Dere som har vokst opp med steforeldre

[Anonym bruker]

Var det helt greit at de ikke elsket dere så lenge de behandlet dere rettferdig?

 

Anonymous poster hash: 3f980...19c

[Anonym bruker]

Min stemor sa ofte hun var glad i meg,kalte meg for jenta si og lille venn,fant på ting alene med meg osv,men hun elsket meg nok ikke på samme måte som sine egne barn.

 

Jeg merket aldri denne forskjellen som jeg tror var tilstede. Jeg har nå egne barn og stebarn,er oppriktig glad i stebarna mine og gjør aldri forskjell på gods,gull og kjærlighet.

 

Anonymous poster hash: 6e945...200

[Anonym bruker]

Jeg ble forskjellsbehandlet hele tiden.

 

Jeg tror ikke at de som er steforeldre som sier de behandler mine og dine rettferdig men ikke er glad I dinebarn skjønner at det er ikke rettferdig.

 

Når man vokser opp med noen som ikke er glad I en så former det en litt. Mi stemor favoriserte alltid datteren din og jeg og min søster ble annenrangs. Men hun trodde hun var rettferdig.

 

Anonymous poster hash: 19aad...700

[Anonym bruker]

Jeg forventet aldri at steforeldrene skulle ta foreldrenes plass.

 

Mannen til mamma var mannen til mamma, og en ekstra voksenperson i livet mitt som hjalp meg med ting, tok vare på meg og var god mot meg, men han var ikke pappaen min. Jeg elsket jo ikke han like høyt som jeg elsket pappa heller.

 

Tror aldri jeg tenkte over dette i det hele tatt. Kona til pappa er en kjempeflott kvinne som alltid har vært rettferdig, omsorgsfull og snill. Jeg tvilte aldri på at hun brydde seg om meg og var glad i meg, men hun var jo ikke mamma. Jeg var glad i henne, men mammakjærligheten hadde jeg jo bare til mamma.

Anonymous poster hash: 1c436...2d2