Tror jeg må gå ifra mannen

[Anonym bruker]

Men jeg vet ikke hvor lenge jeg skal ha prøvd før jeg kan helt ærlig forlate ekteskapet og vite at ALT har blitt forsøkt

 

Saken er enkel; han lyver om smått. Hver dag. Det kan være meninger, ting han gjør, ect. Han sier dette er fordi han må det for å kunne leve med meg fordi jeg stiller så urimelig høye krav. Dette er nok sant på noen områder. Jeg kan nok gjøre dette. Hva tenker dere om at man har bedt mannen ikke snuse, og han lover at han ikke gjør dette men så finner man ut hele tiden at dette er sprøyt? Er det ikke prinsippet om at han lover noe som er viktig her? Han mener det er en tulleting å bry seg med og at han lover det kun for å bevare fred i heimen. Jeg på min side føler at det er viktig, dels fordi han faktisk har lovet meg det men også fordi at jeg jobber med kreft og dermed er svært nøye med å unngå ting som potensielt kan være farlige. 

 

Andre ting er det at han kan være så utrolig stygg i munnen når vi krangler. Det er av typen "du er et emosjonellt vrak", "du ber om å ha et vanskelig liv", "du sliter alle ut med standaren din", "du er ustabil i følelsene dine" osv. 

 

Han har en tendens til å la meg gjøre alt, absolutt alt i hjemmet. Og det kan være greit det i perioder, men ikke hele tiden. Han må bidra med unger og husstell mener jeg. Men han bare velger å ignorere det til det blir for ille og heller da kommentere at det er veldig rotete og at det er på tide med en shining, uten selv å ta insj til å gjøre noe..

 

Gud som vi krangler. Det er alt! Absolutt alt en kan tenke seg blir blåst opp! Og jeg fyrer avgårde på samme måte selv. Vi er nok like ille. Men jeg er mer sliten og lei. 

 

Hva tenker dere?

 

 

Anonymous poster hash: ea737...af9

[Gjest Antarctica]

Dette hadde jeg ikke holdt ut i en måned en gang.

Hvilke ting er det som holder deg der? Han lyver og bryter tilliten din, han har deg som tjener, og mobber deg/driver psykisk terror. Altså er han både lat, slem og uærlig - da er det vel ganske lite tilbake? Med mindre dere har usannsynlig god sex, eller noe?

[Anonym bruker]

Jeg tenker, har vi samme mann?

Bortsett fra at min kaller meg stygge ting og snakker stygt om og til meg. Istedenfor å si unnskyld for at han har løyet om diverse småting, så blir han heller sur og stygg mot meg.

 

Min tanke er at jeg engang skal klare å gå.. Men vi har en 3åring sammen som jeg elsker over alt og ikke kan være foruten! Han truer med at han skal lage krig om jeg går. Og jeg vil ikke han skal ha henne 50%. Jeg er egoistisk samtidig som jeg mener hun ikke skal "bo" to plasser. Det er det beste for henne å ha et hjem å forholde seg til.

 

Har ingen gode svar til deg, men følger tråden ihåp om noe som appellerer til meg også.

Ønsker deg lykke til ❤️

 

Anonymous poster hash: e35f6...e96

[Anonym bruker]

På tide med noen timer hos fvk...

 

Jeg sier også stygge ting når vi krangler, det bare bobler ut...

 

Skjønner du er lei av en fyr som lover og lyver. Dersom fvk eller andre terapeuter ikke får hjulpet dere, så har du lov å gi opp.

 

Anonymous poster hash: a4314...1f3

[Anonym bruker]

Jeg tenker, har vi samme mann?

Bortsett fra at min kaller meg stygge ting og snakker stygt om og til meg. Istedenfor å si unnskyld for at han har løyet om diverse småting, så blir han heller sur og stygg mot meg.

 

Min tanke er at jeg engang skal klare å gå.. Men vi har en 3åring sammen som jeg elsker over alt og ikke kan være foruten! Han truer med at han skal lage krig om jeg går. Og jeg vil ikke han skal ha henne 50%. Jeg er egoistisk samtidig som jeg mener hun ikke skal "bo" to plasser. Det er det beste for henne å ha et hjem å forholde seg til.

 

Har ingen gode svar til deg, men følger tråden ihåp om noe som appellerer til meg også.

Ønsker deg lykke til ❤️

 

Anonymous poster hash: e35f6...e96

 

 

Om du har hatt mest med barnet å gjøre til nå, så gå så fort som mulig! Det er mindre sjanse for at han får 50 % nå enn om noen få år. Du kan ikke vente!

 

Selv om hun bare er tre år nå så får hun med seg at pappa snakker stygt til mamma, hun får med seg stemningen mellom dere, hun får med seg hvilke følelser du har.

 

Det beste for din datter er IKKE å bo i et hjem hvor pappa gjør mamma lei seg, hvor pappa snakker stygt og er ufyselig og ikke bidrar i hjemmet!

 

Derimot vil datteren din ha det bedre om hun får et stabilt hjem hos deg, uansett % på samvær. Da har hun en trygg havn hvor mamma har det godt, hun har det godt, dere har et trygt og harmonisk hjem.

 

Det er opp til deg.... jo lenger du venter, jo høyere samværsprosent får trolig far...

 

Altfor mange som bruker barna som unnskyldning for ikke å gå når det hjemmet dere lever i i dag tydelig er usunt å leve opp i :/

 

 

Anonymous poster hash: c6f97...e05

[Anonym bruker]

Bortsett fra det med husarbeid, synes jeg ikke dette er ille. Du kan ikke bestemme at han ikke skal snuse, og du høres ut som en av de masete kjerringene til mine mannlige kollegaer. Tro meg, det er HELT vanlig blant menn å lyve om snusing. Synes heller ikke tingene han sier til deg når dere krangler er noe ille.

 

Anonymous poster hash: 8cf12...e99

[Anonym bruker]

Hi... du sier at alt skal være prøvd... har han noen gang gjort noe for å prøve å redde ekteskapet?

 

Om du vil - fvk så fort som mulig. Men med din mann som er så stygg og ikke bidrar hjemme i det hele tatt så forstår jeg ikke hvorfor du skulle ville prøve. Tror du ærlig at han er villig til å endre egen holdning og ta mer ansvar?

Anonymous poster hash: c6f97...e05

[Anonym bruker]

Bortsett fra det med husarbeid, synes jeg ikke dette er ille. Du kan ikke bestemme at han ikke skal snuse, og du høres ut som en av de masete kjerringene til mine mannlige kollegaer. Tro meg, det er HELT vanlig blant menn å lyve om snusing. Synes heller ikke tingene han sier til deg når dere krangler er noe ille.Anonymous poster hash: 8cf12...e99

"Du er et emosjonelt vrak"? Det er ikke OK å si. Alle utsagnene antyder at det er kona som er ei skrulle og han som er klok. Det er ikke fint å snakke sånn til andre, og sette spørsmålstegn ved om hun er riktig rett!

 

Om han snuser eller ikke er vel lite viktig, men når han først sier at han skal slutte, og så lyver om at han har sluttet, så er det jo et prinsipp i dette. Han får få seg noen baller og heller si at han snuser og at hun ikke skal blande seg, men å lyve om det er siste sort.

 

Anonymous poster hash: 2c75d...082

[Ikkedytt]

Jeg mener at det er det samme hva han lyver om. Løgn er løgn. Ville heller ikke vært sammen med noen som sa stygge ting til meg.

 

I hjemmet liker jeg å gjøre det meste selv, så jeg skjønner deg når du sier det kan være greit til tider, men jeg forventer også at han skal hjelpe til når jeg ber om det eller gjøre ting når han ser at det må gjøres.

 

Hadde heller ikke orket et forhold med mye krangling.

 

Jeg hadde nok prøvd å ta en ordentlig prat med ham, men hadde det ikke bedret seg, hadde jeg gått. Man burde tenke mer på seg selv noen ganger. Det viktigste er at du har det bra.

[Anonym bruker]

Synes ikke han sier stygge ting for å være ærlig.

 

Anonymous poster hash: d650f...5c2

[Anonym bruker]

Jeg snuser selv og hade blitt sint om noen andre skulle bestemme at jeg skal slutte. Så der bestemmer ikke du! Ellers er jeg enig.

 

Anonymous poster hash: 15d2d...324

[SuperFries]

For meg høres det ut som om du styrer han som om han var et lite barn. Du kan ikke kreve at han slutter å snuse. Det er hans valg. Du kan si ifra én gang at du skulle ønske han sluttet, men så må du gi deg med å mase. At han gjør lite i hjemmet. Er det fordi han må gjøre ting etter din eller sin egen standard? Plukker du på han når han gjør noe? Retter du på det han gjør eller sier? Går du etter og korrigerer? Du sier svært lite om hva du gjør og sier til han. Det er garantert 2 sider av denne saken. Prøv å se på deg selv, og tenk om du ville likt å leve med deg hvis du ikke var spm deg.

 

Det han sier i krangel hørtes ikke ille ut for meg. Mer som en ærlig og frustrert kommentar som du muligens burde tenke over?

[Anonym bruker]

Ikke greit å lyve, men du presser ham jo til det??

Synes du høres fryktelig masete og og en liten besserwisser. Jeg tror det er vanskelig å bo sammen med deg.

 

Anonymous poster hash: cf266...e65

[Anonym bruker]

Du høres litt slitsom og hysterisk ut. Behandler du han som et barn kan du nesten ikke regne med annet enn å få et barn i retur heller

 

Anonymous poster hash: 42f71...9ba

[Anonym bruker]

Synes ikke dette høres så ille ut, men små tuer kan velte stort lass.

Hva med å ikke stille krav i en periode? Bare ignoerere alle ting som trigger deg, bare for å teste hvordan oppførselen han blir da?

 

Har selv en mann som responderer dårlig på "kritikk" og gjør ting bare på trass når han føler seg angrepet og urettferdig behandla. Jeg har lært meg å la ting skure og gå i perioder, både for hans trivsel og min egen. Vi må bare godta at vi er forkjellige, og at hans tempo og standard i forhold til f.eks husarbeid er HELT forskjellig. 

Anonymous poster hash: 4ee7e...98d

[Anonym bruker]

Dette er oss! Her er det meg som sier ondskapsfulle ting, men han er lat og lyver om alt. Jeg er ekstremt kontrollerende. Vi går til samtaler hos familiekontoret. Endringer skjer ikke over natten, men tror vi er på riktig vei.

 

Anonymous poster hash: 14385...d28

[Anonym bruker]

Du høres litt slitsom og hysterisk ut. Behandler du han som et barn kan du nesten ikke regne med annet enn å få et barn i retur heller

 

Anonymous poster hash: 42f71...9ba

Enig. Det høres ut som om du er kontrollerende, og ønsker å bestemme over et annet voksent menneske. Da er det kanskje ikke så rart at han får alle piggene ute. Husk at han er også et menneske med kun ett liv. Det gir han selvfølgelig ikke rett til å lyve og si stygge ting, men kanskje har han nådd bristepunktet når det gjelder å bli sjefete over?

 

Det er jo vanskelige å si utifra det lille da skriver, men det var liksom førsteinntrykket jeg ble sittende. Jeg ber om unnskyldning hvis jeg er urettferdig og tolker feil. Jeg bare kjenner meg litt igjen i deg her, og jeg fikk en ny mann som er snill og bidrar både med barn og hjem etter at jeg ga litt mer f**n og sluttet å detaljstyre alt han skulle gjøre. Vi hadde bl.a en kjempebøyg med røyking, og vi er fortsatt ikke enige. Men problemet er hans og ikke mitt.

 

Håper dere finner ut av det, men da er det nok begge som må gi og ta litt.

 

Anonymous poster hash: 1cb59...f4a

[klg,2 boys now:)]

Beklager men her holder jeg med mannen din.

Han er voksen og får han bestemme noe selv?ang språkbruken,hvis det er stygg i munnen.jaja da bør du ikke dra lengre nord i landet.

Ja gå fra mannen du,så får han leve livet sitt

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du har et stort kontrollbehov og at det ikke er rart han lyver om småtterier, han må jo det ellers blåser jo du ting ut av proporsjoner. Du mener han skal slutte å snuse, han vil ikke det enda, men vet han ikke kan si det til deg fordi du blir sint. Du har tenkt å bryte ut av et eksteskap pga disse smågreiene? Sant at alle skal dele husarbeid og barnestell, men du kan ikke si du har gjort alt om du ender dette fordi han prøver å bevare roen hjemme, du innrømmer det jo selv at kravene dine nok kan være litt urimelige. Hva med å la ham få være et menneske i forholdet også?

Anonymous poster hash: e7c3d...b39

[Gjest Me2u]

Nå leser ikke vi mer enn din versjon av forholdet. Men om du maser om å bestemme over han og lager massr bråk ut av at han velger å snuse så kan jeg se for meg at noen av tingene han sier til deg når dere krangler har en sannhet i seg.

 

Du virker kontrollerende og han tar hvite løgner for å få fred fra deg.

 

Når det er sagt så er dere i en dårlig spiral og her må dere enten ta tak i dette og få parterapi eller bryte for det verken sunt for dere eller barnet.

[Anonym bruker]

Sant nok alt dere sier. Jeg opplever at han lyver om småting hele tiden, og jeg føler at dette er ganske sårende og ødeleggende for min lykke. Han stiller ikke opp for meg med mindre jeg ber om det. Han klarer aldri å gjøre noe på eget initiativ. Noen ganger har det vært alvorlige situasjoner i hjemmet, slik som nå der jeg har hatt et behov for støtte. Han har ikke gitt det før han fikk høre fra en venn at det var overraskende at han ikke stillte opp i en situasjon som var så ille som den jeg står i nå. Først da kommer han og tilbyr seg. Jeg føler det er slik med alt. 

 

Han sier jeg ikke er kontrollerende, men at småting betyr for mye for meg og at jeg er for sjør og sart i sjelen. 

 

HI

Anonymous poster hash: ea737...af9

[Anonym bruker]

Sant nok alt dere sier. Jeg opplever at han lyver om småting hele tiden, og jeg føler at dette er ganske sårende og ødeleggende for min lykke. Han stiller ikke opp for meg med mindre jeg ber om det. Han klarer aldri å gjøre noe på eget initiativ. Noen ganger har det vært alvorlige situasjoner i hjemmet, slik som nå der jeg har hatt et behov for støtte. Han har ikke gitt det før han fikk høre fra en venn at det var overraskende at han ikke stillte opp i en situasjon som var så ille som den jeg står i nå. Først da kommer han og tilbyr seg. Jeg føler det er slik med alt.  Han sier jeg ikke er kontrollerende, men at småting betyr for mye for meg og at jeg er for sjør og sart i sjelen.  HI Anonymous poster hash: ea737...af9

Det er jo ikke småtingene i seg selv, men hans omgang med sannheten som er greia. Det kan du godt si til ham.

Dessuten er det ikke hans oppgave å gjøre noen vurdering av hvor sart du er, eller å prøve å herde deg. Du har de egenskapene du har, og hvis det er noe han ikke kan forholde seg til, er han i feil forhold.

 

Jeg syns vel egentlig dere begge er i feil forhold. Han ønsker å få fortsette å være en vulgær drittsekk uten at noen skal si noe på det, da trenger han å være sammen med en brutal megge som gir faen. Du ønsker å bli sett og respektert, enten du er sart eller ikke, og da bør du være sammen med en som greier å gi deg det.

 

Anonymous poster hash: 2c75d...082

[Anonym bruker]

 

Sant nok alt dere sier. Jeg opplever at han lyver om småting hele tiden, og jeg føler at dette er ganske sårende og ødeleggende for min lykke. Han stiller ikke opp for meg med mindre jeg ber om det. Han klarer aldri å gjøre noe på eget initiativ. Noen ganger har det vært alvorlige situasjoner i hjemmet, slik som nå der jeg har hatt et behov for støtte. Han har ikke gitt det før han fikk høre fra en venn at det var overraskende at han ikke stillte opp i en situasjon som var så ille som den jeg står i nå. Først da kommer han og tilbyr seg. Jeg føler det er slik med alt. 

 

Han sier jeg ikke er kontrollerende, men at småting betyr for mye for meg og at jeg er for sjør og sart i sjelen. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: ea737...af9

 

Om du er klar over at du er for skjør og sart i sjelen er det faktisk din jobb å ta tak i det selv, du kan ikke forvente at et annet menneske skal kunne tråkke så forsiktig rundt deg for å unngå å såre deg når du så lett blir såret. Det er ikke humant å be noen om å tåle det. Vi er jo ikke perfekte noen av oss og når man har slike ekstra utfordringer må man faktisk jobbe med seg selv der. Ellers kommer du til å være en tyrann for ham, han vil føle han ikke kan leve skikkelig og stadig være redd for ditt humør.

 

Anonymous poster hash: e7c3d...b39

[Anonym bruker]

 

Sant nok alt dere sier. Jeg opplever at han lyver om småting hele tiden, og jeg føler at dette er ganske sårende og ødeleggende for min lykke. Han stiller ikke opp for meg med mindre jeg ber om det. Han klarer aldri å gjøre noe på eget initiativ. Noen ganger har det vært alvorlige situasjoner i hjemmet, slik som nå der jeg har hatt et behov for støtte. Han har ikke gitt det før han fikk høre fra en venn at det var overraskende at han ikke stillte opp i en situasjon som var så ille som den jeg står i nå. Først da kommer han og tilbyr seg. Jeg føler det er slik med alt.  Han sier jeg ikke er kontrollerende, men at småting betyr for mye for meg og at jeg er for sjør og sart i sjelen.  HIAnonymous poster hash: ea737...af9

 

Om du er klar over at du er for skjør og sart i sjelen er det faktisk din jobb å ta tak i det selv, du kan ikke forvente at et annet menneske skal kunne tråkke så forsiktig rundt deg for å unngå å såre deg når du så lett blir såret. Det er ikke humant å be noen om å tåle det. Vi er jo ikke perfekte noen av oss og når man har slike ekstra utfordringer må man faktisk jobbe med seg selv der. Ellers kommer du til å være en tyrann for ham, han vil føle han ikke kan leve skikkelig og stadig være redd for ditt humør. Anonymous poster hash: e7c3d...b39

Hvorfor kan man ikke bare være så sart, da? Er det noen grunn til å si "du er et emosjonelt vrak" for det? Hvem i et forhold har rett til å sitte på sin høye hest og fortelle andre at deres følelsesliv er "feil"?

 

Anonymous poster hash: 2c75d...082

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hva du har så vansker med? Og må bare si at de tingene du mener er stygge i krangler ikke hadde fått meg til å lese et øyenbryn engang. Basert på det du beskriver her er det kun det at han ikke hjelper til i hjemmet jeg hadde irritert meg grønn over. Du kan ikke bestemme at mannen din skal slutte å snuse, du er ikke mora hans! Forstår godt at han tyr til hvite løgner for å holde på husfreden.

Dere må nok begge gå i dere selv her!

 

Anonymous poster hash: 079db...e37