Ok; forklar meg: Hva skjer om et land går konkurs?

[Anonym bruker]

Jeg har virkelig ikke peiling, men vil gjerne lære.

 

Anonymous poster hash: 1c3a5...61d

[Anonym bruker]

Det lurer jeg også på! Prøver å google, men finner liksom ikke noe.. Alle aviser skriver at Hellas kan gå konkurs og at utfallet kan være verst tenkelig( som er exit fra Eu, eller strammere innsparinger i pensjon og lignende). Men hva skjer nøyaktig ved en konkurs?

 

Anonymous poster hash: 671c8...bae

[Anonym bruker]

Enkelt fortalt må landet i krise sette seg ned på den ene siden av bordet og fortelle at de ikke klarer å betale gjelden sin. På den andre siden sitter de med pengene og sier at de gjerne vil få tilbake mest mulig av det de låner ut.

Land kan egentlig ikke gå konkurs, fordi i motsetning til konkursbo kan ikke land deles opp i eiendeler for så å selges.

 

Land som Hellas kan gjøre to ting for å bli kvitt gjelden og igjen få evnen til å refinansiere.

Det ene er å få om lag 40 prosent av gjelden de nå har til å bli verdt halvparten av den verdien den er i dag. Det andre er å si til de som låner dem penger at de ikke får rentebetalingen før om 40–50 år.

Hellas ligger an til å miste euroen, enda de får fortsette i EU. Da får de en egen valuta som er mye mindre verdt og gjelden blir da enda dyrere. Det fører også til et større tap for dem som låner penger, på sikt kan det føre til at de blir mer konkurransedyktige igjen.

 

Standard prosedyre når man skjønner at et land og dets kreditorer har kommet i denne uheldige situasjonen er at landets regjering gir beskjed om at utlånerne må belage seg på ikke å få så mye penger som først avtalt. Deretter holdes det møter hvor det kriserammede landet samtaler med banker, andre land de har lånt penger fra, internasjonale utlånsinstitusjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF) og andre interessenter for å finne en løsning. Avhengig av situasjonen og partenes oppfatning av den, finner man en løsning, for eksempel at kreditorene bare får igjen en viss andel av det opprinnelige avtalte. Andre alternativer kan være en pause fra nedbetaling, lengre løpetid eller endrede rentevilkår. Formen kan være forskjellig, men innholdet er det samme; utlåner må gi slipp på deler av summen den i utgangspunktet hadde krav på, nedskriving eller restrukturering av lån på økonomispråk. Misligholdet blir akseptert av partene og gjort offisielt.

Et annet alternativ er at kreditorene ikke aksepterer misligholdet. Resultatet av dette er vanligvis at de ikke får penger,  men fortsetter en (lang) kamp i internasjonalt rettsvesen, kanskje kombinert med at eget lands myndigheter legger press på debitor ved forskjellige sanksjoner i håp om at sistnevnte til slutt vil gi etter.

Når et land ikke kan betjene gjelda si er dette det eneste det har til felles med en bedrift som går konkurs. Landet kommer i en vanskelig situasjon, men fratas på ingen måte sitt selvstyre, med mindre dets makthavere selv bestemmer seg for å gi det fra seg, slik en har sett, ikke bare i Hellas, men også i flere av de andre eurolandene i krise. Konkursbetegnelsen er derfor svært misvisende. Det er et mislighold av en låneavtale og bør behandles og omtales som det.

Anonymous poster hash: dd9cf...11d

[Anonym bruker]

 

Enkelt fortalt må landet i krise sette seg ned på den ene siden av bordet og fortelle at de ikke klarer å betale gjelden sin. På den andre siden sitter de med pengene og sier at de gjerne vil få tilbake mest mulig av det de låner ut.

Land kan egentlig ikke gå konkurs, fordi i motsetning til konkursbo kan ikke land deles opp i eiendeler for så å selges.

 

Land som Hellas kan gjøre to ting for å bli kvitt gjelden og igjen få evnen til å refinansiere.

Det ene er å få om lag 40 prosent av gjelden de nå har til å bli verdt halvparten av den verdien den er i dag. Det andre er å si til de som låner dem penger at de ikke får rentebetalingen før om 40–50 år.

Hellas ligger an til å miste euroen, enda de får fortsette i EU. Da får de en egen valuta som er mye mindre verdt og gjelden blir da enda dyrere. Det fører også til et større tap for dem som låner penger, på sikt kan det føre til at de blir mer konkurransedyktige igjen.

 

Standard prosedyre når man skjønner at et land og dets kreditorer har kommet i denne uheldige situasjonen er at landets regjering gir beskjed om at utlånerne må belage seg på ikke å få så mye penger som først avtalt. Deretter holdes det møter hvor det kriserammede landet samtaler med banker, andre land de har lånt penger fra, internasjonale utlånsinstitusjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF) og andre interessenter for å finne en løsning. Avhengig av situasjonen og partenes oppfatning av den, finner man en løsning, for eksempel at kreditorene bare får igjen en viss andel av det opprinnelige avtalte. Andre alternativer kan være en pause fra nedbetaling, lengre løpetid eller endrede rentevilkår. Formen kan være forskjellig, men innholdet er det samme; utlåner må gi slipp på deler av summen den i utgangspunktet hadde krav på, nedskriving eller restrukturering av lån på økonomispråk. Misligholdet blir akseptert av partene og gjort offisielt.

Et annet alternativ er at kreditorene ikke aksepterer misligholdet. Resultatet av dette er vanligvis at de ikke får penger,  men fortsetter en (lang) kamp i internasjonalt rettsvesen, kanskje kombinert med at eget lands myndigheter legger press på debitor ved forskjellige sanksjoner i håp om at sistnevnte til slutt vil gi etter.

Når et land ikke kan betjene gjelda si er dette det eneste det har til felles med en bedrift som går konkurs. Landet kommer i en vanskelig situasjon, men fratas på ingen måte sitt selvstyre, med mindre dets makthavere selv bestemmer seg for å gi det fra seg, slik en har sett, ikke bare i Hellas, men også i flere av de andre eurolandene i krise. Konkursbetegnelsen er derfor svært misvisende. Det er et mislighold av en låneavtale og bør behandles og omtales som det.

 

Anonymous poster hash: dd9cf...11d

 

 

Dette trengte jeg også å lese - takk for at du tok deg tid å skrive det. Sikkert nyttig for flere også

 

(ikke hi)

 

Anonymous poster hash: 38737...c25

[Anonym bruker]

 

Enkelt fortalt må landet i krise sette seg ned på den ene siden av bordet og fortelle at de ikke klarer å betale gjelden sin. På den andre siden sitter de med pengene og sier at de gjerne vil få tilbake mest mulig av det de låner ut.

Land kan egentlig ikke gå konkurs, fordi i motsetning til konkursbo kan ikke land deles opp i eiendeler for så å selges.

 

Land som Hellas kan gjøre to ting for å bli kvitt gjelden og igjen få evnen til å refinansiere.

Det ene er å få om lag 40 prosent av gjelden de nå har til å bli verdt halvparten av den verdien den er i dag. Det andre er å si til de som låner dem penger at de ikke får rentebetalingen før om 40–50 år.

Hellas ligger an til å miste euroen, enda de får fortsette i EU. Da får de en egen valuta som er mye mindre verdt og gjelden blir da enda dyrere. Det fører også til et større tap for dem som låner penger, på sikt kan det føre til at de blir mer konkurransedyktige igjen.

 

Standard prosedyre når man skjønner at et land og dets kreditorer har kommet i denne uheldige situasjonen er at landets regjering gir beskjed om at utlånerne må belage seg på ikke å få så mye penger som først avtalt. Deretter holdes det møter hvor det kriserammede landet samtaler med banker, andre land de har lånt penger fra, internasjonale utlånsinstitusjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF) og andre interessenter for å finne en løsning. Avhengig av situasjonen og partenes oppfatning av den, finner man en løsning, for eksempel at kreditorene bare får igjen en viss andel av det opprinnelige avtalte. Andre alternativer kan være en pause fra nedbetaling, lengre løpetid eller endrede rentevilkår. Formen kan være forskjellig, men innholdet er det samme; utlåner må gi slipp på deler av summen den i utgangspunktet hadde krav på, nedskriving eller restrukturering av lån på økonomispråk. Misligholdet blir akseptert av partene og gjort offisielt.

Et annet alternativ er at kreditorene ikke aksepterer misligholdet. Resultatet av dette er vanligvis at de ikke får penger, men fortsetter en (lang) kamp i internasjonalt rettsvesen, kanskje kombinert med at eget lands myndigheter legger press på debitor ved forskjellige sanksjoner i håp om at sistnevnte til slutt vil gi etter.

Når et land ikke kan betjene gjelda si er dette det eneste det har til felles med en bedrift som går konkurs. Landet kommer i en vanskelig situasjon, men fratas på ingen måte sitt selvstyre, med mindre dets makthavere selv bestemmer seg for å gi det fra seg, slik en har sett, ikke bare i Hellas, men også i flere av de andre eurolandene i krise. Konkursbetegnelsen er derfor svært misvisende. Det er et mislighold av en låneavtale og bør behandles og omtales som det.

 

Anonymous poster hash: dd9cf...11d

Takk for langt og oppklarende svar!

 

Hva blir følgende for befolkningen? HI.

 

 

Anonymous poster hash: 1c3a5...61d

[Lektor Doppler med tillegg]

Jeg er ikke HI, men befolkningen i Hellas lider allerede under økonomien. Barnedødligheten går opp, og levealderen går ned. Helsetilbudet er blitt markant dårligere. Sykdommer underbehandles, sånn som feks kreft. Det er dårlig tilgang på medisiner, blåreseptsystemer fungerer ikke fordi staten ikke betaler sin del. Alle har også opplevt kraftige lønnskutt, særlig statlig ansatte. 

 

Men det gjelder jo ikke bare Hellas. Irland feks hadde en økning i antall hjemløse på 14% sist år. 

[Anonym bruker]

Europa i brann!!

Anonymous poster hash: 119ff...45f

[Lektor Doppler med tillegg]

 

Europa i brann!!

 

Anonymous poster hash: 119ff...45f

 

Det er faktisk ikke så feil. 

[Anonym bruker]

 

Enkelt fortalt må landet i krise sette seg ned på den ene siden av bordet og fortelle at de ikke klarer å betale gjelden sin. På den andre siden sitter de med pengene og sier at de gjerne vil få tilbake mest mulig av det de låner ut.

Land kan egentlig ikke gå konkurs, fordi i motsetning til konkursbo kan ikke land deles opp i eiendeler for så å selges.

 

Land som Hellas kan gjøre to ting for å bli kvitt gjelden og igjen få evnen til å refinansiere.

Det ene er å få om lag 40 prosent av gjelden de nå har til å bli verdt halvparten av den verdien den er i dag. Det andre er å si til de som låner dem penger at de ikke får rentebetalingen før om 40–50 år.

Hellas ligger an til å miste euroen, enda de får fortsette i EU. Da får de en egen valuta som er mye mindre verdt og gjelden blir da enda dyrere. Det fører også til et større tap for dem som låner penger, på sikt kan det føre til at de blir mer konkurransedyktige igjen.

 

Standard prosedyre når man skjønner at et land og dets kreditorer har kommet i denne uheldige situasjonen er at landets regjering gir beskjed om at utlånerne må belage seg på ikke å få så mye penger som først avtalt. Deretter holdes det møter hvor det kriserammede landet samtaler med banker, andre land de har lånt penger fra, internasjonale utlånsinstitusjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF) og andre interessenter for å finne en løsning. Avhengig av situasjonen og partenes oppfatning av den, finner man en løsning, for eksempel at kreditorene bare får igjen en viss andel av det opprinnelige avtalte. Andre alternativer kan være en pause fra nedbetaling, lengre løpetid eller endrede rentevilkår. Formen kan være forskjellig, men innholdet er det samme; utlåner må gi slipp på deler av summen den i utgangspunktet hadde krav på, nedskriving eller restrukturering av lån på økonomispråk. Misligholdet blir akseptert av partene og gjort offisielt.

Et annet alternativ er at kreditorene ikke aksepterer misligholdet. Resultatet av dette er vanligvis at de ikke får penger, men fortsetter en (lang) kamp i internasjonalt rettsvesen, kanskje kombinert med at eget lands myndigheter legger press på debitor ved forskjellige sanksjoner i håp om at sistnevnte til slutt vil gi etter.

Når et land ikke kan betjene gjelda si er dette det eneste det har til felles med en bedrift som går konkurs. Landet kommer i en vanskelig situasjon, men fratas på ingen måte sitt selvstyre, med mindre dets makthavere selv bestemmer seg for å gi det fra seg, slik en har sett, ikke bare i Hellas, men også i flere av de andre eurolandene i krise. Konkursbetegnelsen er derfor svært misvisende. Det er et mislighold av en låneavtale og bør behandles og omtales som det.

 

Anonymous poster hash: dd9cf...11d

Takk for langt og oppklarende svar!

 

Hva blir følgende for befolkningen? HI.

 

 

Anonymous poster hash: 1c3a5...61d

 

Arb.ledighet er en risiko, dårligere helseforhold, husløshet kan det også bli,

 

Anonymous poster hash: dd9cf...11d