Barnefars datter er negativ og sutrete. What to do?

[Anonym bruker]

Barnefar og jeg har hver sine døtre fra før.. begge er 4 år. Vi har en felles gutt på 1 år, men bor ikke sammen av ulike årsaker. En av grunnene er at jeg synes han har for slepphendt oppdragelse av jenta si.  I tillegg er forholdet til eksen noe komplisert, bl.a ønsker hun ikke at hennes datter og jeg skal ha kontakt. I det siste har jeg sett at deres datter har litt dårlig innflytelse overfor min datter. Det gjelder språk og oppførsel. Mye sutring, lite øyekontakt, ingen glad-stemme og positivitet slik min datter var før. Og jeg merker at jeg ønsker å unngå kontakt når de har samvær.

 

Finnes det noen som helst stueren måte å formidle at far må ta mer grep om sin datters oppførsel, eller er jeg dømt til å bli den heksete "stemoren" uansett? Jeg tenker at datteren sutrer fordi behovene hennes ikke blir hørt ordentlig, men jeg kan ta feil. Og jeg synes uansett jeg ikke kan irettesette eller engasjere meg så mye i hennes oppførsel. Det synes jeg mor og far skal gjøre. Gjør jeg det, blir vel eksen/moren enda mer trigget mot meg.

 

Beklageligvis har jeg begynt å unngå kontakt med barnefar når han har samvær med datteren. Det er sikkert bra at dem får far-datter-tid, men samtidig formidler han at datteren "savner" min datter og lillebror...

Anonymous poster hash: e1ae2...3bf

Anonymous poster hash: 4b574...f5e

[Anonym bruker]

Hun fortjener samvær også med sin lillebror. Det kan du faktisk ikke frata henne, samme hvor survete hun er. Men faren må ta seg på tak. Han er jo i lomma på eksen. Ungen har det vondt fordi foreldrene er i en stivnet konflikt, der pappa hopper når mamma sier hopp, fordi han ikke tør å få noen negative reaksjoner hvis han lar være.

 

Anonymous poster hash: 6f9d1...f07

[Anonym bruker]

Si det som det er, at du merker at datteren hans har en oppførsel som kan tyde på at hun ikke har det helt godt, og at negativ oppførsel har begynt å påvirke din datter også.

 

Er det tak i barnefar så kaller han sin eks inn til mekling på fvk slik at de kan få snakket sammen. Han kan ikke la sin eks få påvirke sitt liv slik han gjør i dag! Og hans eks trenger å høre fra nøytrale fagpersoner at hun ikke har noen rett til å kreve at hennes datter ikke får møte deg og ditt barn og lillebror, eller at dere bor sammen.

 

En annen sak er vel om du egentlig ønsker å bo med denne mannen selv om hans eks skjerper seg? Det kan jo virke som om han kunne trengt litt veiledning i foreldrerollen.

 

Du risikerer å bli "heksen" uansett hva du gjør. Gjør du ikke noe så tror jeg forholdet kommer til å ødelegges fordi du vil beskytte din egen datter. Gjør du noe kan det bli tatt ille opp av både bf og hans eks. Jeg hadde gjort noe og heller fått en avklaring.

Anonymous poster hash: c912b...f90

[Anonym bruker]

Hun fortjener samvær også med sin lillebror. Det kan du faktisk ikke frata henne, samme hvor survete hun er. Men faren må ta seg på tak. Han er jo i lomma på eksen. Ungen har det vondt fordi foreldrene er i en stivnet konflikt, der pappa hopper når mamma sier hopp, fordi han ikke tør å få noen negative reaksjoner hvis han lar være.

 

Anonymous poster hash: 6f9d1...f07

Barn har ikke rett på samvær med søsken

Du er helt på vidda.

 

Anonymous poster hash: b4f11...a96

[Anonym bruker]

 

Hun fortjener samvær også med sin lillebror. Det kan du faktisk ikke frata henne, samme hvor survete hun er. Men faren må ta seg på tak. Han er jo i lomma på eksen. Ungen har det vondt fordi foreldrene er i en stivnet konflikt, der pappa hopper når mamma sier hopp, fordi han ikke tør å få noen negative reaksjoner hvis han lar være.

 

Anonymous poster hash: 6f9d1...f07

Barn har ikke rett på samvær med søsken

Du er helt på vidda.

 

Anonymous poster hash: b4f11...a96

Hun skriver at barnet fortjener samvær, ikke at det har rett på det. Vesentlig forskjell det.

 

 

Anonymous poster hash: 4abbf...525

[Anonym bruker]

 

 

Hun fortjener samvær også med sin lillebror. Det kan du faktisk ikke frata henne, samme hvor survete hun er. Men faren må ta seg på tak. Han er jo i lomma på eksen. Ungen har det vondt fordi foreldrene er i en stivnet konflikt, der pappa hopper når mamma sier hopp, fordi han ikke tør å få noen negative reaksjoner hvis han lar være.

 

Anonymous poster hash: 6f9d1...f07

Barn har ikke rett på samvær med søsken

Du er helt på vidda.

 

Anonymous poster hash: b4f11...a96

Hun skriver at barnet fortjener samvær, ikke at det har rett på det. Vesentlig forskjell det.

 

 

Anonymous poster hash: 4abbf...525

Sitat: det kan du ikke frata henne.

 

Jo, det kan HI om hun mener at barnets oppførsel påvirker egne barn negativt.

 

Anonymous poster hash: b4f11...a96

[Anonym bruker]

Søsken bør få være sammen og bli kjent med hverandre uansett hvor negativ du mener ting er rundt henne. Noen 4 åringer er bare sutrete og mange voksne klarer ikke skille mellom barnet og dets foreldre når de ikke liker en eller begge foreldrene. Kan det være slik at du har negative følelser ovenfor hans datter fordi du misliker han eks bør du ta tak i det før du plasserer skyld på oppdragelse. Og om du er negativ rundt dette barnet og behandler henne veldig annerledes enn dine egne vil hun plukke opp det og ikke klare å stole på deg og dermed bli mer kjent og knyttet til deg. Han som er far til ditt ene barn bør ta tak i situasjonen med sin eks i og med at hun ikke kan bestemme at datteren ikke skal få tilbringe tid med sitt nye søsken også. Det kan jo umulig være lett for ham at hans to barn ikke skal få noe felles i oppveksten fordi kvinnene i livet hans setter kjepper i hjulene pga. kvinnelig bitterhet.

Anonymous poster hash: b5941...525

[Anonym bruker]

 

Hun fortjener samvær også med sin lillebror. Det kan du faktisk ikke frata henne, samme hvor survete hun er. Men faren må ta seg på tak. Han er jo i lomma på eksen. Ungen har det vondt fordi foreldrene er i en stivnet konflikt, der pappa hopper når mamma sier hopp, fordi han ikke tør å få noen negative reaksjoner hvis han lar være.

 

Anonymous poster hash: 6f9d1...f07

Barn har ikke rett på samvær med søsken

Du er helt på vidda.

 

Anonymous poster hash: b4f11...a96

Du er helt på viddene. Lær deg å lese.

 

Anonymous poster hash: 87a4e...32a

[Anonym bruker]

 

 

Hun fortjener samvær også med sin lillebror. Det kan du faktisk ikke frata henne, samme hvor survete hun er. Men faren må ta seg på tak. Han er jo i lomma på eksen. Ungen har det vondt fordi foreldrene er i en stivnet konflikt, der pappa hopper når mamma sier hopp, fordi han ikke tør å få noen negative reaksjoner hvis han lar være.

 

Anonymous poster hash: 6f9d1...f07

Barn har ikke rett på samvær med søsken

Du er helt på vidda.

 

Anonymous poster hash: b4f11...a96

Du er helt på viddene. Lær deg å lese.

 

Anonymous poster hash: 87a4e...32a

Du også kanskje?

 

Anonymous poster hash: b4f11...a96

[Anonym bruker]

Gudbedre som dere har stelt og steller det i stand! Barna er BARE 4 år og har gjennomgått et par livskriser hver seg allerede også sitter det voksene folk å sutrer over barnas oppførsel?! Nei, ta en kikk utenfra og inn, gjør barna deres en tjeneste og oppfør dere som de voksene dere bør være!

 

Anonymous poster hash: 1c074...eda

[februarprins2013]

synes faktisk synd på jenta, kan jo hende det blir for mye for henne, at pappa har ny kjæreste og hun har fått en lillebror og en stesøster hun skal forholde seg til, hun er jo ganske liten selv,hadde forstått klagingen hvis hun var 7-8 år,men hun er bare 4 år og du som voksen bør skjønne at dette sliter på henne

[Mamma_til_2]

Klart hun sutrer hun får da oppmerksomhet når hun gjør det og klart din jente på 4 tar etter hun vill da og ha samme oppmerksomheten, dette er en sak dere foreldre må ta tak I og dere må behandle alle likt både min din og vår! Sett dere ned en nøytral plass ta med eks og snakk om hvordan dere skal løse dette det er ikke barnas feil!

Endret 3. juli 2015 av Mamma_til_2

[Anonym bruker]

Gudbedre som dere har stelt og steller det i stand! Barna er BARE 4 år og har gjennomgått et par livskriser hver seg allerede også sitter det voksene folk å sutrer over barnas oppførsel?! Nei, ta en kikk utenfra og inn, gjør barna deres en tjeneste og oppfør dere som de voksene dere bør være!

 

Anonymous poster hash: 1c074...eda

 

Veledig enig!

 

Å ta fra henne stesøster og lillebror vil neppe gjøre sutringen noe bedre. Hva med å bedre inkludere henne, gjøre noe kjekt med alle barna og få opp stemningen i huset? Det bruker å fungere veldig fint på min 5åring når hun sutrer.

 

 

Anonymous poster hash: c4185...c7c

[Anonym bruker]

 

Gudbedre som dere har stelt og steller det i stand! Barna er BARE 4 år og har gjennomgått et par livskriser hver seg allerede også sitter det voksene folk å sutrer over barnas oppførsel?! Nei, ta en kikk utenfra og inn, gjør barna deres en tjeneste og oppfør dere som de voksene dere bør være!

 

Anonymous poster hash: 1c074...eda

 

Veledig enig!

 

Å ta fra henne stesøster og lillebror vil neppe gjøre sutringen noe bedre. Hva med å bedre inkludere henne, gjøre noe kjekt med alle barna og få opp stemningen i huset? Det bruker å fungere veldig fint på min 5åring når hun sutrer.

 

 

Anonymous poster hash: c4185...c7c

 

 

Jeg gjorde dette for to uker siden. Tok alle barna med på tur i en gapahuk, vi grilla og det var veldig hyggelig. Men jeg så ikke jenta smile en eneste gang. På kvelden får jeg en tekstmelding fra moren om at hun likte svært dårlig at jeg hadde tatt med hennes datter på tur uten at faren var med.

Vi bor ikke sammen, barnefar og jeg, så vi ser hverandre ikke så ofte.

 

Jeg tok opp dette med barnefar i kveld, og han forstår ikke problemet og mener at jeg er vanskelig når jeg sier at jeg synes det er problematisk å ha kontakt med datteren hans når det er slik. Han foretrekker i ettertid å ikke ha noen mening om at deres datter var med på turen enda han var svært glad for initiativet der og da. Han kledte selv på datteren den dagen... Ifølge han hadde han sagt til moren at han burde ha tenkt seg om og ha spurt henne først om det var greit.

 

Jeg har ikke møtt barnets mor, det vil si, hun hentet datteren en dag og unnlot å hilse på meg. Jeg har ikke noen spesielle meninger om henne. De gikk fra hverandre da datteren var 1 år, så det er en stund siden. JEG synes de har det ganske kaotisk rundt seg. Det er også en av grunnene på lista over hvorfor jeg ikke ønsker å bo sammen med han ennå. Jeg har også oppfordret han til å ha en mer stabil tilværelse, fokusere mer på datteren under samvær etc. Pr i dag er det stort sett niesa på 22 år som passer og steller med datteren. Min magefølelse sier at jenta er ulykkelig.

 

Jeg har sagt at han må ta en ordentlig prat med moren og at jeg inntil det skjer, ønsker å ikke ha så mye kontakt som før. Det føles egentlig litt befriende også. Kanskje var det dette som skulle til for at jeg kunne gå videre med mitt liv.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 4b574...f5e