Anonym bruker Skrevet 29. juni 2015 #1 Skrevet 29. juni 2015 Jeg prøver hardt å fortrenge det, for jeg vet at mannen ikke er like entusiastisk. Da jeg var gravid med nr 3 så kjente jeg meg fint ferdig. Han ble født og det tok ikke mer enn et par dager før jeg kjente at dette ikke kunne være vår siste. Så de 2 siste årene har jeg virkelig kjempet med å fortrenge disse følelsene, men de blir bare sterkere! Dere som har 4 barn, har dere lyst å fortelle litt om hvordan overgangen fra 3 til 4 var? Hvor gammel var barna deres da nr 4 kom? Anonymous poster hash: 4c0f9...46c
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2015 #2 Skrevet 29. juni 2015 Nr. 4 kom to år "for sent", pga et par MA.... Men når hun endelig kom var de tre andre 8, 12 & 16 Vi har altså valgt å 'spre' dem litt.. Vi ville at alle skulle få være små 'i fred', og vi er veldig fornøyde med hvordan det ble Minste er 4 1/2 år nå, og alle fire har gode forhold (på veldig forskjellige vis) seg i mellom. Eldste og yngste har nok det tetteste forholdet! Anonymous poster hash: b7e22...a46
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2015 #3 Skrevet 29. juni 2015 Overgangen fra 3 til 4 var knapt merkbar, hun bare føyde seg inn i flokken og de rutinene vi allerede hadde Våre barn er nå 6, 8, 11 og 14 år. Anonymous poster hash: ca000...63b
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2015 #4 Skrevet 29. juni 2015 Kanskke det hjelper å gå til psykolog? De har mange tips som kan "rense tankene" og få dem sortert på riktig måte, det høres ut som duner styrt av instinkter og "lyst på", kan være greit å få hjelp til å hodet på bedre tanker Anonymous poster hash: dfb56...8d8
Plutselig_gravid Skrevet 29. juni 2015 #5 Skrevet 29. juni 2015 Merket ikke overgangen fra 3 til 4 :-)
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2015 #6 Skrevet 29. juni 2015 Kjenner meg igjen i følelsene dine! Har to barn fra første ekteskap, og nå en med ny samboer. Samboeren er fornøyd med "bare" en som er sin. Jeg kjenner at det å aldri skulle få oppleve å bli mamma igjen er veldig veldig rart og sårt! Samtidig ser jeg at økonomisk og praktisk er det kanskje ikke så lurt. I tillegg kjenner jeg at jeg begynner å bli for gammel. Er snart 37, og selv om mange sier det ikke r gammelt, så er det det for meg! Så jeg har bare innsett at sånn er det, og jeg må bare jobbe med meg selv for å "komme over det". Anonymous poster hash: d8f5c...27a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå