Solskinnshistorie noen?

[Anonym bruker]

Noen som har opplevd at den ene i et forhold ikke lenger har følelser for den andre, men den andre vil prøve å jobbe med forholdet og det har gått bra?

Fvk er ikke et alternativ.

 

Anonymous poster hash: cf822...2be

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet om to par hvor det har gått seg til. Men begge må være villige til å jobbe for det. Det var ikke enkelt for dem, men de jobbet seg gjennom det og fikk et godt forhold igjen. I ene foholdet var det også utroskap inne i bildet.

 

Hvorfor er fvk uaktuelt?

Anonymous poster hash: ccbc4...8ef

[Anonym bruker]

 

Ja, jeg vet om to par hvor det har gått seg til. Men begge må være villige til å jobbe for det. Det var ikke enkelt for dem, men de jobbet seg gjennom det og fikk et godt forhold igjen. I ene foholdet var det også utroskap inne i bildet.

 

Hvorfor er fvk uaktuelt?

 

Anonymous poster hash: ccbc4...8ef

Hmm.. Her er det vel også utroskap inne i bildet og den ene vil ikke jobbe med forholdet, men den andre vil ikke gi slipp pga sterke følelser og ungene.

Fvk er ikke aktuelt fordi den som ikke vil være i forholdet ikke ser hensikten i det.

 

 

Anonymous poster hash: cf822...2be

[Anonym bruker]

 

Ja, jeg vet om to par hvor det har gått seg til. Men begge må være villige til å jobbe for det. Det var ikke enkelt for dem, men de jobbet seg gjennom det og fikk et godt forhold igjen. I ene foholdet var det også utroskap inne i bildet.

 

Hvorfor er fvk uaktuelt?

 

Anonymous poster hash: ccbc4...8ef

Hmm.. Her er det vel også utroskap inne i bildet og den ene vil ikke jobbe med forholdet, men den andre vil ikke gi slipp pga sterke følelser og ungene.

Fvk er ikke aktuelt fordi den som ikke vil være i forholdet ikke ser hensikten i det.

 

 

Anonymous poster hash: cf822...2be

 

 

Da tror jeg dessverre ikke at det er noen fremtid. Det som har vært felles for de to parene jeg kjenner til er at begge har sett så mye positive ting ved å fortsette sammen at de begge var villige til å jobbe for det - også den som ikke lenger hadde følelser.

 

Husk at ingen kan få en annen til å elske seg. Følelser kan ikke tvinges frem. Noen ganger kan man finne tilbake følelsene for hverandre om man jobber for å finne dem igjen, men om man ikke en gang ønsker å prøve, da er det fånyttes.

 

 

 

Anonymous poster hash: ccbc4...8ef

[Anonym bruker]

 

 

 

Ja, jeg vet om to par hvor det har gått seg til. Men begge må være villige til å jobbe for det. Det var ikke enkelt for dem, men de jobbet seg gjennom det og fikk et godt forhold igjen. I ene foholdet var det også utroskap inne i bildet.

 

Hvorfor er fvk uaktuelt?

 

Anonymous poster hash: ccbc4...8ef

Hmm.. Her er det vel også utroskap inne i bildet og den ene vil ikke jobbe med forholdet, men den andre vil ikke gi slipp pga sterke følelser og ungene.

Fvk er ikke aktuelt fordi den som ikke vil være i forholdet ikke ser hensikten i det.

 

 

Anonymous poster hash: cf822...2be

Da tror jeg dessverre ikke at det er noen fremtid. Det som har vært felles for de to parene jeg kjenner til er at begge har sett så mye positive ting ved å fortsette sammen at de begge var villige til å jobbe for det - også den som ikke lenger hadde følelser.

 

Husk at ingen kan få en annen til å elske seg. Følelser kan ikke tvinges frem. Noen ganger kan man finne tilbake følelsene for hverandre om man jobber for å finne dem igjen, men om man ikke en gang ønsker å prøve, da er det fånyttes.

 

 

 

Anonymous poster hash: ccbc4...8ef

Det er det jeg også mener, at det ikke er noe fremtid for dem, men vil man ikke innse det så må den som ikke vil avslutte forholdet bare ta tiden til hjel og se hva som skjer.

 

Har sett det her skje en gang før; Den som ville ut av forholdet dro bare sin vei (dem hadde ikke barn) og den som ble forlatt ba på sine knær på å få xx tilbake. H*n dro fordi h*n var lei og "ikke elsket" den andre lenger, trodde h*n. Nå flere år senere har den som forlot tatt kontakt med eksen og vil tilbake til vedkommende, men h*n har akkurat fått seg kjæreste og vil ikke ha noe med den andre å gjøre. Ja, alt det her gjelder de samme personene.

Ser bare en ond, ond sirkel her og jeg blir helt svimmel av all det jojo opplegget. Puh..

 

Og en sitat som passer her er: Aldri forlat den du elsker for den du liker, for den du liker kommer til å forlate deg for den h*n elsker.

 

Anonymous poster hash: cf822...2be

[Anonym bruker]

Ja, dette skjedde med meg for bra akkurat et år siden. Mannen min fortalte at følelsene for meg var borte. Jeg sa at vi burde gå i samtaleterapi, og hans umiddelbare reaksjon var: "Er det noe vits?" Jeg tror at mannen min skjønte mer da han så hvor lei meg jeg ble samt at jeg sa at jeg jo også hadde skyld i dette fordi jeg kun var mamma og ikke kjæreste mer. Tok et par intense dager for å komme dit, men så gikk mannen min med på å snakke med ST. De hadde ikke time før ca. en måneds tid fram i tid.

 

I tiden hvor vi ventet slo vi av tv-en og SNAKKET sammen. Det var utrolig vondt denne perioden, og mannen var usikker lenge. Han sa ting som:" vi kan i alle fall feire jul sammen for barnas skyld", og det såret enormt.

Jeg nevnte for han at jeg hadde skrevet et innlegg her på siden og respensen var så positiv! Det var to stykker som sa at de hadde funnet tilbake. Den ene av disse hadde et bedre forhold enn før. Dette sa jeg til mannen. Er viktig for disse mennene å forstå at forholdene ikke alltid er rosenrøde. Det finnes dårlige perioder, og jeg avskrev vår periode som småbarnsperioden. Den er tøff!

I tillegg så leide vi inn farmor som barnevakt og tok oss en tur ut. Middag, vin og sex etterpå. Tror denne kvelden var et vendepunkt for mannen min.

Vi har hatt stort utbytte av ST. Særlig pga. meg. Jeg er så dårlig på å snakke om følelser.

 

Ønsker deg så utrolig mye alt godt. Klem

 

Anonymous poster hash: 5de65...195

[Anonym bruker]

Ja, dette skjedde med meg for bra akkurat et år siden. Mannen min fortalte at følelsene for meg var borte. Jeg sa at vi burde gå i samtaleterapi, og hans umiddelbare reaksjon var: "Er det noe vits?" Jeg tror at mannen min skjønte mer da han så hvor lei meg jeg ble samt at jeg sa at jeg jo også hadde skyld i dette fordi jeg kun var mamma og ikke kjæreste mer. Tok et par intense dager for å komme dit, men så gikk mannen min med på å snakke med ST. De hadde ikke time før ca. en måneds tid fram i tid.

 

I tiden hvor vi ventet slo vi av tv-en og SNAKKET sammen. Det var utrolig vondt denne perioden, og mannen var usikker lenge. Han sa ting som:" vi kan i alle fall feire jul sammen for barnas skyld", og det såret enormt.

Jeg nevnte for han at jeg hadde skrevet et innlegg her på siden og respensen var så positiv! Det var to stykker som sa at de hadde funnet tilbake. Den ene av disse hadde et bedre forhold enn før. Dette sa jeg til mannen. Er viktig for disse mennene å forstå at forholdene ikke alltid er rosenrøde. Det finnes dårlige perioder, og jeg avskrev vår periode som småbarnsperioden. Den er tøff!

I tillegg så leide vi inn farmor som barnevakt og tok oss en tur ut. Middag, vin og sex etterpå. Tror denne kvelden var et vendepunkt for mannen min.

Vi har hatt stort utbytte av ST. Særlig pga. meg. Jeg er så dårlig på å snakke om følelser.

 

Ønsker deg så utrolig mye alt godt. Klem

 

Anonymous poster hash: 5de65...195

Dette gjelder ikke meg.

 

Men den som vil ut av forholdet er så sta, vil ikke prate, stikker av osv. Så jeg vet ikke om vedkommende blir med på noe som helst. Vil vel bare ut av forholdet og bort fra alt mas og fjas.

 

Godt og se at det faktisk finnes noen som har klart og ordne opp og fått forholdet på skinner igjen. Skal vise tråden til vennen min.

 

 

Anonymous poster hash: cf822...2be