Funnet en mammadalt eller?

[Anonym bruker]

Vi er 26 år. Jeg flytta hjemmefra som 16 åring. Han har totalt bodd hjemme fra i 4 år, 2 år med en kompis. Deretter hjemme 1 år også flytta han inn med meg. Svigers er i nabohuset i helgene og da må han være mye sammen med dem. Sykle sammen, spise middag med dem når jeg jobber (for da slipper han lage den vet dere) og er der til barnet vårt skal legge seg. Flere timer om ettermiddagen. Vi skal kjøpe bil og da vil han ha en Skoda. Ikke fordi han har særlig erfaring med den, men mamma og pappa har den jo og da MÅ den jo være bra. Svigermor sender ofte sms om smått og stort. Som om jentungen sovnet greit, eller at vi må sende mld når vi kommer frem om vi skal noen steder. Joda, koselig det? I helgene går alle inn her som det passer dem. Svigerforeldrene og den høylytte og brautende søsteren hans på 23 år. Nevnte jeg at hun bor hjemme, jobber fullt og aldri har bodd for seg selv? Jeg tipper han ALDRI vil flytte bort for og bo på nye steder. Han liker og ha foreldrene nært. Jeg liker dem også og setter stor pris på dem.. Men hver bidige helg, feriedager, merkedager +++. Lørdagskvelder innimellom foreslår han om vi skal invitere dem til brettspill hjemme hos oss. Søsteren er lik. Jeg selv besøker mine foreldre 3-4 ganger i året, de bor 5 timer unna. Mer har jeg ikke behov for. Jeg har ikke noe imot dem, men et så nært forhold til foreldrene i voksen alder har jeg nada erfaring med. Så nært som vi bor dem har han jo egentlig aldri flytta hjemmefra.

 

Anonymous poster hash: 51b4d...8c2

[februarprins2013]

bra at han har et godt forhold til foreldrene sine, du bør endre holding, har også masse kontakt med mine foreldre selvom jeg er voksen

Endret 5. juli 2015 av Blair Waldorf

[Anonym bruker]

Dette høres jo bare hyggelig og flott ut!

 

Jeg er rimelig selvstendig, men snakker med mamma hver dag og er sammen med de så ofte jeg kan. Elsker mammaen min jeg og trives sammen med henne.

 

Anonymous poster hash: ff637...a60

[Anonym bruker]

bra at han har et godt forhold til foreldrene sine, du bør endre holding, har også masse kontakt med mine foreldre selvom jeg er voksen

Må (som en sjeldenhet) si meg enig med hun her.

 

Skjønner det blir litt mye, men herregud så koselig!

 

Og om det blir litt i overkant så må det jo gå ann å ta det opp med mannen. At han spiser middag der, sparer han for jobb og dere for penger. Høres genialt ut.

 

Anonymous poster hash: bf308...bc3

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du har lov å si fra at det kan bli litt mye. Utover det må du nesten bare godta at han har tett og god kontakt med familien sin. De vil alltid være hans nærmeste, (utenom hans barn) vil du virkelig stå i veien for det?

 

Anonymous poster hash: 786cb...1aa

[Gjest]

Hadde ikke gjort meg noe om å ha det slik. Selv snakker jeg med moren min flere ganger om dagen, er samlet hele familien titt og ofte og vi er som er gresk familie😊 Reiser sydover med alt som kan krype og gå.

Endret 5. juli 2015 av Gjest

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du har lov å si fra at det kan bli litt mye. Utover det må du nesten bare godta at han har tett og god kontakt med familien sin. De vil alltid være hans nærmeste, (utenom hans barn) vil du virkelig stå i veien for det?

 

Anonymous poster hash: 786cb...1aa

Her er jeg uenig. Jeg håper jeg er min oartners nærmeste. Det er iallfall motsatt. Følelsesmessig synes jeg det er unødvendig å rangere, men jeg håoer og tror vi tar hensyn til og setter hverandre foran annen familie.

 

Anonymous poster hash: bf308...bc3

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at du har lov å si fra at det kan bli litt mye. Utover det må du nesten bare godta at han har tett og god kontakt med familien sin. De vil alltid være hans nærmeste, (utenom hans barn) vil du virkelig stå i veien for det?

 

Anonymous poster hash: 786cb...1aa

Her er jeg uenig. Jeg håper jeg er min oartners nærmeste. Det er iallfall motsatt. Følelsesmessig synes jeg det er unødvendig å rangere, men jeg håoer og tror vi tar hensyn til og setter hverandre foran annen familie.

 

Anonymous poster hash: bf308...bc3

For mange er foreldre de nærmeste. Det er helt naturlig. Patnere kan byttes ut, men foreldre vil alltid være der.

 

 

Anonymous poster hash: 786cb...1aa

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du har lov å si fra at det kan bli litt mye. Utover det må du nesten bare godta at han har tett og god kontakt med familien sin. De vil alltid være hans nærmeste, (utenom hans barn) vil du virkelig stå i veien for det?

 

Anonymous poster hash: 786cb...1aa

Nei selvfølgelig ikke. Men rimelig trist om han aldri vil flytte fra denne Guds forlatte plassen pga foreldre sine en gang i framtiden. Jeg tror det som ville bremset han mest er om foreldrene ikke får se barnebarnet så mye. De er fantastiske besteforeldre da og jeg liker dem jo. Han må gjerne være klint oppi dem 24/7 når de sees, men håper ikke han forventer det samme av meg.

 

 

Anonymous poster hash: 51b4d...8c2

[Anonym bruker]

Det jeg ser på denne plassen vi bor på er at menn her bor hjemme lenge. Til godt oppi tjueårene. Det er liksom en trend! Også blant hans kamerater. I min vennekrets flytter alle tidlig ut, og er hjemme av og til. Kontakter foreldre og slikt kanskje et par dager i uka. Jeg ringer kanskje mamma 1 gang i uka og hun 1 gang. Og vi er da passe nære til tross avstand.

 

Anonymous poster hash: 51b4d...8c2

[Anonym bruker]

Ville kjøpt hytte eller vogn med spikertelt for å ha en egen plass å stikke vekk på når det føles for klemt med svigers. Klart det kan bli litt voldsomt å ha dem så innpå hele tiden. Er godt med litt space.

 

Anonymous poster hash: d7005...8d2

[Anonym bruker]

Jeg hadde følt meg kvalt.

 

Anonymous poster hash: 16b0d...2ba

[Anonym bruker]

Mammadalt, spekesild og salt, som ungene her sier

 

Anonymous poster hash: 26cf3...4b2

[Anonym bruker]

Kansje du føler som du gjør siden du selv har så lite kontakt med dine foreldre? Jeg kunne ikke levd meg å møte mine foreldre bare 3-4 i året. Høres ikke bra ut. Jeg liker familier. Egen familie,søskens familie,svigerfamilie. Føler meg heldig da😊😊😊

 

Anonymous poster hash: ea9d4...511

[Anonym bruker]

Det høres litt ut som om det er vanskelig for deg å akseptere at noen gjør ting annerledes enn deg. Måten du ordlegger deg på i dine innlegg i denne tråden får meg til å tenke at det virker som om du ser veldig(!) ned på samboeren din, familien hans, kameratene hans, hjemstedet hans. Dere har bare bodd sammen ett år, og med din innstilling til han, hans familie, kompisene hans og den gudsforlatte bygda, skal du jammen meg få jobbe i motbakke. Kort sagt, det er du som er problemet ikke de. Den eneste som kan fikse deg er deg.

 

Anonymous poster hash: cb300...73d

[Anonym bruker]

Rart ingen andre som har kommentert er enige med deg i at det er litt mye..

 

For jeg er enig med deg at det høres litt mye ut! Nå har jeg en mann som er nesten litt motsatt da. Han har en veldig koselig familie som vi ser ca en gang i måneden etter at vi fikk barn (før det så vi dem 3-4 ganger i året), og de bor ti minutters kjøring unna. Jeg kunne godt tenke meg å se dem oftere, kanskje en gang i uka, men han synes det holder med en gang i måneden. Og det er helt greit for meg. Da har vi jo også mer å snakke med dem om når vi treffes.

 

Jeg har alltid tent veldig på selvstendige menn, og synes det hadde vært en turn-off med en mann som hadde vært så avhengig av familien sin. Og samtidig litt kvelende å se dem så mye som det du beskriver. Tror jeg hadde blitt veldig lei av dem! Uansett hvor koselige de er.

 

 

 

Anonymous poster hash: a372a...034

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at du har lov å si fra at det kan bli litt mye. Utover det må du nesten bare godta at han har tett og god kontakt med familien sin. De vil alltid være hans nærmeste, (utenom hans barn) vil du virkelig stå i veien for det?

 

Anonymous poster hash: 786cb...1aa

Her er jeg uenig. Jeg håper jeg er min oartners nærmeste. Det er iallfall motsatt. Følelsesmessig synes jeg det er unødvendig å rangere, men jeg håoer og tror vi tar hensyn til og setter hverandre foran annen familie.

 

Anonymous poster hash: bf308...bc3

Enig med deg. Mannen min setter meg foran resten av sin familie og det samme gjør jeg med han

 

Anonymous poster hash: a372a...034

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tenker at du har lov å si fra at det kan bli litt mye. Utover det må du nesten bare godta at han har tett og god kontakt med familien sin. De vil alltid være hans nærmeste, (utenom hans barn) vil du virkelig stå i veien for det?

 

Anonymous poster hash: 786cb...1aa

Her er jeg uenig. Jeg håper jeg er min oartners nærmeste. Det er iallfall motsatt. Følelsesmessig synes jeg det er unødvendig å rangere, men jeg håoer og tror vi tar hensyn til og setter hverandre foran annen familie.

 

Anonymous poster hash: bf308...bc3

For mange er foreldre de nærmeste. Det er helt naturlig. Patnere kan byttes ut, men foreldre vil alltid være der.

 

 

Anonymous poster hash: 786cb...1aa

Foreldrene dine dør vel mest sannsynlig rundt 30 år før partneren din. Og foreldrene har man ikke valgt og ikke alle har gode foreldre. Partneren har man valgt selv og da er det forhåpentligvis en god match

 

 

Anonymous poster hash: a372a...034

[Anonym bruker]

Det hadde vært litt mye for meg. Jeg trenger at mitt hus er mitt, og at folk banker på før de kommer inn, og at de ikke er der hele tiden.

 

 

Anonymous poster hash: fddda...3db