor velvilje for det forholdet vi har oss i mellom, og ungen vår.. Hadde nok ikke vært like lett og de nye partnerene våre ikke likte kontakten oss imellom.. Vi kan fint reise på besøk til hverandre på kvelden, stikke på cafe osv sammen, bare jeg og eksen. Som kjærester krasjet vi, som gode venner fungerer vi supert

 

Anonymous poster hash: d908c...81b