Anonym bruker Skrevet 5. juli 2015 #1 Skrevet 5. juli 2015 Delikat spørsmål og jeg er klar over at jeg nok fremstår som usympatisk så spør anonymt. Min beste venninne, en fantastisk nydelig jente og full av liv og røre fikk kreft for fire år siden. Det var tøffe tak og vi gråt og lo sammen. Hun ble frisk etter ett år og er nå friskmeldt. Klart en traumatisk opplevelse og å snakke om det er en del av det å bearbeide alt. Det er bare det at hver gang vi er sammen forteller hun minst to historier som begynner med " når jeg hadde kreft" jeg lytter og forstår men felles venninner/bekjente har spurt meg hva greia er og noen har begynt å unngå henne. Det blir for mye sykdomsprat og de synes det ofte blir litt dyster og trist stemning. Eksempler på hvordan hun kan drepe en samtale er når en venninne forteller hun måtte klippe seg kort pga amming, da sier min venninne det er traumatisk å miste håret, når jeg hadde kreft husker jeg at.. En annen venninne som ble lagt inn pga svangerskapskvalme fikk høre, når jeg hadde kreft spøy jeg ett helt døgn pga cellegift. Hva gjør jeg? Lar jeg henne fortsette å begå sosialt selvmord, eller skal jeg si noe? Jeg er redd hun IKKE vil takle å høre dette og at vennskapet skal få en knekk. Anonymous poster hash: b0835...22e
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2015 #2 Skrevet 5. juli 2015 Har hun en mann? Eller mor/far/søster du kjenner? Det kan være lurt å prate med de, svært forsiktig, men forklare at enkelte nå trekker seg unna. Mange kreftpasienter har enormt behov for å prate om det. Mange har utfordringer i forhold til helse i årevis etterpå. Din venninne burde kanskje få kontakt med en støttegruppe? Lykke til 😊 Anonymous poster hash: 11c01...e97
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2015 #3 Skrevet 5. juli 2015 De to eksemplene som ble tatt der, synes jeg var helt greie.. La henne snakke om det viktigste i hennes liv, når hun skal gå videre er vel opp til henne? For en kjip vennekrets! Anonymous poster hash: 62fe5...80c
Gjest Me2u Skrevet 5. juli 2015 #4 Skrevet 5. juli 2015 Jeg skjønner vennene. De vil bare prate om små hverdagslige problemer eller ting som var vanskelig for dem og så skal de hver gang få det sammenlignet med å være døende av kreft. Av og til vil man bare klage om småting og så er det helt ok uten at noen skal komme med noe som er enda verre. Men det var selvfølgelig ekstremt traumatisk og en mørk og skremmende periode for hun som hadde kreft og hun har nok fremdeles et sterkt behov om å bearbeide og prate om det. Hadde jeg vært venninnen hennes så hadde jeg nok tatt det opp med henne at jeg skjønner at det er lett å ta opp kreften i samtaler, men at det blir mye og mørkt for dem rundt henne når de bare vil treffes for hygge. At du har full forståelse for hennes følelser, men at hun kanskje burde gå til samtaler for kreftrammede der hun kan snakke og bearbeide følelsene med andre som har vært igjennom det samme som henne.
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2015 #5 Skrevet 5. juli 2015 Resten av livet... Det er traumatiserende, skjønner du ikke det? Hun er forandret for alltid. Anonymous poster hash: c59ac...587
Parasoll☀️ Skrevet 5. juli 2015 #6 Skrevet 5. juli 2015 De gangene hun tar opp dette, må det bli så dyster stemning da? Sikker på at det er hun, og ikke dere rundt som skaper den dystre stemningen??
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2015 #7 Skrevet 5. juli 2015 Jeg synes det er smålig av deg. Disse eksemplene du nevner er helt ok, tenker jeg. Man deler erfaringer og sånn er det. Om du ikke ser at kreft er noe annet enn influensa, ja da... Hun har ikke lun hatt kreft og blitt frisk, som du så enkelt fremstiller det. Hum har vært alvorlig skremmende syk, hin har garantert gått gjennom et helvete med redsel, frykt og dødsangst, men tanker om å måtte dø fra barn og mann og livet. Ja, man blir frisk, men man blir endret. Om du ikke evner å se det, men irriterer deg og kaller det å begå sosialt selvmord burde du og de andre i kretsen som tenker likt gå en runde eller to med dere selv. Prøv å strekke deg en ekstra gang for en venninne som har vært igjennom prøvelser du tydeligvis ikke engang kan forestille deg. Jeg velger å være anonym fordi jeg ikke vil kunne bli gjenkjent. Anonymous poster hash: e865a...d42
Superdolly Skrevet 5. juli 2015 #8 Skrevet 5. juli 2015 Enig med Me2U. Selv om vennene ikke har vært døende av kreft har kanskje de også behov for å snakke om små og store ting i sine liv. Jeg hadde hyperemesis i mine svangerskap, og vet at det er forferdelig. Kanskje hun som ble innlagt for det har like stort behov for å snakke om sine problemer som hun som hadde kreft. Det er dessverre sånn her i verden at nesten uansett hva man har opplevd og vært gjennom så er det noen som har hatt det verre. Og jeg kan til en viss grad forstå de vennene som nå trekker seg litt unna. Hvis alle samtaler i år etter år skal dreies til å handle om da hun hadde kreft, blir det for mye. For mye sykdom, for mye elendighet, for mørkt og dystert og for mye fokus på henne. Da trekker folk seg unna. Ikke fordi de mangler empati, nødvendigvis, men fordi de rett og slett ikke aner hvordan de skal takle dette. De blir slitne og lei og usikre, og da er det høyst menneskelig å vike unna. Jeg støtter forslaget om at din venninne burde få gå i en støttegruppe eller snakke med profesjonelle om dette. Det er synd om hun skal ende opp ensom. For det er også naturlig og menneskelig at hun har et stort behov for å snakke om det hun har vært gjennom. Men vanlige, sosiale sammenkomster er ikke stedet å gjøre det.
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2015 #9 Skrevet 5. juli 2015 Takk for tilbakemelding. Jeg har sagt til henne at hun burde blitt med på en slik gruppeterapi time hun fikk tilbud om, jeg sa jeg kunne bli med hvis hun ville men det trengte hun ikke. Det er ikke noe problem sånn sett at hun prater om det, selvsagt skulle jeg ønske at mine små hverdagsproblemer kunne få litt oppmerksomhet innimellom men samtidig så takler jeg fint at hun fortsatt ikke har bearbeidet dette ferdig. Kreft er alvorlig og tøft og når du kjenner så til de grader på egen dødelighet forstår jeg henne. Samtidig tenker jeg at hun ikke må glemme å leve NÅ. Det jeg egentlig synes er mest leit og vanskelig er at hun støter andre mennesker litt vekk. Det er bare nære venner og familie som gidder slikt prat i år etter år. HI Anonymous poster hash: b0835...22e
Yellow Brick Road Skrevet 5. juli 2015 #10 Skrevet 5. juli 2015 Jeg skjønner både dere og venninnen din. Men er det sånn at det må bli en dyster kreftsamtale om det når hun kommer med sine eksempler, eller er det bare en del av samtalen? Er vi ikke sånn litt alle sammen? Når en forteller om noe, så drar andre fram eksempler på lignende de selv har opplevd. Når hun sier at hun mistet håret da hun hadde kreft, må man da snakke om kreften eller kan man si noe sånn som at "Uff ja, heldigvis var det ikke så ille for meg, men det var ganske kjedelig å måtte klippe av meg håret som jeg hadde spart så lenge. Men jeg ser jo at det vokser ut igjen" "Ja, da skjønner i alle fall du hvor fælt det er å spy så mye"
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2015 #11 Skrevet 5. juli 2015 Jeg har vært så mye i nærkontakt med kreft at jeg ville ikke sett på det hun sier som et forsøk på å få oppmerksomhet, eller at hun vil vise at hun har hatt det verre. Jeg tror ikke hun mener det slik hun sier det. Jeg tror hun mener at hun kan forstå hvor ille det er med f.eks. svangerskapskvalme fordi hun opplevde ekstrem kvalme selv da hun var i behandling. Det kan være en måte å prøve å vise sympati på - men fordi så mange synes kreft er det verste og mørkeste man kan ha, så blir det tolket som om hun mener hun har hatt det verre enn dem. Jeg ville tolket det som om hun bare prøver å vise sympati, ja, hun forstår hvordan de føler det. Jeg vet ikke hvordan det er med din venninne, eller om hun egentlig har problemer og kunne trengt å snakke med noen for å bearbeide det hun har vært gjennom. Det kan være det er det hun trenger. Men kan også være at hun bare trenger å bli oppmerksom på hvordan andre tolker det når kreft blir nevn. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det hun sier, men hun må kanskje huske at andre oppfatter kreft som større og dystrere enn det må være. Det er kanskje ikke så mange som greier å nevne kreft sånn i forbifarta og ikke legge mer vekt på det enn bare en faktaopplysning. Når hun sier at hun vet hvordan det med hår er, så vil jeg tro at det er håret som er fokuset hennes, det at det skjedde da hun hadde kreft er bare en faktaopplysning. Men selvfølgelig, skjer det hele tiden, så bør hun om ikke annet gjøres oppmerksom på at andre ikke takler like godt at kreft blir nevnt som det hun selv kanskje gjør. (jeg har ikke hatt kreft, men har hatt svært mange nære med det, de fleste har overlevd ) Anonymous poster hash: 7e001...a20
Nyttårs barn Skrevet 5. juli 2015 #12 Skrevet 5. juli 2015 Hm, vanskelig.. Er vel noe med at for henne har livet fått en helt ny dimensjon. Blir jo litt som overgangen fra barnløs til et liv med barn, da er jo mange veldig opptatt av å flette inn noe om barna i de fleste samtaler. (uten sammenligning forøvrig altså, klart det er jo en lykkelig begivenhet....) Jeg synes dere skal la venninnen få lufte tankene sine, men uten å la dette dominere samtalene eller stemningen.
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2015 #13 Skrevet 5. juli 2015 Dine hverdagsproblemer må få plass ja. Leser du hva du skriver selv? Ved enkelte typer kreft som f.eks føflekkreft blir en faktisk aldri "frisk". Tilbakefall kan komme 10-20 år etter at en fikk fjernet en tilsynelatende liten svulst. Se deg selv i speilet og reflekter over dine egenskaper som vennine. Anonymous poster hash: 11538...4d9
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2015 #14 Skrevet 5. juli 2015 Dine hverdagsproblemer må få plass ja. Leser du hva du skriver selv? Ved enkelte typer kreft som f.eks føflekkreft blir en faktisk aldri "frisk". Tilbakefall kan komme 10-20 år etter at en fikk fjernet en tilsynelatende liten svulst. Se deg selv i speilet og reflekter over dine egenskaper som vennine. Anonymous poster hash: 11538...4d9 Synes du skal lese alt jeg har skrevet. Så du mener at mine bekymringer med feks nedbemanning på jobben ikke skal trenge diskuteres da min venninne har hatt kreft og det trumfer alt? Mener du at jeg er uviktig i vårt vennskap, og min bekymring for at mamma kanskje begynner å bli senil ikke er viktig da min venninne har hatt kreft og det trumfer alt? Mener du at jeg ikke skal få lufte min bekymring om mobbekulturen i min datters klasse da min venninne har hatt kreft og det trumfer alt? Når det er sagt så er jeg glad i min venninne og jeg lar henne få prate fordi jeg forstår hun trenger det. Tåpelig å antyde jeg er en dårlig venninne fordi jeg ønsker å prate om det som plager meg. Uansett, problemet mitt var at andre trakk seg unna henne. Synes du også skal vurdere dine egenskaper som medmenneske da det åpenbart er slik i ditt hode at den som har opplevd det mest alvorlige får oppmerksomhet. Anonymous poster hash: b0835...22e
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2015 #15 Skrevet 5. juli 2015 Leser du hva du skriver selv? I et vennskap handler det ikke om hva som trumfer hva, eller hvem som skal få mest oppmerksomhet. Du har helt urealistiske forventninger til "vennskap". Sats på en nikkedukke eller en terapaut. Anonymous poster hash: 11538...4d9
februarprins2013 Skrevet 5. juli 2015 #16 Skrevet 5. juli 2015 synes dere viser lite forstårelse og er egoistiske
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2015 #17 Skrevet 5. juli 2015 Hvordan var hun før hun fikk kreft? Hun høres ut som den typen som uansett hva det snakkes om, dreier samtalen inn på seg selv. Slike mennesker er slitsomme... Anonymous poster hash: adb34...cdc
Stridsmøy Skrevet 5. juli 2015 #18 Skrevet 5. juli 2015 (endret) Det må gå vegge veier. Dere må få lov til å si det som er til plage for dere og hun må også lov til det. Selv om hun er kreftfri. Hun er ikke ferdig med kreften selv om hun er kreftfri. For alt du vet så kan hun ha mange etterplager som aldri går vekk etter kreften og kreftbehandlingene - både fysiske og psykiske plager. Min mor har vært kreftfri i over 10 år nå, men fortsatt blir det snakk om "Da jeg hadde kreft". Men forskjellen er at nå blir det ikke dyster stemning hver gang lenger. Min mor er rå på galgenhumor etter kreften og alle de plagene hun har hatt i ettertid. Og hun lar andre synes at livet deres er kjipt til tider selv om hun hadde det værre med kreften og sliter med plager etter behandlingen. Hun har ikke enerett på å ha det kjipt. Endret 5. juli 2015 av Stridsmøy
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2015 #19 Skrevet 5. juli 2015 Jeg tenker at det nødvendigvis ikke er fordi hun har så stort behov for å snakke om sykdommen sin, men at det er den erfaringen hun har med feks sterk kvalme eller hårtap som i eksemplene dine. Når jeg snakker med venninnene mine og de feks forteller om at de har ekstremt såre brystvorter pga amming osv så kan jeg fint svare noe sånt som "ja gud, husker godt hvordan det er, her sprakk det og blødde som bare det i starten. Det gjør ordentlig vondt, men heldigvis så går det seg til etterhvert" Da anerkjenner man "problemet" til den som tar det opp og har egne erfaringer man kan dele også. Vil anta at det er noe sånt som er tilfellet hos venninna di. Og desverre for henne så er kreft noe som har preget henne de siste årene, er ikke sikkert det har skjedd så mye annet og hun har derfor kanskje ikke så mye annet å prate om. Jeg skulle på jentetur med mamma som er pensjonist og sitter mye hjemme alene. Jeg hadde vært hjemme med barn en lang stund selv og da vi dro så sa hun: nå får vi prøve å snakke om noe annet enn barna og hennes "venn" for en gangs skyld for det er jo det det for det meste går i. Og vet du... Etter å ha snakka om div nyheter fra rundt om i verden og været etc så var det liksom ikke så mye annet å snakke om enn hennes venn og mine barn fordi det er jo det som stortsett opptar oss fortiden. Gjør jo ikke så mye annet enn å være sammen med barna og hun et stortsett hjemme eller sammen med "vennen" sin. Tror det er dere som henger dere opp i kreften hennes og tolker henne feil rett og slett. Antageligvis har hun ikke tenkt i de baner du/dere tenker så syns du skal la det ligge. Jeg hadde blitt enormt såra om jeg fikk den slengt i trynet fra venninnene mine ihvertfall. For henne så var den kreften en big deal og selvom hun er frisk nå så vil den følge henne resten av livet og så er det en bagatell for dere som dere ikke orker å høre om? Minner meg om da pappa døde.. jeg var i mitt livs største sorg og hadde knapt kommet igjennom begravelsen før folk begynte å mase om at jeg skulle bli med på ditten og datten og selvsagt ikke var interessert i å høre om hvordan jeg hadde det. Jeg forstår at I den situasjonen så går andres liv videre uten at noe har hendt, men for min del så tok det tid før jeg var klar for å leve videre og bli med på gøye ting igjen. Anonymous poster hash: b15d1...dbe
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2015 #20 Skrevet 5. juli 2015 Hi Ta disse rådene vi kommer med til deg. Venninnen din hadde kreft i et år, var gjennom mye! La henne bruker feks kvalmen i samtalene, uten at det blir dyster stemning. Feks: Du sitter og forteller at du hadde omgangssyke forrige helg, og var så kvalm. Spydde hele helgen. Da er det vel ett fett om det er venninnen med svangerskspskvalmen eller venninnen med cytostatikakvalmen som kommer med sin erfaring. Kvalme er kvalme. La henne snakke, og gå videre. Ikke heng dere opp i ordet kreft, det er ikke sikkert hun gjør. Hun snakker bare om sine erfaringer, mens det virker som det er dere som synes at dette blir såå dystert! Anonymous poster hash: 62fe5...80c
Stridsmøy Skrevet 5. juli 2015 #21 Skrevet 5. juli 2015 Hi Ta disse rådene vi kommer med til deg. Venninnen din hadde kreft i et år, var gjennom mye! La henne bruker feks kvalmen i samtalene, uten at det blir dyster stemning. Feks: Du sitter og forteller at du hadde omgangssyke forrige helg, og var så kvalm. Spydde hele helgen. Da er det vel ett fett om det er venninnen med svangerskspskvalmen eller venninnen med cytostatikakvalmen som kommer med sin erfaring. Kvalme er kvalme. La henne snakke, og gå videre. Ikke heng dere opp i ordet kreft, det er ikke sikkert hun gjør. Hun snakker bare om sine erfaringer, mens det virker som det er dere som synes at dette blir såå dystert! Anonymous poster hash: 62fe5...80c Enig!
Parasoll☀️ Skrevet 5. juli 2015 #22 Skrevet 5. juli 2015 Hi Ta disse rådene vi kommer med til deg. Venninnen din hadde kreft i et år, var gjennom mye! La henne bruker feks kvalmen i samtalene, uten at det blir dyster stemning. Feks: Du sitter og forteller at du hadde omgangssyke forrige helg, og var så kvalm. Spydde hele helgen. Da er det vel ett fett om det er venninnen med svangerskspskvalmen eller venninnen med cytostatikakvalmen som kommer med sin erfaring. Kvalme er kvalme. La henne snakke, og gå videre. Ikke heng dere opp i ordet kreft, det er ikke sikkert hun gjør. Hun snakker bare om sine erfaringer, mens det virker som det er dere som synes at dette blir såå dystert! Anonymous poster hash: 62fe5...80c Enig! Ja, jeg håper bare at også hi er litt enig...
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2015 #23 Skrevet 5. juli 2015 Hi Ta disse rådene vi kommer med til deg. Venninnen din hadde kreft i et år, var gjennom mye! La henne bruker feks kvalmen i samtalene, uten at det blir dyster stemning. Feks: Du sitter og forteller at du hadde omgangssyke forrige helg, og var så kvalm. Spydde hele helgen. Da er det vel ett fett om det er venninnen med svangerskspskvalmen eller venninnen med cytostatikakvalmen som kommer med sin erfaring. Kvalme er kvalme. La henne snakke, og gå videre. Ikke heng dere opp i ordet kreft, det er ikke sikkert hun gjør. Hun snakker bare om sine erfaringer, mens det virker som det er dere som synes at dette blir såå dystert! Anonymous poster hash: 62fe5...80c Hei. Selvsagt lar jeg henne si det hun vil. Som jeg har påpekt mange ganger er min hovedbekymring at andre trekker seg unna. Som jeg også sa så kunne jeg noen ganger ønske at jeg kunne få fullføre min egen tankerekke om ting som tynger meg. Er en som spør hvordan hun var før hun ble syk, hun var nok litt slik da også. Hadde noen fått tre roser av kjæresten hadde hun fått ti osv. Uansett, hun er min beste venninne og jeg er så glad hun nå er friskemeldt. Jeg synes hun til tider glemmer å nyte nuet da hun fortsatt dveler mye rundt det å være syk. Det forteller meg selvsagt at hun ikke er ferdig med dette. Og for å gjenta det jeg egentlig har spurt om, skal jeg fortelle henne at en del jenter i vår krets føler det blir mye fokus på kreft til alle anledninger og at de pga dette prøver å unngå henne. De vil ikke sitte i nærheten av henne eller de lager rett og slett egne små treff uten henne. Selvsagt leser jeg alt som blir skrevet her i tråden men når svaret er at jeg er en dårlig venninne så sporer det virkelig av. Jeg er bekymret for at hun skyver folk unna og at hun til slutt bare har meg. Når det er sagt, jeg kommer aldri til å kutte henne ut. Anonymous poster hash: b0835...22e
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2015 #24 Skrevet 5. juli 2015 Jeg har vært så mye i nærkontakt med kreft at jeg ville ikke sett på det hun sier som et forsøk på å få oppmerksomhet, eller at hun vil vise at hun har hatt det verre. Jeg tror ikke hun mener det slik hun sier det. Jeg tror hun mener at hun kan forstå hvor ille det er med f.eks. svangerskapskvalme fordi hun opplevde ekstrem kvalme selv da hun var i behandling. Det kan være en måte å prøve å vise sympati på - men fordi så mange synes kreft er det verste og mørkeste man kan ha, så blir det tolket som om hun mener hun har hatt det verre enn dem. Jeg ville tolket det som om hun bare prøver å vise sympati, ja, hun forstår hvordan de føler det. Jeg vet ikke hvordan det er med din venninne, eller om hun egentlig har problemer og kunne trengt å snakke med noen for å bearbeide det hun har vært gjennom. Det kan være det er det hun trenger. Men kan også være at hun bare trenger å bli oppmerksom på hvordan andre tolker det når kreft blir nevn. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det hun sier, men hun må kanskje huske at andre oppfatter kreft som større og dystrere enn det må være. Det er kanskje ikke så mange som greier å nevne kreft sånn i forbifarta og ikke legge mer vekt på det enn bare en faktaopplysning. Når hun sier at hun vet hvordan det med hår er, så vil jeg tro at det er håret som er fokuset hennes, det at det skjedde da hun hadde kreft er bare en faktaopplysning. Men selvfølgelig, skjer det hele tiden, så bør hun om ikke annet gjøres oppmerksom på at andre ikke takler like godt at kreft blir nevnt som det hun selv kanskje gjør. (jeg har ikke hatt kreft, men har hatt svært mange nære med det, de fleste har overlevd ) Anonymous poster hash: 7e001...a20 Tusen takk for et flott svar. Jeg tror jeg først må ta en prat med disse som synes hun er for mye. Jeg føler meg litt mellom barken og veden her. Det er trist å se at folk prøver å unngå henne samtidig som jeg forstår at noen ganger ønsker de å slippe å høre ordet kreft i en samtale. Anonymous poster hash: b0835...22e
Stridsmøy Skrevet 5. juli 2015 #25 Skrevet 5. juli 2015 (endret) Kreft gir folk en sikkelig kald klut i trynet ang. at en ikke lever for evig. Det setter en kraftig støkk i folk. Da er det ekstra sårt at en skal klare å overleve noe så dødelig som kreft, men vennskapene til de andre vennene skal ikke overleve at hun har hatt kreft fordi kreften blir nevnt fortsatt. Det sier i grunn mer om de vennene enn om henne. Og det er bra at du ikke vil trekke deg fra henne. Endret 5. juli 2015 av Stridsmøy
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå