Mannen ønsker seg et barn til...

[Anonym bruker]

Kjenner det som en stor sår klump i magen.

 

Jeg fikk vårt siste barn som 25 åring, allerede da visste jeg at jeg var ferdig med å få barn. Familien min har vært for meg vært komplett siden.

Mannen har ymtet frem flere ganger at han kunne tenke seg å få et barn til, men siden dette har vært gjort på en forsiktig måte så har jeg ikke lagt så mye i det. I helgen snakket vi om livene være så sier han at familien hans mangler ihvertfall et medlem og savnet etter et tredje barn bare blir sterkere og sterkere.

Jeg må bare sortere noen tanker nedover her.

 

Livene våre har forandret seg mye siden vi fikk siste, økonomisk er det jo mye bedre, vi har plass både i hus og bil, men jeg har blitt kronisk syk. Det er håp enda om at jeg kan bli friskere, men pr i dag er jeg på AAP under behandling. Det å få barn nå kan gå begge veier, jeg kan bli dårligere eller jeg kan bli bedre.

Vår minste er nå 8 år og eldste noen år eldre, de må jo følges opp både på skole og i aktiviteter.

Jeg har blitt 34 år og mannen er 44, vi er jo alt for gamle til å begynne på nytt. Det var jo nå morroa skulle begynne, men når jeg er 45 så er minstemann 20. Det kan bli fryktelig ensomt hvis jeg ikke blir frisk igjen å sitte å se på verden gå forbi uten å kunne bidra nevneverdig.

 

Det som plager meg mest er at mannen aldri skal få sin komplette familie, det sliter virkelig på meg. Jeg har jo det og det gir meg en god ro.

Er det noen som har opplevd det denne veien? Hva gjorde dere?

Jeg vet at dette er mer vanlig andre veien, der far ikke ønsker flere barn mens mor ønsker og da blir det som regel flere barn. Hva med aldersforskjellen med de andre barna?

 

 

Anonymous poster hash: 62211...e7a

[Anonym bruker]

Alderen er i hvert ikke noe problem.

Anonymous poster hash: 093b9...d6f

[Anonym bruker]

Alderen er i hvert fall ikke noe problem.

Anonymous poster hash: 093b9...d6f

[Direkte]

Det har vært flere tråder her inne hvor flere har sagt at hvis valget sto mellom partneren og et barn til, så ville de valgt et barn til. Altså gått fra faren til barna for å kunne få et til. 

Du risikerer jo at han gjør det samme, at han enten blir bitter for barnet han aldri fikk, og at det ødelegger forholdet deres, eller at han stiller et ultimatum - barn eller så går jeg. Det er det som har blitt diskutert i tidligere tråder...

[Anonym bruker]

Det har vært flere tråder her inne hvor flere har sagt at hvis valget sto mellom partneren og et barn til, så ville de valgt et barn til. Altså gått fra faren til barna for å kunne få et til.

Du risikerer jo at han gjør det samme, at han enten blir bitter for barnet han aldri fikk, og at det ødelegger forholdet deres, eller at han stiller et ultimatum - barn eller så går jeg. Det er det som har blitt diskutert i tidligere tråder...

Men i BIMverdenen er det alltid motsatt ved motsatt kjønn..

 

Anonymous poster hash: 55234...1cb

[Anonym bruker]

 

Det har vært flere tråder her inne hvor flere har sagt at hvis valget sto mellom partneren og et barn til, så ville de valgt et barn til. Altså gått fra faren til barna for å kunne få et til.

Du risikerer jo at han gjør det samme, at han enten blir bitter for barnet han aldri fikk, og at det ødelegger forholdet deres, eller at han stiller et ultimatum - barn eller så går jeg. Det er det som har blitt diskutert i tidligere tråder...

Men i BIMverdenen er det alltid motsatt ved motsatt kjønn..

 

Anonymous poster hash: 55234...1cb

Haha! True story!

 

Hva med fosterbarn? Eller avlastningshjem? Eller beredskapshjem? Kroppen din vil slippe å gå igjennom et svangerskap, men dere får litt å holde på med i familien.

 

Anonymous poster hash: f987d...a11

[Anonym bruker]

 

 

Det har vært flere tråder her inne hvor flere har sagt at hvis valget sto mellom partneren og et barn til, så ville de valgt et barn til. Altså gått fra faren til barna for å kunne få et til.

Du risikerer jo at han gjør det samme, at han enten blir bitter for barnet han aldri fikk, og at det ødelegger forholdet deres, eller at han stiller et ultimatum - barn eller så går jeg. Det er det som har blitt diskutert i tidligere tråder...

Men i BIMverdenen er det alltid motsatt ved motsatt kjønn..

 

Anonymous poster hash: 55234...1cb

Haha! True story!

 

Hva med fosterbarn? Eller avlastningshjem? Eller beredskapshjem? Kroppen din vil slippe å gå igjennom et svangerskap, men dere får litt å holde på med i familien.

 

Anonymous poster hash: f987d...a11

Jeg har vært på DIB i noen år å fått med meg de innleggene, mye av det handler jo om å leve med en ukomplett familie og det er et stort fokus på den følelsesmessige belastningen det er. Jeg ønsker jo ikke at mannen min skal ha det sånn resten av livet, men JEG føler at jeg har nok med det jeg har så hos oss blir problemstillingen motsatt, men den er jo fortsatt der.

 

Mannen jobber på miljøhjem så hvorvidt han ønsker å "ta med seg jobben hjem" har vi egentlig ikke hverken diskutert eller tenkt noe over enda.

 

Noen andre som har noen tanker rundt dette??

 

 

 

Anonymous poster hash: 62211...e7a

[Anonym bruker]

 

 

 

Det har vært flere tråder her inne hvor flere har sagt at hvis valget sto mellom partneren og et barn til, så ville de valgt et barn til. Altså gått fra faren til barna for å kunne få et til.

Du risikerer jo at han gjør det samme, at han enten blir bitter for barnet han aldri fikk, og at det ødelegger forholdet deres, eller at han stiller et ultimatum - barn eller så går jeg. Det er det som har blitt diskutert i tidligere tråder...

Men i BIMverdenen er det alltid motsatt ved motsatt kjønn..

 

Anonymous poster hash: 55234...1cb

Haha! True story!

 

Hva med fosterbarn? Eller avlastningshjem? Eller beredskapshjem? Kroppen din vil slippe å gå igjennom et svangerskap, men dere får litt å holde på med i familien.

 

Anonymous poster hash: f987d...a11

Jeg har vært på DIB i noen år å fått med meg de innleggene, mye av det handler jo om å leve med en ukomplett familie og det er et stort fokus på den følelsesmessige belastningen det er. Jeg ønsker jo ikke at mannen min skal ha det sånn resten av livet, men JEG føler at jeg har nok med det jeg har så hos oss blir problemstillingen motsatt, men den er jo fortsatt der.

 

Mannen jobber på miljøhjem så hvorvidt han ønsker å "ta med seg jobben hjem" har vi egentlig ikke hverken diskutert eller tenkt noe over enda.

 

Noen andre som har noen tanker rundt dette??

 

 

 

Anonymous poster hash: 62211...e7a

 

Vet ikke om jeg kan gi deg noe svar som er til hjelp da....

Hos oss var det motsatt, jeg ønsket et tredje barn. Vi satt oss ned og hadde en ordentlig gjennomgang ift. tanker rundt dette, både økonomisk, praktisk og følelsesmessig. Så tok vi ikke opp temaet på noen mnd. slik at vi kunne "gruble" i fred ang. dette. Jeg var den som ønsket meg et barn til. Jeg forsøkte virkelig å "slå meg til ro" med at det ikke skulle bli slik, jobbet skikkelig med meg selv og noen dager trodde jeg at jeg hadde akseptert dette for meg selv. Likevel kom tårene når jeg "innså" at det ikke skulle bli flere, det var et forferdelig savn og jeg hadde skikkelig dårlig samvittighet både for våre to barn og mannen min -som om ikke de skulle være nok -for det er de jo!

Hos oss kom mannen og fortalte at han så savnet mitt og ville vi skulle prøve på en til. Han hadde opprinnelig selv også ønsket et barn til i teorien, men trodde at det ville bli vanskelig i praksis. Etter at vi hadde luftet tankene våre på en ryddig måte var han sikker på at han også ville prøve... Så nå prøver vi da Vet jo ikke om det går rent medisinsk for oss men håper i det lengste.

 

Håper dere finner en løsning som fungerer for begge

 

Anonymous poster hash: 70023...fa6

[Anonym bruker]

Her er det jeg som ønsker det tredje barnet. Jeg er 36. Våre barn er på alder med deres. Jeg tror på en måte det er lettere når det er den som må gå gravid som ønsker det, for det er virkelig ikke mye gøy å gå gravid med et barn man ikke er så giret på. Jeg føler det er mer risikabelt nå å gå gravid, både med tanke på at barnet er mer utsatt for avvik og at kroppen min kanskje aldri blir den samme. Det skjedde også ting i forrige svangerskap som jeg ikke ønsker skal skje igjen (sykdom).

Med tanke på alderen din og de andre barna, er det jo ikke lukket noen dører etter min mening. Men hvis du virkelig ikke orker tanken på tredjemann, så skjønner jeg det blir vanskelig. For familien blir det kanskje helt supert. Jeg merker at det er litt skummelt at barna kanskje flytter om få år. Og hvor mye treffer man 16-åringen sin. Jeg vil gjerne få et barn til fordi jeg ikke er klar for å ikke ha barn om få år. Dessuten tror jeg det blir flott for familiedynamikken.

 

Lykke til med avgjørelsen! Man vil alltid ha mye på både for- og imotsiden i en sånn sak. Det har i hvert fall jeg

 

Anonymous poster hash: 5a48d...dd3

[Anonym bruker]

Her var vi uenige i antall barn, jeg ønsket fler og det gjorde ikke han. Nå gikk det aldri så langt at det splittet oss på noen måte, vi kommuniserte fint rundt det og la begge frem våre tanker og følelser. For meg var det viktig at den som ikke ønsket fler skulle bli hørt, man skal ikke tvinge på barn på et annet menneske. Vi valgte derfor å slå oss til ro med valget om å ikke øke familien. Jeg ble dessuten kronisk syk og kan ikke få fler barn. Det gjorde det nok enklere for meg å godta situasjonen, men jeg har aldri tenkt på å reise fra mannen pga dette og jeg var heller ikke bitter. Når valget er tatt er det viktig å fokusere på det man har, ikke det man ønsker man skulle hatt.

Anonymous poster hash: 4c991...00e

[Anonym bruker]

Tusen takk for at dere deler deres erfaringer med meg. Jeg må lese meg opp mer på sykdommen og svangerskap samt tiden etter, evt ta samtalen med en lege før jeg tør å forplikte meg mer, for hvis jeg skulle bli dårligere er deg helt uaktuelt.

Ellers så får jeg ta med en vinflaske å krype opp i hengekøya sammen med mannen så kan vi debattere litt mer og dypere utover kvelden og natta.

 

 

Anonymous poster hash: 62211...e7a

[Anonym bruker]

Tusen takk for at dere deler deres erfaringer med meg. Jeg må lese meg opp mer på sykdommen og svangerskap samt tiden etter, evt ta samtalen med en lege før jeg tør å forplikte meg mer, for hvis jeg skulle bli dårligere er deg helt uaktuelt.

Ellers så får jeg ta med en vinflaske å krype opp i hengekøya sammen med mannen så kan vi debattere litt mer og dypere utover kvelden og natta.

 

 

Anonymous poster hash: 62211...e7a

Det hørtes jo faktisk ganske koselig ut, da

Lykke til

 

Anonymous poster hash: f987d...a11

[Anonym bruker]

Jeg har det akkurat som deg, men er litt eldre. Har crohns, hvilken sykdom har du?

 

Anonymous poster hash: 941b8...e73

[Anonym bruker]

Her maser mannen om nr 3 og, jeg merker at han ikke vil gi seg.. Det er tøft, for jeg er fornøyd med våre to gutter og føler meg ferdig med graviditet, fødsel og ikke minst spedbarnstiden! Jeg er ikke syk, men har bare et egoistisk ønske om å satse på jobb og karriere nå. Merker at det knuser han og han tar opp temaet flere ganger i uken. Jeg vet ikke hva det blir til, men dette er det tross alt kvinnen som bestemmer mest til syvende og sist. Vet at han ikke går i fra meg og barna hvis det ikke blir nr.3, men jeg vil nok for alltid få høre at det mangler en..

 

Anonymous poster hash: 15471...61b