Anonym bruker Skrevet 4. juli 2015 #1 Skrevet 4. juli 2015 Han like pappaen sin bedre for han kjenner alle pappas kompiser og pappa har morsomme bursdager. Han sa også at han ikke liker meg så godt siden han ikke har møtt mine venner og at jeg ikke feirer bursdagene mine. Dette berørte meg spesielt da jeg sliter mye med ensomhet og venneløshet. I tillegg har jeg ingen som kommer på besøk eller vil feire meg når jeg har bursdag. Sønnen min er nå 6 år. Jeg hadde vel trodd og håpet på at han ikke ville legge merke til hvor ensom jeg er. Anonymous poster hash: 4d45e...ff9
Anonym bruker Skrevet 4. juli 2015 #2 Skrevet 4. juli 2015 Dette er noe du kan ha som prosjekt, du kan bli kjent med flere. Se om du kan finne noen å be neste bursdag. Men husk også at alle trenger ikke ha like "morsomme" selskap. Gå kurs, meld deg frivillig til ting, ta initiativ selv. Har du forsøkt vennesiden på forumet? Kanskje du kan bli kjent med noen der? Eller om du sier hvor du bor i denne tråden så er det kanskje noen som melder seg. Jeg er i lignende situasjon, pga. livssituasjon har jeg små muligheter til å komme meg særlig ut på ting. Men jeg tenker langsiktig, jeg skal få flere venner igjen. Det at jeg ikke har det her jeg bor nå betyr ikke at det alltid skal være slik. Så se fremover og ha litt tålmodighet. Anonymous poster hash: 2b65c...912
Anonym bruker Skrevet 4. juli 2015 #3 Skrevet 4. juli 2015 Skjønner at du blir lei deg, men tror ikke du bør ta det så alvorlig. Sønnen min sier han vil bo hos bestemor fordi jeg og pappan er så strenge... Anonymous poster hash: aeb16...edc
Anonym bruker Skrevet 4. juli 2015 #4 Skrevet 4. juli 2015 Så trist å høre HI. Barn er nok mer observante enn vi tror. Kan du prøve å snakke med sønnen din om dette? At mamma er litt endom av og til, men at hun gjerne vil ha venner. Er det noe mer du kan gjøre for å bli kjent med flere? Konene til mannens venner? Foreldre til sønnens venner? Noen på jobb? Ønsker deg lykke til HI. Det høres ut som om du er ei god mor, som har fostret opp en kvikk gutt. Anonymous poster hash: c60a2...d01
Anonym bruker Skrevet 4. juli 2015 #5 Skrevet 4. juli 2015 Så trist å høre HI. Barn er nok mer observante enn vi tror. Kan du prøve å snakke med sønnen din om dette? At mamma er litt endom av og til, men at hun gjerne vil ha venner. Er det noe mer du kan gjøre for å bli kjent med flere? Konene til mannens venner? Foreldre til sønnens venner? Noen på jobb? Ønsker deg lykke til HI. Det høres ut som om du er ei god mor, som har fostret opp en kvikk gutt. Anonymous poster hash: c60a2...d01 Jeg har vel egentlig vent meg til det. Jeg har prøvd å få venner både gjennom jobb og studiene. Har invitert familiene til disse kompisene flere ganger på middag eller kaffe, men er aldri blitt invitert tilbake. Har også prøvd på nettet. Jeg har bare akseptert at jeg er en person de fleste ikke liker å omgås med som venner da. Det som er sårende er at barna begynner å bli større og legger merke til ting. Anonymous poster hash: 4d45e...ff9
Anonym bruker Skrevet 4. juli 2015 #6 Skrevet 4. juli 2015 Så trist å høre HI. Barn er nok mer observante enn vi tror. Kan du prøve å snakke med sønnen din om dette? At mamma er litt endom av og til, men at hun gjerne vil ha venner. Er det noe mer du kan gjøre for å bli kjent med flere? Konene til mannens venner? Foreldre til sønnens venner? Noen på jobb? Ønsker deg lykke til HI. Det høres ut som om du er ei god mor, som har fostret opp en kvikk gutt. Anonymous poster hash: c60a2...d01 Jeg har vel egentlig vent meg til det. Jeg har prøvd å få venner både gjennom jobb og studiene. Har invitert familiene til disse kompisene flere ganger på middag eller kaffe, men er aldri blitt invitert tilbake. Har også prøvd på nettet. Jeg har bare akseptert at jeg er en person de fleste ikke liker å omgås med som venner da. Det som er sårende er at barna begynner å bli større og legger merke til ting. Anonymous poster hash: 4d45e...ff9 Hvor bor du da? Anonymous poster hash: 6c7e4...9df
Anonym bruker Skrevet 4. juli 2015 #7 Skrevet 4. juli 2015 Jeg bor i Telemark, men poenget med innlegget var ikke å få folk til å synes synd på meg og bli kjent med noen som følge av det, men å snakke om noe som er så sårt at jeg ikke kan snakke med mannen min om. Anonymous poster hash: 4d45e...ff9
Anonym bruker Skrevet 4. juli 2015 #8 Skrevet 4. juli 2015 Jeg bor i Telemark, men poenget med innlegget var ikke å få folk til å synes synd på meg og bli kjent med noen som følge av det, men å snakke om noe som er så sårt at jeg ikke kan snakke med mannen min om. Anonymous poster hash: 4d45e...ff9 Beklager at jeg spurte Anonymous poster hash: 6c7e4...9df
Anonym bruker Skrevet 4. juli 2015 #9 Skrevet 4. juli 2015 Jeg bor i Telemark, men poenget med innlegget var ikke å få folk til å synes synd på meg og bli kjent med noen som følge av det, men å snakke om noe som er så sårt at jeg ikke kan snakke med mannen min om. Anonymous poster hash: 4d45e...ff9 Beklager at jeg spurte Anonymous poster hash: 6c7e4...9df Huff det var ihvertfall ikke meningen å gi deg dårlig samvittighet. Der ser du hvorfor jeg ikke har venner Anonymous poster hash: 4d45e...ff9
Anonym bruker Skrevet 4. juli 2015 #10 Skrevet 4. juli 2015 Jeg bor i Telemark, men poenget med innlegget var ikke å få folk til å synes synd på meg og bli kjent med noen som følge av det, men å snakke om noe som er så sårt at jeg ikke kan snakke med mannen min om.Anonymous poster hash: 4d45e...ff9 Beklager at jeg spurteAnonymous poster hash: 6c7e4...9df Huff det var ihvertfall ikke meningen å gi deg dårlig samvittighet. Der ser du hvorfor jeg ikke har venner Anonymous poster hash: 4d45e...ff9 Nei, dette viser bare at du har integritet Anonymous poster hash: 81b09...e49
*Miss Marple* Skrevet 4. juli 2015 #11 Skrevet 4. juli 2015 Barn får med seg mye mer enn vi tror og ofte mer enn vi ønsker. Men for å ta det enkleste først - begynn å feire dagen din. Om så bare du, mannen og sønnen. Bak kake, få far til å hjelpe gutten med å lage/kjøpe gave, pynt til bursdag eller gå ut og spis. Feiring trenger ikke være så stort og flott. Når det gjelder å få venner må du ikke gi opp. Det er litt som å møte en mann det klikker med, plutselig kan det skje når man venter det minst. Jeg er blitt veldig god venn med en kollega som er 20 år yngre enn meg og i en helt annen livssituasjon. Jeg var ikke på let etter flere venner, men vi fant tonen med det samme. Så mitt råd er å senke skuldrene og kanskje ikke prøve så veldig. Lykke til.
petitt Skrevet 4. juli 2015 #12 Skrevet 4. juli 2015 Inviterer du folk til deg da? Steller du til en liten fest på bursdagen din og inviterer kjentfolk? For man må som regel ta initiativ til slikt selv.
Anonym bruker Skrevet 4. juli 2015 #13 Skrevet 4. juli 2015 Jeg tenker at forholdet mellom deg og sønnen din er dønn solid og at han er veldig trygg på deg!😉 Anonymous poster hash: c3d04...1ab
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå