Skal man tvinge barn til å være sammen?

[Anonym bruker]

Eldste dattera mi er 12 år. Ikke superpopulær, men har flere gode venner. Ene venninnen er veldig masete sier hun... Jeg har jo prøvd å oppdra henne til å være ærlig, men grei jente, så i dag denne jenta kom på døra sa jenta mi at hun helst ikke ville være med henne i dag. Den andre jenta ble sur og begynte å spørre hvorfor ikke, hva hun skulle osv. Til slutt sa jenta at hun ikke orket å være sammen med hun fordi hun maste sånn og fordi de alltod måtte gjøre det hun ville, ellers ble hun sur (den andre jenta).

 

Det endte med telefon fra rasende mor, krav om st jenta mi skulle lyve og si hun ikke mente det og si unnskyld og være sammen med jenta når hun ville. Jeg ble helt satt ut av hele greia, er dessverre ikke så flink å snakke for meg, så sa at hun skulle få unnskyldningen og at hun kunne være her i morgen... Men nå, etter å ha tenkt litt er jeg veldig usikker.. Har mest lyst å ringe i morgen tidlig og si at hun ikke kan komme... Eller noe.. Hjelp meg, vær så snill...!!!:/ Jeg vil helst støtte jenta mi i denne saken, men er det galt? Vil jo ikke at hun skal ekskludere andre barn, men hun prøvde å si fra på en fin møte at hun ikke orket besøk i dag fordi hun var sliten før denne situasjonen oppsto!

 

Anonymous poster hash: 75bb0...91b

[Ikkedytt]

Synes ikke man skal tvinge noen til å være sammen. Enkelte mennesker fungerer rett og slett ikke sammen. Si det som det er, så får hun bare bli sur. Hun finner garantert andre venner hun går bedre sammen med.

[Anonym bruker]

Kanskje hadde det vært en god ide' å prate med mora før denne situasjonen oppsto. Men nå som den har skjedd støtter jeg jenta di i hvordan hun gjorde det. Hun skal ikke finne seg i å bli bosset rundt spør du meg. Synes hun er tøff som er ærlig. Synes ikke hun skylder den andre jenta en unnskyldning hvis hun sa det på en ok måte. Ville ha ringt mora til den andre jenta og spurt om dere kunne tatt en prat. Mulig hun har fått en litt annen historie? Deretter kunne dere alle fire tatt en prat. Hvis disse jentene egentlig er ok venninner ville eg ha jobbet for å opprettholde vennskapet. Men den andre jenta må kunne "tilpasse" seg andre.

 

Anonymous poster hash: 05059...a05

[Anonym bruker]

Synes ikke man skal tvinge noen til å være sammen. Enkelte mennesker fungerer rett og slett ikke sammen. Si det som det er, så får hun bare bli sur. Hun finner garantert andre venner hun går bedre sammen med.

Jeg og mora har vært litt venner også, men tror det ryker nå. Hun var rasende...:/ kommer nok til å klikke på meg i morgen! De har ingenting til felles! Jenta mi er en jente som liker tøff lek, fotball, sykling osv, mens denne andre jenta er en dollete hestegal jente som ikke tåler å bli skitten! Hun skal alltid være inne hele tiden... Så skjønner jo frustrasjonen til datteren min...:/

 

Anonymous poster hash: 75bb0...91b

[Ikkedytt]

 

Synes ikke man skal tvinge noen til å være sammen. Enkelte mennesker fungerer rett og slett ikke sammen. Si det som det er, så får hun bare bli sur. Hun finner garantert andre venner hun går bedre sammen med.

Jeg og mora har vært litt venner også, men tror det ryker nå. Hun var rasende...:/ kommer nok til å klikke på meg i morgen! De har ingenting til felles! Jenta mi er en jente som liker tøff lek, fotball, sykling osv, mens denne andre jenta er en dollete hestegal jente som ikke tåler å bli skitten! Hun skal alltid være inne hele tiden... Så skjønner jo frustrasjonen til datteren min...:/

 

Anonymous poster hash: 75bb0...91b

Du får bare prøve å forklare det på en fin måte. Om de har så lite til felles kan det jo ikke være gøy for noen av de å være med hverandre (med mindre en alltid får det som hun vil). Kan jo hende de blir venner igjen etter hvert også. Synes datteren din skal få gjøre det hun ønsker.

[Anonym bruker]

Jeg tenker litt annerledes på det enn de over her. Jeg synes godt barn kan forholde seg til å omgås andre barn de har dårlig kjemi med. Det må vi også som voksne. DERIMOT må det være helt lov for datteren din å si ifra at det ikke alltid passer, at hun er sliten og ikke ønsker besøk nå. Da kan de heller møtes noen timer senere en dag. Så kan du ta en prat med din datter om det, og den andre mora en prat om hvordan man opptrer i sosiale sammenhenger; at man deler, beslutter sammen hva man skal leke med, og skifte på tur ect. Jeg får litt vondt inni meg når voksne syns det er ok å ikke møte ett barn, tenk om dette skjer i alle hjemmene? Og den lille jenta alltid blir sendt hjem?

 

Anonymous poster hash: dd161...739

[Gjest Moonstruck]

Kommer alt an på situasjonen til den andre jenta tenker jeg. Har hun mange venner - støtt opp om jenta di. Har hun få venner, og er litt utenfor - forklar jenta di settingen, og be henne gjøre så godt hun kan. 

[Anonym bruker]

Kommer alt an på situasjonen til den andre jenta tenker jeg. Har hun mange venner - støtt opp om jenta di. Har hun få venner, og er litt utenfor - forklar jenta di settingen, og be henne gjøre så godt hun kan.

 

Helt feil! Har hun få venner; forklar MOREN settingen å få henne til å gjøre så godt hun kan. Det er ikke datteren til HI sitt ansvar- hun skal ikke fungere som støttekontakt.

Når en er 12 år har en virkelig lov til å velge hvem en vil omgås med. Syns det er flott at datteren din klarer gi beskjed!

 

 

Anonymous poster hash: e36de...ae3

[Englenemine]

Enig med siste anonyme!

[Anonym bruker]

Jeg tenker unger får velge selv. Blir mora sur så er det jo like greit for slike folk trenger man ikke.

Uansett synes jeg også du kan lære barnet ditt at ærlighet ikke alltid er like greit. Uansett hvor dominant denne jenta er så har hun jo såret følelsene hennes.

Det er en fin balansegang å være ærlig jeg synes ditt barn var for ærlig.

 

 

Anonymous poster hash: 88f7d...317

[Anonym bruker]

Jeg tenker litt annerledes på det enn de over her. Jeg synes godt barn kan forholde seg til å omgås andre barn de har dårlig kjemi med. Det må vi også som voksne. DERIMOT må det være helt lov for datteren din å si ifra at det ikke alltid passer, at hun er sliten og ikke ønsker besøk nå. Da kan de heller møtes noen timer senere en dag. Så kan du ta en prat med din datter om det, og den andre mora en prat om hvordan man opptrer i sosiale sammenhenger; at man deler, beslutter sammen hva man skal leke med, og skifte på tur ect. Jeg får litt vondt inni meg når voksne syns det er ok å ikke møte ett barn, tenk om dette skjer i alle hjemmene? Og den lille jenta alltid blir sendt hjem?

 

Anonymous poster hash: dd161...739

Vi voksne er nødt til å omgås mennesker vi ikke har kjemi med, i visse sammenhenger, som på jobb, som foreldre til ungenes venner, etc. På samme måte er barn nødt å omgås folk de ikke har kjemi med på skolen, i barnehagen og på fritidsaktiviteter. Men jeg kjenner ikke en eneste voksen som frivillig inviterer en person som sjefer rundt med dem hjem til seg, bare for å være grei. Gjør du det? Si du har en kollega som du egentlig ikke liker, dere kommer greit nok overens på jobb, men du synes egentlig hun er slitsom. Så spør hun om ikke hun kan få være med deg hjem en ettermiddag. Du mener at du da er forpliktet til å si ja? Jeg hadde definitivt sagt nei! Det ville jeg nemlig ikke brukt fritiden min på. Men jeg hadde ikke vært så brutalt ærlig som Hi sin datter, men heller funnet på en unnskyldning.

 

Til Hi:

Jeg tenker at man i utgangspunktet bestemmer over fritiden sin selv, men samtidig finnes det enkelte situasjoner der man strekker seg mer for andre. F.eks. bursdagsfeiring, da tenker jeg man bør ha en veldig god grunn for ikke å gå. Det samme gjelder hvis den aktuelle venninnen er en som generelt blir holdt utenfor. Det er riktignok fortsatt ikke de andre barnas ansvar å være støttekontakter, men det er alle de voksnes ansvar å ta tak i, og forsøke å snu, en slik situasjon.

 

Ellers må jeg si at jeg stusser lit over beskrivelsen av jenta. Jeg har drevet med hest hele livet, og har aldri vært borti en hestejente som ikke tåler å bli skitten.Det henger liksom ikke sammen... Dessuten er hest så absolutt en fartsfylt aktivitet! Jeg tenker at du bør være oppmerksom på hvordan du selv omtaler jenta, for i innlegget der du sammenligner de to jentene,legger du det fram som om din jentes interesser er positive, mens den andre jentas er dollete (noe jeg i sammenhengen tolker som negativt). Det hjelper ikke på forholdet mellom jentene hvis du, bevisst eler ubevisst, gir uttrykk for et negativt syn på den andre jenta. 

 

Anonymous poster hash: 30600...4a2

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tenker litt annerledes på det enn de over her. Jeg synes godt barn kan forholde seg til å omgås andre barn de har dårlig kjemi med. Det må vi også som voksne. DERIMOT må det være helt lov for datteren din å si ifra at det ikke alltid passer, at hun er sliten og ikke ønsker besøk nå. Da kan de heller møtes noen timer senere en dag. Så kan du ta en prat med din datter om det, og den andre mora en prat om hvordan man opptrer i sosiale sammenhenger; at man deler, beslutter sammen hva man skal leke med, og skifte på tur ect. Jeg får litt vondt inni meg når voksne syns det er ok å ikke møte ett barn, tenk om dette skjer i alle hjemmene? Og den lille jenta alltid blir sendt hjem?

 

Anonymous poster hash: dd161...739

Vi voksne er nødt til å omgås mennesker vi ikke har kjemi med, i visse sammenhenger, som på jobb, som foreldre til ungenes venner, etc. På samme måte er barn nødt å omgås folk de ikke har kjemi med på skolen, i barnehagen og på fritidsaktiviteter. Men jeg kjenner ikke en eneste voksen som frivillig inviterer en person som sjefer rundt med dem hjem til seg, bare for å være grei. Gjør du det? Si du har en kollega som du egentlig ikke liker, dere kommer greit nok overens på jobb, men du synes egentlig hun er slitsom. Så spør hun om ikke hun kan få være med deg hjem en ettermiddag. Du mener at du da er forpliktet til å si ja? Jeg hadde definitivt sagt nei! Det ville jeg nemlig ikke brukt fritiden min på. Men jeg hadde ikke vært så brutalt ærlig som Hi sin datter, men heller funnet på en unnskyldning.

 

Til Hi:

Jeg tenker at man i utgangspunktet bestemmer over fritiden sin selv, men samtidig finnes det enkelte situasjoner der man strekker seg mer for andre. F.eks. bursdagsfeiring, da tenker jeg man bør ha en veldig god grunn for ikke å gå. Det samme gjelder hvis den aktuelle venninnen er en som generelt blir holdt utenfor. Det er riktignok fortsatt ikke de andre barnas ansvar å være støttekontakter, men det er alle de voksnes ansvar å ta tak i, og forsøke å snu, en slik situasjon.

 

Ellers må jeg si at jeg stusser lit over beskrivelsen av jenta. Jeg har drevet med hest hele livet, og har aldri vært borti en hestejente som ikke tåler å bli skitten.Det henger liksom ikke sammen... Dessuten er hest så absolutt en fartsfylt aktivitet! Jeg tenker at du bør være oppmerksom på hvordan du selv omtaler jenta, for i innlegget der du sammenligner de to jentene,legger du det fram som om din jentes interesser er positive, mens den andre jentas er dollete (noe jeg i sammenhengen tolker som negativt). Det hjelper ikke på forholdet mellom jentene hvis du, bevisst eler ubevisst, gir uttrykk for et negativt syn på den andre jenta.

 

Anonymous poster hash: 30600...4a2

Det virker ikke som du har opplevd å bli holdt utenfor noen gang. Og ja, jeg må faktisk bruke noe fritid på mennesker jeg ikke går godt overens med. Det er ikke kun på jobb. Og det går faktisk helt fint innimellom. Jeg sier ikke at dattera til HI skal være sammen med denne jenta konstant, men en gang i blant burde det være ok.

 

Anonymous poster hash: dd161...739

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tenker litt annerledes på det enn de over her. Jeg synes godt barn kan forholde seg til å omgås andre barn de har dårlig kjemi med. Det må vi også som voksne. DERIMOT må det være helt lov for datteren din å si ifra at det ikke alltid passer, at hun er sliten og ikke ønsker besøk nå. Da kan de heller møtes noen timer senere en dag. Så kan du ta en prat med din datter om det, og den andre mora en prat om hvordan man opptrer i sosiale sammenhenger; at man deler, beslutter sammen hva man skal leke med, og skifte på tur ect. Jeg får litt vondt inni meg når voksne syns det er ok å ikke møte ett barn, tenk om dette skjer i alle hjemmene? Og den lille jenta alltid blir sendt hjem?

 

Anonymous poster hash: dd161...739

Vi voksne er nødt til å omgås mennesker vi ikke har kjemi med, i visse sammenhenger, som på jobb, som foreldre til ungenes venner, etc. På samme måte er barn nødt å omgås folk de ikke har kjemi med på skolen, i barnehagen og på fritidsaktiviteter. Men jeg kjenner ikke en eneste voksen som frivillig inviterer en person som sjefer rundt med dem hjem til seg, bare for å være grei. Gjør du det? Si du har en kollega som du egentlig ikke liker, dere kommer greit nok overens på jobb, men du synes egentlig hun er slitsom. Så spør hun om ikke hun kan få være med deg hjem en ettermiddag. Du mener at du da er forpliktet til å si ja? Jeg hadde definitivt sagt nei! Det ville jeg nemlig ikke brukt fritiden min på. Men jeg hadde ikke vært så brutalt ærlig som Hi sin datter, men heller funnet på en unnskyldning.

 

Til Hi:

Jeg tenker at man i utgangspunktet bestemmer over fritiden sin selv, men samtidig finnes det enkelte situasjoner der man strekker seg mer for andre. F.eks. bursdagsfeiring, da tenker jeg man bør ha en veldig god grunn for ikke å gå. Det samme gjelder hvis den aktuelle venninnen er en som generelt blir holdt utenfor. Det er riktignok fortsatt ikke de andre barnas ansvar å være støttekontakter, men det er alle de voksnes ansvar å ta tak i, og forsøke å snu, en slik situasjon.

 

Ellers må jeg si at jeg stusser lit over beskrivelsen av jenta. Jeg har drevet med hest hele livet, og har aldri vært borti en hestejente som ikke tåler å bli skitten.Det henger liksom ikke sammen... Dessuten er hest så absolutt en fartsfylt aktivitet! Jeg tenker at du bør være oppmerksom på hvordan du selv omtaler jenta, for i innlegget der du sammenligner de to jentene,legger du det fram som om din jentes interesser er positive, mens den andre jentas er dollete (noe jeg i sammenhengen tolker som negativt). Det hjelper ikke på forholdet mellom jentene hvis du, bevisst eler ubevisst, gir uttrykk for et negativt syn på den andre jenta.

 

Anonymous poster hash: 30600...4a2

Tusen takk for alle svar!

 

Var ikke sånn ment, ang beskrivelse av jenta, ville bare vise hvor forskjellige de er! Ikke noe galt å være hestejente eller noe av det, men det blir litt håpløst når ene vil sitte inne å se på hester på Internett og den andre vil ut og sykle ol. Hun har ikke hest selv, er bare veldig interessert i alt som har med hester å gjøre.

 

 

 

Anonymous poster hash: 75bb0...91b

[Gjest Me2u]

Eldste dattera mi er 12 år. Ikke superpopulær, men har flere gode venner. Ene venninnen er veldig masete sier hun... Jeg har jo prøvd å oppdra henne til å være ærlig, men grei jente, så i dag denne jenta kom på døra sa jenta mi at hun helst ikke ville være med henne i dag. Den andre jenta ble sur og begynte å spørre hvorfor ikke, hva hun skulle osv. Til slutt sa jenta at hun ikke orket å være sammen med hun fordi hun maste sånn og fordi de alltod måtte gjøre det hun ville, ellers ble hun sur (den andre jenta).

Det endte med telefon fra rasende mor, krav om st jenta mi skulle lyve og si hun ikke mente det og si unnskyld og være sammen med jenta når hun ville. Jeg ble helt satt ut av hele greia, er dessverre ikke så flink å snakke for meg, så sa at hun skulle få unnskyldningen og at hun kunne være her i morgen... Men nå, etter å ha tenkt litt er jeg veldig usikker.. Har mest lyst å ringe i morgen tidlig og si at hun ikke kan komme... Eller noe.. Hjelp meg, vær så snill...!!!:/ Jeg vil helst støtte jenta mi i denne saken, men er det galt? Vil jo ikke at hun skal ekskludere andre barn, men hun prøvde å si fra på en fin møte at hun ikke orket besøk i dag fordi hun var sliten før denne situasjonen oppsto!Anonymous poster hash: 75bb0...91b

Hun er 12 år. Da er hun stor nok til å tenke selv og vite hvem hun vil omgås eller ikke på sin fritid. Hvem i alle dager orker å henge med mennesker som bare kommanderer, maser og bosser andre? Her bør du som mor akseptere at hun var ærlig mot denne venninnen om at hun ikke ville henge med henne.

 

Venninnen din skal ikke få en unnskyldning av henne for at hun har sagt i fra på en voksen måte hvorfor hun lenger ikke vil henge med hennes datter.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tenker litt annerledes på det enn de over her. Jeg synes godt barn kan forholde seg til å omgås andre barn de har dårlig kjemi med. Det må vi også som voksne. DERIMOT må det være helt lov for datteren din å si ifra at det ikke alltid passer, at hun er sliten og ikke ønsker besøk nå. Da kan de heller møtes noen timer senere en dag. Så kan du ta en prat med din datter om det, og den andre mora en prat om hvordan man opptrer i sosiale sammenhenger; at man deler, beslutter sammen hva man skal leke med, og skifte på tur ect. Jeg får litt vondt inni meg når voksne syns det er ok å ikke møte ett barn, tenk om dette skjer i alle hjemmene? Og den lille jenta alltid blir sendt hjem?

 

Anonymous poster hash: dd161...739

Vi voksne er nødt til å omgås mennesker vi ikke har kjemi med, i visse sammenhenger, som på jobb, som foreldre til ungenes venner, etc. På samme måte er barn nødt å omgås folk de ikke har kjemi med på skolen, i barnehagen og på fritidsaktiviteter. Men jeg kjenner ikke en eneste voksen som frivillig inviterer en person som sjefer rundt med dem hjem til seg, bare for å være grei. Gjør du det? Si du har en kollega som du egentlig ikke liker, dere kommer greit nok overens på jobb, men du synes egentlig hun er slitsom. Så spør hun om ikke hun kan få være med deg hjem en ettermiddag. Du mener at du da er forpliktet til å si ja? Jeg hadde definitivt sagt nei! Det ville jeg nemlig ikke brukt fritiden min på. Men jeg hadde ikke vært så brutalt ærlig som Hi sin datter, men heller funnet på en unnskyldning.

 

Til Hi:

Jeg tenker at man i utgangspunktet bestemmer over fritiden sin selv, men samtidig finnes det enkelte situasjoner der man strekker seg mer for andre. F.eks. bursdagsfeiring, da tenker jeg man bør ha en veldig god grunn for ikke å gå. Det samme gjelder hvis den aktuelle venninnen er en som generelt blir holdt utenfor. Det er riktignok fortsatt ikke de andre barnas ansvar å være støttekontakter, men det er alle de voksnes ansvar å ta tak i, og forsøke å snu, en slik situasjon.

 

Ellers må jeg si at jeg stusser lit over beskrivelsen av jenta. Jeg har drevet med hest hele livet, og har aldri vært borti en hestejente som ikke tåler å bli skitten.Det henger liksom ikke sammen... Dessuten er hest så absolutt en fartsfylt aktivitet! Jeg tenker at du bør være oppmerksom på hvordan du selv omtaler jenta, for i innlegget der du sammenligner de to jentene,legger du det fram som om din jentes interesser er positive, mens den andre jentas er dollete (noe jeg i sammenhengen tolker som negativt). Det hjelper ikke på forholdet mellom jentene hvis du, bevisst eler ubevisst, gir uttrykk for et negativt syn på den andre jenta.

 

Anonymous poster hash: 30600...4a2

Det virker ikke som du har opplevd å bli holdt utenfor noen gang. Og ja, jeg må faktisk bruke noe fritid på mennesker jeg ikke går godt overens med. Det er ikke kun på jobb. Og det går faktisk helt fint innimellom. Jeg sier ikke at dattera til HI skal være sammen med denne jenta konstant, men en gang i blant burde det være ok.

 

Anonymous poster hash: dd161...739

 

Vet du, det har jeg faktisk opplevd, og det er ikke noe gøy.Hvis du leser hele svaret mitt sier jeg da vitterlig talt også at jeg mener situasjonen er annerledes hvis det er snakk om en jente som generelt blir holdt utenfor. Det er ikke greit at noen holdes utenfor hele tiden, men å tåle et avslag er faktisk noe man trenger å lære i løpet av oppveksten. 

 

Jeg har opplevd å bli holdt utenfor. Men samtidig har jeg også opplevd å bli påpresset mennesker jeg av ulike grunner ikke liker, og det er faktisk ikke noe gøy det heller. Jeg må også innrømme at jeg heller vil ekskluderes, enn å inkluderes fordi de andre ikke synes de kan la være å ta meg med. Det gir meg muligheten til å finne de menneskene som faktisk vil være med meg.

 

Du sier ikke at datteren til Hi skal være med denne jenta konstant, men at av og til må være greit. Men har du lest Hi? Der står det nemlig at jentas mor krever at Hi sin datter skal være sammen med jenta når jenta vil. Da er det ikke snakk om av og til, da er det snakk om konstant. 

 

Anonymous poster hash: 30600...4a2

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tenker litt annerledes på det enn de over her. Jeg synes godt barn kan forholde seg til å omgås andre barn de har dårlig kjemi med. Det må vi også som voksne. DERIMOT må det være helt lov for datteren din å si ifra at det ikke alltid passer, at hun er sliten og ikke ønsker besøk nå. Da kan de heller møtes noen timer senere en dag. Så kan du ta en prat med din datter om det, og den andre mora en prat om hvordan man opptrer i sosiale sammenhenger; at man deler, beslutter sammen hva man skal leke med, og skifte på tur ect. Jeg får litt vondt inni meg når voksne syns det er ok å ikke møte ett barn, tenk om dette skjer i alle hjemmene? Og den lille jenta alltid blir sendt hjem?

 

Anonymous poster hash: dd161...739

Vi voksne er nødt til å omgås mennesker vi ikke har kjemi med, i visse sammenhenger, som på jobb, som foreldre til ungenes venner, etc. På samme måte er barn nødt å omgås folk de ikke har kjemi med på skolen, i barnehagen og på fritidsaktiviteter. Men jeg kjenner ikke en eneste voksen som frivillig inviterer en person som sjefer rundt med dem hjem til seg, bare for å være grei. Gjør du det? Si du har en kollega som du egentlig ikke liker, dere kommer greit nok overens på jobb, men du synes egentlig hun er slitsom. Så spør hun om ikke hun kan få være med deg hjem en ettermiddag. Du mener at du da er forpliktet til å si ja? Jeg hadde definitivt sagt nei! Det ville jeg nemlig ikke brukt fritiden min på. Men jeg hadde ikke vært så brutalt ærlig som Hi sin datter, men heller funnet på en unnskyldning.

 

Til Hi:

Jeg tenker at man i utgangspunktet bestemmer over fritiden sin selv, men samtidig finnes det enkelte situasjoner der man strekker seg mer for andre. F.eks. bursdagsfeiring, da tenker jeg man bør ha en veldig god grunn for ikke å gå. Det samme gjelder hvis den aktuelle venninnen er en som generelt blir holdt utenfor. Det er riktignok fortsatt ikke de andre barnas ansvar å være støttekontakter, men det er alle de voksnes ansvar å ta tak i, og forsøke å snu, en slik situasjon.

 

Ellers må jeg si at jeg stusser lit over beskrivelsen av jenta. Jeg har drevet med hest hele livet, og har aldri vært borti en hestejente som ikke tåler å bli skitten.Det henger liksom ikke sammen... Dessuten er hest så absolutt en fartsfylt aktivitet! Jeg tenker at du bør være oppmerksom på hvordan du selv omtaler jenta, for i innlegget der du sammenligner de to jentene,legger du det fram som om din jentes interesser er positive, mens den andre jentas er dollete (noe jeg i sammenhengen tolker som negativt). Det hjelper ikke på forholdet mellom jentene hvis du, bevisst eler ubevisst, gir uttrykk for et negativt syn på den andre jenta.

 

Anonymous poster hash: 30600...4a2

Tusen takk for alle svar!

 

Var ikke sånn ment, ang beskrivelse av jenta, ville bare vise hvor forskjellige de er! Ikke noe galt å være hestejente eller noe av det, men det blir litt håpløst når ene vil sitte inne å se på hester på Internett og den andre vil ut og sykle ol. Hun har ikke hest selv, er bare veldig interessert i alt som har med hester å gjøre.

 

 

 

Anonymous poster hash: 75bb0...91b

 

Det var bra, beklager missforståelsen.

 

Det finnes ikke en stall i nærheten da? Så kan du foreslå at de sykler bort og ser på hestene i levende live i steden? Da får jenta di syklet, og den andre får sett på hest :-)

 

Anonymous poster hash: 30600...4a2

[Anonym bruker]

En slik tlf har jeg også fått engang, da grep mannen tlf min for han skjønte hva det var. Han er den mest rolige og inkluderende mannen som finnes, men da kom en annen side frem i han.

 

Det var mye snakk fra han, moren tror jeg ikke kom til ordet. Her i huset har vi åpene dører for de som vil komme, men innenfor dørene våre er det våre regler som gjelder og normal folkeskikk. Det har fungert veldig bra utifra hvor mange unger som faktisk går inn og ut av dørene våre hver dag. Så når ett barn klarer å ødlegge stemningen for alle i huset, gjør at de andre vennene til ungen ellr de andre ungene i husets venner går hjem pga dette barnet err begereet vårt fult. Våre barn skal slippe å gå på tå hev hjemme pga en som err på besøk. At de må gi og ta litt er de fult klar over, men det finnes en grense for hva som er greit.

Så etter mye prat fra mannen sa han at barnet var hjertelig velkommen når det hadde lært seg folkeskikk, respekt mot barn og voksne, og at er en på besøker må det følge reglene som er der.

Det tok lang tid før dette barnet kom på besøk igjen, moren var kjempe sur. Møttes vi på butikken kikket hun stygd på meg. Men så kom barnet tilbake, meg og mannen passet på som noen hauker for vi skulle ta ting før de ble ett problem. Nå var det ett høflig barn som kom innenfor dørene våre, spurte om ting istede for å bare ta seg tilrette. Når ungene var uenige om noe kom til til oss. Ville en leke inne og en leke ute, sa jeg at de begge måtte gi og ta litt. Så da kunne de leke inne en time og så ute en time, og da hjalp det ikke å si jeg gidder ikke etterpå.dette fungerte supert.

 

Får jeg en slik tlf igjen å skal jeg si min mening, for jeg vet hvor viktig det er for mine barn. Vi har to unger i huset som tørr å si sin mening, de er rause med andre men når nok er nok så er nok nok også. De to andre sier ingenting, de tørr ikke si noe. De kommer til oss når besøket er godt for forteller hvordan de har hatt det. Så for disse må vi følge litt med, en liten veiledning om det rengs og da pleier det å gå bra.

Jeg tenker også som så at ikke alle må komme på besøk her i huset, mener de vi har teite regler så får de heller være hjemme. Men her i huset så er det mange mennesker og her må alle tilpasse seg slik at alle trives og har det godt. Idag er det bare ett ekstra barn her, det kan bli spennende å se hvor lenge det varer og hvor mange vi blir rundt middagsbordet idag. Vi har måtte slå ut lemmene i spisebordet de siste dagene, for det har vært så mange her. Utrolig koselig når ungene føler seg så trygge hjemme at de vil ha venner på besøk, de koser seg her lenge og vi er mange rundt middagsbordet. Når 17åringen drar med seg venneer hjem istede for p dra på fest har vi klart det vi ønske tenker jeg. Alle ungene respekterer hverandres privatliv og besøk, samtidig som de er som søsken skal være og irritere hverandre grønne.

 

Anonymous poster hash: 65971...6f8

[Anonym bruker]

At ditt barn heller vil være hjemme uten vennebesøk enn å ha besøk må respekteres! Dersom det er en gjeng på besøk, så er det ikke så ok å utestenge en.

 

Jenta di må få lov til å velge sine venner uten å ekskludere. Jeg lærer syvåringen (og jeg vet at sfo har samme holdning) man kan være sammen med alle, men man må ikke leke med alle og være bestevenn med alle.

 

Det høres jo ut som om både mor og datter her overkjører dere begge. Tøft av jenta di å si i fra. Det bør du også finne styrke til, men kanskje velge et litt annet ordvalg en datteren din - hehe.

 

Snakk med datteren din om det. Si at du synes det er vanskelig og så er dette deres felles prosjekt. Hun er så stor nå at det er hun i stand til å takle (men ikke skyv henne foran deg).

 

Anonymous poster hash: dae6f...25c

[Anonym bruker]

Eldste dattera mi er 12 år. Ikke superpopulær, men har flere gode venner. Ene venninnen er veldig masete sier hun... Jeg har jo prøvd å oppdra henne til å være ærlig, men grei jente, så i dag denne jenta kom på døra sa jenta mi at hun helst ikke ville være med henne i dag. Den andre jenta ble sur og begynte å spørre hvorfor ikke, hva hun skulle osv. Til slutt sa jenta at hun ikke orket å være sammen med hun fordi hun maste sånn og fordi de alltod måtte gjøre det hun ville, ellers ble hun sur (den andre jenta).

 

Det endte med telefon fra rasende mor, krav om st jenta mi skulle lyve og si hun ikke mente det og si unnskyld og være sammen med jenta når hun ville. Jeg ble helt satt ut av hele greia, er dessverre ikke så flink å snakke for meg, så sa at hun skulle få unnskyldningen og at hun kunne være her i morgen... Men nå, etter å ha tenkt litt er jeg veldig usikker.. Har mest lyst å ringe i morgen tidlig og si at hun ikke kan komme... Eller noe.. Hjelp meg, vær så snill...!!!:/ Jeg vil helst støtte jenta mi i denne saken, men er det galt? Vil jo ikke at hun skal ekskludere andre barn, men hun prøvde å si fra på en fin møte at hun ikke orket besøk i dag fordi hun var sliten før denne situasjonen oppsto!

 

Anonymous poster hash: 75bb0...91b

Eldstejenta her er jammen heller ikke mye populær blandt hverken klasseveninner og gateveninner. Jeg tror det ikke det i hovedsak er ungenes "feil", men foreldrene. Jeg er mye yngre enn foreldrene her, de henger sammen, hagefester og turer, det er jo aldri snakk om at jeg eller min jente skal bli invitert, selv om jeg kan sitte på hverandaen og se på de mens det hygger seg med vin. Men ok, det er sårt, men enda mer sårt at jenten min ikke blir invitert i det gode selskap. 

 

Jenta mi blir og invitert av en annen jente, de bort litt unna oss. Denne jenta griner og lager mye trøbbel om hun ikke får det på SIN måte. Det er klart det er kjedelig i lengden, så da synes jeg at det er greit at mitt barn sier nei. Min jente er jo ikke noen psykolog eller terapeut eller forskolelærer - hun vil jo leke, ikke høre på gråt og sinne hele tiden... 

 

Det er jo alltid to sider, de populære som ikke vil tvinges i lek med de mindre populære, - så der det de mindre polpulære som synes det er sårt! 

 

 

Hovedansvaret er på oss foreldre. Slutt og rotte dere sammen! det kan GODT hende barna deres kan finne en venn for livet - selv om de ikke er superpiopulære og rike!

 

Anonymous poster hash: dfa27...f58

[Anonym bruker]

 

Kommer alt an på situasjonen til den andre jenta tenker jeg. Har hun mange venner - støtt opp om jenta di. Har hun få venner, og er litt utenfor - forklar jenta di settingen, og be henne gjøre så godt hun kan.

Helt feil! Har hun få venner; forklar MOREN settingen å få henne til å gjøre så godt hun kan. Det er ikke datteren til HI sitt ansvar- hun skal ikke fungere som støttekontakt.

Når en er 12 år har en virkelig lov til å velge hvem en vil omgås med. Syns det er flott at datteren din klarer gi beskjed!

 

Enig!

 

Anonymous poster hash: e36de...ae3

 

 

Anonymous poster hash: 1d5f6...329

[Mandala]

Hvordan har det gått idag?

[Anonym bruker]

Dytt

 

Anonymous poster hash: dc2fb...4f2