Man bør kanskje tro omigjen om ME

[Anonym bruker]

Se på linken! Jeg har vært skeptisk til latmannsdiagnosen, men ser jeg kanskje bør endre syn! Stakkars folk!!

http://www.nrk.no/viten/mysteriet-me-1.12429286

 

Anonymous poster hash: f9cac...413

[Anonym bruker]

Ja, det er synd på folk som har vondt i viljen. Føler med dem og tenner et lys

Anonymous poster hash: a4a58...0a8

[Anonym bruker]

 

Ja, det er synd på folk som har vondt i viljen. Føler med dem og tenner et lys

 

Anonymous poster hash: a4a58...0a8

Leste du linken? Du høres dum ut når du ikke klarer ta til deg informasjon fra landets eksperter på området. Riktig god bedring ønskes deg 🌵

 

Anonymous poster hash: f9cac...413

[Anonym bruker]

 

Ja, det er synd på folk som har vondt i viljen. Føler med dem og tenner et lys

 

Anonymous poster hash: a4a58...0a8

 

Amen!

 

Anonymous poster hash: d12c9...aac

[Anonym bruker]

 

 

 

Ja, det er synd på folk som har vondt i viljen. Føler med dem og tenner et lys

 

Anonymous poster hash: a4a58...0a8

 

Amen!

 

Anonymous poster hash: d12c9...aac

Bare de med 0 i iq som er våkne i dag tydeligvis. God bedring til deg også 🌵

 

Anonymous poster hash: f9cac...413

[Anonym bruker]

En lege sa til meg at ME trolig skyldes bittesmå svulster som nesten ikke synes og som ikke vokser men sprer seg.

 

Anonymous poster hash: 7f2d0...41f

[Anonym bruker]

 

Ja, det er synd på folk som har vondt i viljen. Føler med dem og tenner et lys

 

Anonymous poster hash: a4a58...0a8

De som har ordentlig ME ligger gjerne på er mørkt rom og orker hverken lys eller lyd i månedsvis, kanskje årevis. Det er ikke latskap det er en forferdelig sykdom. Det var en dokumentar om det på NRK i fjor. Om du ser den vil nok også du endre syn på ME. Før jeg så den tenkte jeg som deg.

 

NÅR DET ER SAGT er det nok en god del late, slappe mennesker som tror de har ME. Noe som ødelegger for de få som har den jævlige sykdommen ME faktisk er

 

Anonymous poster hash: 9497c...817

[Anonym bruker]

Ja, det er synd på folk som har vondt i viljen. Føler med dem og tenner et lys

 

Anonymous poster hash: a4a58...0a8

Endret 28. juni 2015 av Iiiiik
Personangrep

[Anonym bruker]

Se på linken! Jeg har vært skeptisk til latmannsdiagnosen, men ser jeg kanskje bør endre syn! Stakkars folk!!

http://www.nrk.no/viten/mysteriet-me-1.12429286

 

Anonymous poster hash: f9cac...413

Jeg kjenner ingen med me, og har generelt lite kunnskap om sykdommen, men blir skikkelig trist over holdningen enkelte har til den. Det er så utrolig hovmodig og nedlatende å tenke at mennesker som tidligere har levd et helt normalt liv over natten har blitt late. Uansett årsak er det vel ingen som bare vil ligge alene på et mørkt rom og la de beste årene av sitt liv bare gå forbi. Jeg håper virkelig de finner ut mer av dette snart, og at de finner en kur.

 

Anonymous poster hash: 27c99...f04

[Anonym bruker]

 

Ja, det er synd på folk som har vondt i viljen. Føler med dem og tenner et lys

 

Anonymous poster hash: a4a58...0a8

Regner med du svarer for å provosere... men mange tenker desverre som deg. Prøv å vær meg en uke. Med dårlig samvittighet fordi en ikke klarer å holde hus i orden, dårlig samvittighet fordi en ikke orker finne på noe med unger, føle at andre hele tiden bare ser deg som lat, kroniske smerter omtrent alle steder, dårlig økonomi osv osv...

 

 

Anonymous poster hash: ac7dc...619

[Anonym bruker]

Mamma har fått ME, og fra å være en superprek og frisk mormor i 100% jobb, er hun nå nesten aldri ute av huset og sliter hver dag. Hun er dårlig, og det er ikke psykisk. Synes det er dårlig gjort å si sånt. Hun er det samme når vi snakker sammen, men kroppen hennes orker så mye mindre.

Anonymous poster hash: 10d5e...a63

[Anonym bruker]

 

Ja, det er synd på folk som har vondt i viljen. Føler med dem og tenner et lys

 

Anonymous poster hash: a4a58...0a8

 

Ettersom du er her inne, så regner jeg med at du er mor, og det er skremmende å se hvilke nedlatende, uvitende holdninger enkelte har. Les en gang til hva overlegen på Haukeland sier!!!

 

Anonymous poster hash: fe8cd...1c5

[Stratos med 3 barn]

Jeg har ME. I starten var jeg veldig syk og det var egentlig enkelt å forholde seg til rent bortsett fra at jeg ikke visste hva det var veldig lenge. Men, når kroppen renner en i senk får man ikke gjort annet enn å ligge der. Nå er situasjonen en annen. Du ser meg på kamp med barna, på fest ca en gang i året og på butikken innimellom og jeg er så superglad for denne funksjonen, men psykisk er det helt jævlig å være frisk nok til å klare noe, men ikke alt. Jeg prioriterer beinhardt og vet folk nok tenker jeg er lat som ikke jobber, men de skulle bare visst....

[Anonym bruker]

 

Mamma har fått ME, og fra å være en superprek og frisk mormor i 100% jobb, er hun nå nesten aldri ute av huset og sliter hver dag. Hun er dårlig, og det er ikke psykisk. Synes det er dårlig gjort å si sånt. Hun er det samme når vi snakker sammen, men kroppen hennes orker så mye mindre.

 

Anonymous poster hash: 10d5e...a63

Denne arrogante holdningen til psykisk sykdom gjør meg også trist. Min manns beste venn døde av depresjon (selvmord). Psykisk sykdom er heller ingen ting å spøke med.

 

Anonymous poster hash: 27c99...f04

[Stratos med 3 barn]

 

 

Mamma har fått ME, og fra å være en superprek og frisk mormor i 100% jobb, er hun nå nesten aldri ute av huset og sliter hver dag. Hun er dårlig, og det er ikke psykisk. Synes det er dårlig gjort å si sånt. Hun er det samme når vi snakker sammen, men kroppen hennes orker så mye mindre.

 

Anonymous poster hash: 10d5e...a63

Denne arrogante holdningen til psykisk sykdom gjør meg også trist. Min manns beste venn døde av depresjon (selvmord). Psykisk sykdom er heller ingen ting å spøke med.

 

Anonymous poster hash: 27c99...f04

Selv om de fleste med ME mener å ikke ha en psykisk sykdom, tror jeg ikke de er nedlatende ovenfor psykiske lidelser og mennesker med disse grusomme lidelsene altså. De jeg kjenner er faktisk veldig oppmerksomme på å ikke bli deprimerte som en følge av sykdommen og mange går til samtaler og gjør andre tiltak for ikke å få psykiske lidelser i tillegg. Depresjoner ol må utelukkes ved diagnostisering av ME for øvrig. ME pasienters poeng er å ikke ville havne i en psykisk bås for noe som er fysisk, altså; du ville ikke satt bandasje på foten om det er hodet du har vondt i? Ved å si ME er psykisk (som veldig mange gjør uten forskningsbasert grunnlag) bagatelliserer man ME og ber i grunnen bare folk skjerpe seg, oppsøke hjelp og ta ei pille og den tilnærmingen til sykdom er ingen pasientgrupper verdig! Om man er psykisk eller fysisk syk har man rett på riktig behandling.

[Anonym bruker]

Det er så fint at det forskes på sykdommen i hele verden nå, håper virkelig de snart klarer løse gåten.

 

Jeg selv fikk ME etter en alvorlig infeksjon, etter en uke på sykehus med intravenøs antibiotika osv skulle jeg liksom være frisk, men jeg ble aldri meg selv igjen...

 

Før var jeg en gladjente som alltid var klar for noe gøy, jobbet godt over 100% i en lederstilling, trente, syklet til jobb, elsket fjellturer og turer i skog og mark, hadde hund, elsket å lage mat og bake, invitere til festlige lag.

 

Hvordan noen kan tro at jeg ble lat over natta og plutselig fikk vondt i vilja og da selv har valgt å føle meg syk hele tiden, ha hodepine 2/3 av tiden, være svimmel, uvel, dårlig i magen, miste ordene så jeg snakker feil hele tiden, miste styrken i musklene så jeg faller, så jeg mister ting og knuser mer porselen enn man skulle tro var mulig, ikke kunne trene, ikke orke gå i fjellet, ikke orke være sosial, ingenting, det er ingenting annet en veldig sårende. Selvfølgelig har jeg ikke selv valgt å leve på den måten jeg lever i dag.

 

Jeg har vært syk i 6 år, og begynner først nå å få en balanse i livet. Nå begynner jeg kjenne sykdommen og vet hvor mine grenser går. Hvor sosial jeg kan være uten å bli veldig syk, hvor mye jeg kan bevege meg, hvor lenge jeg kan lese i en bok, hvor lenge jeg han se tv, hvor mye jeg må sove, hvor mange hvilepauser jeg må ha på sofaen i løpet av dagen osv. Nå klarer jeg å holde formen rimelig stabil i hverdagen. Jeg har en streng timeplan, med mye hvile, og litt aktivitet innimellom. Da er det ikke snakk om aktivitet som trening, men som å rusle er rolig tur i nabolaget.

 

Min største drøm er at de klarer løse denne gåten, og at det faktisk er mulig å gjøre noe med det. Er det en form for immunsvikt, en slags autoimmun greie hvor kroppens immunforsvar angriper seg selv (influensafølelsen med hovne lymfekjertler, sår hals og feberfølelse kan vel tyde på det), er det nevrologisk (det at man må lete etter ord, mister ting, snubler osv kan vel tyde på det), eller er det noe helt annet. 

 

Unner ingen denne sykdommen, men sånne som den første som svarte her skulle jeg gjerne latt gå i mine sko en måneds tid....

Anonymous poster hash: d5971...269

[Anonym bruker]

 

 

 

Mamma har fått ME, og fra å være en superprek og frisk mormor i 100% jobb, er hun nå nesten aldri ute av huset og sliter hver dag. Hun er dårlig, og det er ikke psykisk. Synes det er dårlig gjort å si sånt. Hun er det samme når vi snakker sammen, men kroppen hennes orker så mye mindre.

 

Anonymous poster hash: 10d5e...a63

Denne arrogante holdningen til psykisk sykdom gjør meg også trist. Min manns beste venn døde av depresjon (selvmord). Psykisk sykdom er heller ingen ting å spøke med.

 

Anonymous poster hash: 27c99...f04

Selv om de fleste med ME mener å ikke ha en psykisk sykdom, tror jeg ikke de er nedlatende ovenfor psykiske lidelser og mennesker med disse grusomme lidelsene altså. De jeg kjenner er faktisk veldig oppmerksomme på å ikke bli deprimerte som en følge av sykdommen og mange går til samtaler og gjør andre tiltak for ikke å få psykiske lidelser i tillegg. Depresjoner ol må utelukkes ved diagnostisering av ME for øvrig. ME pasienters poeng er å ikke ville havne i en psykisk bås for noe som er fysisk, altså; du ville ikke satt bandasje på foten om det er hodet du har vondt i? Ved å si ME er psykisk (som veldig mange gjør uten forskningsbasert grunnlag) bagatelliserer man ME og ber i grunnen bare folk skjerpe seg, oppsøke hjelp og ta ei pille og den tilnærmingen til sykdom er ingen pasientgrupper verdig! Om man er psykisk eller fysisk syk har man rett på riktig behandling.

Det tror jeg du har veldig rett i. Kommentaren min var til hun som syntes det var dårlig gjort å si at moren var psykisk syk.

 

Anonymous poster hash: 27c99...f04

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Mamma har fått ME, og fra å være en superprek og frisk mormor i 100% jobb, er hun nå nesten aldri ute av huset og sliter hver dag. Hun er dårlig, og det er ikke psykisk. Synes det er dårlig gjort å si sånt. Hun er det samme når vi snakker sammen, men kroppen hennes orker så mye mindre.

 

Anonymous poster hash: 10d5e...a63

Denne arrogante holdningen til psykisk sykdom gjør meg også trist. Min manns beste venn døde av depresjon (selvmord). Psykisk sykdom er heller ingen ting å spøke med.

 

Anonymous poster hash: 27c99...f04

Selv om de fleste med ME mener å ikke ha en psykisk sykdom, tror jeg ikke de er nedlatende ovenfor psykiske lidelser og mennesker med disse grusomme lidelsene altså. De jeg kjenner er faktisk veldig oppmerksomme på å ikke bli deprimerte som en følge av sykdommen og mange går til samtaler og gjør andre tiltak for ikke å få psykiske lidelser i tillegg. Depresjoner ol må utelukkes ved diagnostisering av ME for øvrig. ME pasienters poeng er å ikke ville havne i en psykisk bås for noe som er fysisk, altså; du ville ikke satt bandasje på foten om det er hodet du har vondt i? Ved å si ME er psykisk (som veldig mange gjør uten forskningsbasert grunnlag) bagatelliserer man ME og ber i grunnen bare folk skjerpe seg, oppsøke hjelp og ta ei pille og den tilnærmingen til sykdom er ingen pasientgrupper verdig! Om man er psykisk eller fysisk syk har man rett på riktig behandling.

Det tror jeg du har veldig rett i. Kommentaren min var til hun som syntes det var dårlig gjort å si at moren var psykisk syk.

 

Anonymous poster hash: 27c99...f04

Jeg synes forøvrig ikke det å si at en sykdom er psykisk er å bagatellisere den. Mange psykiske lidelser er helt grusomme. Å si at en med psykisk sykdom bare skal ta seg sammen er som å be en med brukket fot slutte å syte og gå videre på foten. Å si at en sykdom kan ha psykisk årsak er på ingen måte å bagatellisere den. Det er mange rent somatiske sykdommer som er langt å foretrekke fremfor psykiske.

 

Anonymous poster hash: 27c99...f04

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Mamma har fått ME, og fra å være en superprek og frisk mormor i 100% jobb, er hun nå nesten aldri ute av huset og sliter hver dag. Hun er dårlig, og det er ikke psykisk. Synes det er dårlig gjort å si sånt. Hun er det samme når vi snakker sammen, men kroppen hennes orker så mye mindre.

 

Anonymous poster hash: 10d5e...a63

Denne arrogante holdningen til psykisk sykdom gjør meg også trist. Min manns beste venn døde av depresjon (selvmord). Psykisk sykdom er heller ingen ting å spøke med.

 

Anonymous poster hash: 27c99...f04

Selv om de fleste med ME mener å ikke ha en psykisk sykdom, tror jeg ikke de er nedlatende ovenfor psykiske lidelser og mennesker med disse grusomme lidelsene altså. De jeg kjenner er faktisk veldig oppmerksomme på å ikke bli deprimerte som en følge av sykdommen og mange går til samtaler og gjør andre tiltak for ikke å få psykiske lidelser i tillegg. Depresjoner ol må utelukkes ved diagnostisering av ME for øvrig. ME pasienters poeng er å ikke ville havne i en psykisk bås for noe som er fysisk, altså; du ville ikke satt bandasje på foten om det er hodet du har vondt i? Ved å si ME er psykisk (som veldig mange gjør uten forskningsbasert grunnlag) bagatelliserer man ME og ber i grunnen bare folk skjerpe seg, oppsøke hjelp og ta ei pille og den tilnærmingen til sykdom er ingen pasientgrupper verdig! Om man er psykisk eller fysisk syk har man rett på riktig behandling.

Det tror jeg du har veldig rett i. Kommentaren min var til hun som syntes det var dårlig gjort å si at moren var psykisk syk.

 

Anonymous poster hash: 27c99...f04

Jeg synes forøvrig ikke det å si at en sykdom er psykisk er å bagatellisere den. Mange psykiske lidelser er helt grusomme. Å si at en med psykisk sykdom bare skal ta seg sammen er som å be en med brukket fot slutte å syte og gå videre på foten. Å si at en sykdom kan ha psykisk årsak er på ingen måte å bagatellisere den. Det er mange rent somatiske sykdommer som er langt å foretrekke fremfor psykiske.

 

Anonymous poster hash: 27c99...f04

 

Det handler ikke om hva som er verst, selvfølgelig er det mange psykiske sykdommer som også er helt forferdelig.

Det det handler om er at vi som er skikkelig utredet og har en ME diagnose vi har også blitt psykisk utredet for å utelukke at det er psykisk sykdom som er årsaken.

Jeg personlig har gått til psykolog, har prøvd kognitiv terapi og har gått på antidepressiva i et halvt år, for sikkerhets skyld. Jeg har skriftlig at jeg er 100% psykisk frisk, jeg er ikke deprimert eller utbrent, jeg har ME, og ME-diagnosen er satt av nevrolog.

 

Når noen da sier at jeg "bare" er psykisk syk, jeg må ta meg sammen og begynne trene, for da blir alt så mye bedre. Så føler jeg at folk overkjører meg på en måte. Hadde jeg "bare" vært deprimert og kunne fått god hjelp for det så hadde jeg selvfølgelig tatt imot den hjelpen. Problemet er at jeg ikke er psykisk syk....

 

Anonymous poster hash: d5971...269

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Mamma har fått ME, og fra å være en superprek og frisk mormor i 100% jobb, er hun nå nesten aldri ute av huset og sliter hver dag. Hun er dårlig, og det er ikke psykisk. Synes det er dårlig gjort å si sånt. Hun er det samme når vi snakker sammen, men kroppen hennes orker så mye mindre.

 

Anonymous poster hash: 10d5e...a63

Denne arrogante holdningen til psykisk sykdom gjør meg også trist. Min manns beste venn døde av depresjon (selvmord). Psykisk sykdom er heller ingen ting å spøke med.

 

Anonymous poster hash: 27c99...f04

Selv om de fleste med ME mener å ikke ha en psykisk sykdom, tror jeg ikke de er nedlatende ovenfor psykiske lidelser og mennesker med disse grusomme lidelsene altså. De jeg kjenner er faktisk veldig oppmerksomme på å ikke bli deprimerte som en følge av sykdommen og mange går til samtaler og gjør andre tiltak for ikke å få psykiske lidelser i tillegg. Depresjoner ol må utelukkes ved diagnostisering av ME for øvrig. ME pasienters poeng er å ikke ville havne i en psykisk bås for noe som er fysisk, altså; du ville ikke satt bandasje på foten om det er hodet du har vondt i? Ved å si ME er psykisk (som veldig mange gjør uten forskningsbasert grunnlag) bagatelliserer man ME og ber i grunnen bare folk skjerpe seg, oppsøke hjelp og ta ei pille og den tilnærmingen til sykdom er ingen pasientgrupper verdig! Om man er psykisk eller fysisk syk har man rett på riktig behandling.

Det tror jeg du har veldig rett i. Kommentaren min var til hun som syntes det var dårlig gjort å si at moren var psykisk syk.

 

Anonymous poster hash: 27c99...f04

Jeg synes forøvrig ikke det å si at en sykdom er psykisk er å bagatellisere den. Mange psykiske lidelser er helt grusomme. Å si at en med psykisk sykdom bare skal ta seg sammen er som å be en med brukket fot slutte å syte og gå videre på foten. Å si at en sykdom kan ha psykisk årsak er på ingen måte å bagatellisere den. Det er mange rent somatiske sykdommer som er langt å foretrekke fremfor psykiske.

 

Anonymous poster hash: 27c99...f04

Det handler ikke om hva som er verst, selvfølgelig er det mange psykiske sykdommer som også er helt forferdelig.

Det det handler om er at vi som er skikkelig utredet og har en ME diagnose vi har også blitt psykisk utredet for å utelukke at det er psykisk sykdom som er årsaken.

Jeg personlig har gått til psykolog, har prøvd kognitiv terapi og har gått på antidepressiva i et halvt år, for sikkerhets skyld. Jeg har skriftlig at jeg er 100% psykisk frisk, jeg er ikke deprimert eller utbrent, jeg har ME, og ME-diagnosen er satt av nevrolog.

 

Når noen da sier at jeg "bare" er psykisk syk, jeg må ta meg sammen og begynne trene, for da blir alt så mye bedre. Så føler jeg at folk overkjører meg på en måte. Hadde jeg "bare" vært deprimert og kunne fått god hjelp for det så hadde jeg selvfølgelig tatt imot den hjelpen. Problemet er at jeg ikke er psykisk syk....

 

Anonymous poster hash: d5971...269

Ved å si slikt rakker man ned på både mennesker med me og psykisk syke. Ingen ting er "bare" psykisk, like lite som det er "bare" somatisk. Det er veldig leit at det foreligger en holdning om mennesker med psykisk sykdom bare kan ta seg sammen.

 

Anonymous poster hash: 27c99...f04

[Anonym bruker]

det er ingen sykdom dermed basta

Anonymous poster hash: 1fb9c...0ab

[Anonym bruker]

 

det er ingen sykdom dermed basta

 

Anonymous poster hash: 1fb9c...0ab

 

Haha.. Alle i dagens samfunn vet da at det er en reell sykdom. Sånne som deg må da mangle noe elementært

 

 

Anonymous poster hash: ca33f...9dd

[Iiiiik]

Tråden er moderert pga brudd på regelen om personangrep. 

 

Brukermoderator Iiiiik

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke at det er så vanskelig å akseptere at det er et fysisk symptom på psykisk sykdom.

Funker det med kognitiv terapi, er det ikke en svulst.

 

 

Anonymous poster hash: 3657e...5ec

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke at det er så vanskelig å akseptere at det er et fysisk symptom på psykisk sykdom.

Funker det med kognitiv terapi, er det ikke en svulst.

 

 

Anonymous poster hash: 3657e...5ec

Det funker ikke med kognitiv terapi.

Man får ofte en bedre livskvalitet med kognitiv terapi, fordi man lærer å akseptere sykdommen, begrensingene og å ta hensyn. Når man slutter å presse seg, men leve etter hva kroppen tåler, slipper man de sykeste periodene og klarer prioritere og fordele kreftene sine så man får et ok liv selv om man ikke lenger klarer like mye som før. Man blir ikke frisk.

 

Sykdommen finnes i flere grader, de som har de to mildeste variantene klarer gjerne å være i helt eller delvis arbeid med hjelp av kognitiv terapi og fordeling av krefter, men de er ikke friske, de har tilpasse livet etter sykdommen, som alle kronisk syke må.

 

Anonymous poster hash: d5971...269