Anonym bruker Skrevet 27. juni 2015 #1 Skrevet 27. juni 2015 Æææh! Jeg er så innmari lei! Lei av sambo som prioriterer andre på bekostning av familien, lei av andre voksenpersoner i nær familie som tar idiotiske valg som påvirker barn og øvrig familie, lei av meg selv som fremdeles orker å bry meg. Hvor sender dere avgårde noen gloser når det holder på å renne over? Det er hakket før jeg blir bedreviter og forteller alle hvor skapet skal stå. Men har heldigvis selvkontroll og vett (..?) til å la folk ta ansvar for sine egne handlinger. Nå skal jeg gå og ta meg en bolle. 😝 Anonymous poster hash: 1fa6b...f8d
Mamma_til_2 Skrevet 28. juni 2015 #3 Skrevet 28. juni 2015 Jeg har en venninne som jeg bruker som psykolog og hun bruker meg ☺ vi får it alt av grums om alle rundt oss det er deilig ☺
Anonym bruker Skrevet 28. juni 2015 #4 Skrevet 28. juni 2015 Først mamma og så venninnene mine Anonymous poster hash: 42eab...ee6
Anonym bruker Skrevet 28. juni 2015 #5 Skrevet 28. juni 2015 Bruker ikke andre som søppelkasse. Anonymous poster hash: 12470...1a1
Anonym bruker Skrevet 28. juni 2015 #6 Skrevet 28. juni 2015 Æææh! Jeg er så innmari lei! Lei av sambo som prioriterer andre på bekostning av familien, lei av andre voksenpersoner i nær familie som tar idiotiske valg som påvirker barn og øvrig familie, lei av meg selv som fremdeles orker å bry meg. Hvor sender dere avgårde noen gloser når det holder på å renne over? Det er hakket før jeg blir bedreviter og forteller alle hvor skapet skal stå. Men har heldigvis selvkontroll og vett (..?) til å la folk ta ansvar for sine egne handlinger. Nå skal jeg gå og ta meg en bolle. 😝 Anonymous poster hash: 1fa6b...f8d Jeg er kanskje litt rar, men jeg hadde familie som jeg ikke klarte å komme over ens med og som ga meg mye hodebry, og jeg har minimert kontakten. Så slipper jeg å gå rundt å lure på hvor jeg skal gjøre av irritasjonen og sinnet (som pleier å tyte ut både her og der, hvis man ikke får adressert det dit det hører hjemme) 😉 det anbefales. Og jeg synes du skal fortelle mannen din hvor skapet skal stå. Det er ikke noe gøy å være sammen med en dust, og det er ikke noe gøy for han å gå rundt å kjenne på at du egentlig ikke liker han. Anonymous poster hash: 63a60...2af
Himmel og hav Skrevet 28. juni 2015 #7 Skrevet 28. juni 2015 Det kommer litt an på. Noe havner hos den jeg synes fortjener det, ellers så har bilrattet fått mye ufortjent utskjelling opp gjennom årene, når jeg er aleine i bilen, vel å merke. Må jeg ventilere til en person, så er det mannen min som må lytte. Han har blitt veldig flink etterhvert til å skjønne at jeg ikke trenger hjelp til å fikse (à la "Bytt jobb, da."), men bare må ventilere, og sier de "riktige" tingen som at sjefen min er en dust osv.
Anonym bruker Skrevet 28. juni 2015 #8 Skrevet 28. juni 2015 Æææh! Jeg er så innmari lei! Lei av sambo som prioriterer andre på bekostning av familien, lei av andre voksenpersoner i nær familie som tar idiotiske valg som påvirker barn og øvrig familie, lei av meg selv som fremdeles orker å bry meg. Hvor sender dere avgårde noen gloser når det holder på å renne over? Det er hakket før jeg blir bedreviter og forteller alle hvor skapet skal stå. Men har heldigvis selvkontroll og vett (..?) til å la folk ta ansvar for sine egne handlinger. Nå skal jeg gå og ta meg en bolle. Anonymous poster hash: 1fa6b...f8d Jeg er kanskje litt rar, men jeg hadde familie som jeg ikke klarte å komme over ens med og som ga meg mye hodebry, og jeg har minimert kontakten. Så slipper jeg å gå rundt å lure på hvor jeg skal gjøre av irritasjonen og sinnet (som pleier å tyte ut både her og der, hvis man ikke får adressert det dit det hører hjemme) det anbefales. Og jeg synes du skal fortelle mannen din hvor skapet skal stå. Det er ikke noe gøy å være sammen med en dust, og det er ikke noe gøy for han å gå rundt å kjenne på at du egentlig ikke liker han.Anonymous poster hash: 63a60...2af Minimere kontakten er absolutt et alternativ, men det kommer også til å gå utover noen som har behov for den kontakten (barna). Da er det den samvittigheten igjen... Jeg har snakket med mannen om prioriteringer, og jeg liker han også veldig godt. Problemet er at det gjør alle andre også. Naboer, venner, "venner" og kollegaer. Alle er glade i mannen min fordi han stiller opp hele tiden. Jeg syns i utgangspunktet det er en veldig fin egenskap, men når det å sette grenser er vanskelig blir det en dårlig kombinasjon. Anonymous poster hash: 1fa6b...f8d
Anonym bruker Skrevet 28. juni 2015 #9 Skrevet 28. juni 2015 Bruker ikke andre som søppelkasse. Anonymous poster hash: 12470...1a1 Det er ikke svar på spørsmålet, men jeg skjønner hva du mener. Hvor gjør du av frustrasjonen din du da? Anonymous poster hash: 1fa6b...f8d
Anonym bruker Skrevet 28. juni 2015 #10 Skrevet 28. juni 2015 Det kommer litt an på. Noe havner hos den jeg synes fortjener det, ellers så har bilrattet fått mye ufortjent utskjelling opp gjennom årene, når jeg er aleine i bilen, vel å merke. Må jeg ventilere til en person, så er det mannen min som må lytte. Han har blitt veldig flink etterhvert til å skjønne at jeg ikke trenger hjelp til å fikse (à la "Bytt jobb, da."), men bare må ventilere, og sier de "riktige" tingen som at sjefen min er en dust osv. Hahah! Ja, den "bytt jobb da" er fin når man har klagd på det samme i tre år. Men når det er sånne øyeblikksfrustrasjoner som dukker opp, da er det fint med "mmhm" eller "åja" eller annet uvesentlig, som gjør at man (tror man) blir hørt. Alle har behov for å blåse av litt innimellom, eller? Anonymous poster hash: 1fa6b...f8d
Anonym bruker Skrevet 28. juni 2015 #11 Skrevet 28. juni 2015 Bruker ikke andre som søppelkasse. Anonymous poster hash: 12470...1a1 Hva prater du med venninnene om? Vind og vær, politikk og musikk? Ikke noe personlig altså? Hvorfor har man venner da hvis man aldri kan fortelle noe personlig til dem? Anonymous poster hash: c3f62...053
Anonym bruker Skrevet 28. juni 2015 #12 Skrevet 28. juni 2015 Jeg har en venninne som jeg bruker som psykolog og hun bruker meg ☺ vi får it alt av grums om alle rundt oss det er deilig ☺ Det er godt å ha noen som forstår en! Men ref til svaret om å bruke andre som søppelkasse under her; hva tenker du om mengden gruff dere deler? Blir forholdet litt klagete mellom dere? For, jeg tenker, at om jeg hele tiden skal klage på f.eks mannen min til en god venninne, så får jo hun høre veldig mye negativt om ham og sitter da med et dårlig inntrykk. Går det noen grense for hva som kan og bør deles? Må man klage litt for å skjønne hvor godt man har det? Anonymous poster hash: 1fa6b...f8d
Anonym bruker Skrevet 28. juni 2015 #13 Skrevet 28. juni 2015 Bruker ikke andre som søppelkasse. Anonymous poster hash: 12470...1a1 Hva prater du med venninnene om? Vind og vær, politikk og musikk? Ikke noe personlig altså? Hvorfor har man venner da hvis man aldri kan fortelle noe personlig til dem? Anonymous poster hash: c3f62...053 Ha ha! Du må jo være verdensmester i å overtolke. Jeg vet ikke hvordan liv du har, men jeg har i hvertfall masse personlig å snakke om som ikke er negativt. Anonymous poster hash: 12470...1a1
Anonym bruker Skrevet 28. juni 2015 #14 Skrevet 28. juni 2015 Bruker ikke andre som søppelkasse. Anonymous poster hash: 12470...1a1 Det er ikke svar på spørsmålet, men jeg skjønner hva du mener. Hvor gjør du av frustrasjonen din du da? Anonymous poster hash: 1fa6b...f8d Jeg er nok mindre frustrert enn andre. Er fast bestemt på å ikke henge meg opp i negative ting. Enten fikser jeg det, eller hvis det ikke kan fikses legger jeg det bak meg og går videre. Det ligger nok i min natur å være sånn, men jeg tror også det er noe man kan bestemme seg for og øve opp. Anonymous poster hash: 12470...1a1
Mamma_til_2 Skrevet 28. juni 2015 #15 Skrevet 28. juni 2015 Jeg har en venninne som jeg bruker som psykolog og hun bruker meg ☺ vi får it alt av grums om alle rundt oss det er deilig ☺Det er godt å ha noen som forstår en! Men ref til svaret om å bruke andre som søppelkasse under her; hva tenker du om mengden gruff dere deler? Blir forholdet litt klagete mellom dere? For, jeg tenker, at om jeg hele tiden skal klage på f.eks mannen min til en god venninne, så får jo hun høre veldig mye negativt om ham og sitter da med et dårlig inntrykk. Går det noen grense for hva som kan og bør deles? Må man klage litt for å skjønne hvor godt man har det? Anonymous poster hash: 1fa6b...f8d Vi klager ikke alltid til hverandre, men vi vet at er det noe så støtter den andre opp for og høre på, vi deler det vi føler for, vi får ikke dårlige inntrykk av hverandres partner eller de andre som en av oss klager på. Men det er godt og bare få si hva som irriterer så snakker vi litt om det da er vi færdig og snakker om alt annet ☺
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå