Det er kjempetrist å ikke ha noen venner

[Anonym bruker]

Jada, jeg har fire barn og hobbyer, men ingen venner i det hele tatt. Har bekjente og folk jeg omgås. Ingen som inviterer meg på kino, jentekveld, kaffe eller noe annet. Hvis jeg spør folk jeg kjenner om de vil være med på noe, så er det alltid nei, har ikke tid, skal noe annet osv osv. Mannen har massevis av kompiser, slekt og venner, og er ofte sammen med dem, mens jeg bare sitter alene. Går på trening alene, går på kino alene og sitter på cafe alene. Det forverres av at jeg som barn ikke hadde noen venner eller lekekamerater, aldri hatt noen barnebursdager bortsett fra de to årene jeg inviterte klassen og ingen kom (etter det sluttet vi å feire bursdag siden det såret slik når ingen kom), ble aldri invitert i barnebursdager i løpet av min skoletid. Jeg har med andre ord ingen erfaring med å ha venner. Har prøvd, virkelig prøvd å bli kjent med noen, og den eneste gangen jeg trodde jeg hadde to gode venninner, som delte masse privat med meg, og som jeg begynte å åpne meg for, så ble jeg dolket sånn i ryggen at jeg ikke tør å dele noe med noen lenger. Det kostet meg nesten mitt forhold og rykte her jeg bor, det som skjedde med disse "venninnene".

 

Flere som er ensomme og helt Vera Venneløs? Jeg har som sagt flere barn som jeg har mye glede av i hverdagen, meningsfulle hobbyer, som dessverre er slik at man ikke treffer noen gjennom disse hobbyene, en mann, fint hus og veldig bra jobb. Mestrer mange ting, både det som går på intelligens og det som går på det praktiske. Men er grønn av misunnelse hver gang noen legger ut på Facebook at de har vært på jentekveld, kino med venninner, eller når noen kommenterer et bilde eller skriver noe pent til noen - for jeg opplever aldri sånt.

 

Håper at det er flere i samme båt, hvordan takler dere tilværelsen?

Anonymous poster hash: 9a95e...7f9

[Anonym bruker]

Så leit at du har det sånn, hi Det er jo viktig å ha venninner så jeg skjønner savnet

 

Men du sier at mannen er mye sammen med kompiser. Er aldri dere damene med? Hva med å be en kompis av mannen og partner på middag, bli litt kjent, og forhåpentligvis kan dere damene finne på ting på egenhånd etterhvert?

 

Hvis du liker å synge, kanskje det er et lokalt kor du bli med i? Hva med å invitere venner av dine barn og deres foreldre på grilling? Meld deg som oppmann/lagleder o.l slik at du MÅ ha kontakt med de andre foreldrene? Kanskje du da finner noen du "klikker" med?

 

Ellers tipser jeg om venneforumet her. Der er det mange flotte damer i din situasjon som også søker venner

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 0a814...026

[Anonym bruker]

Så leit at du har det sånn, hi Det er jo viktig å ha venninner så jeg skjønner savnet

 

Men du sier at mannen er mye sammen med kompiser. Er aldri dere damene med? Hva med å be en kompis av mannen og partner på middag, bli litt kjent, og forhåpentligvis kan dere damene finne på ting på egenhånd etterhvert?

 

Hvis du liker å synge, kanskje det er et lokalt kor du bli med i? Hva med å invitere venner av dine barn og deres foreldre på grilling? Meld deg som oppmann/lagleder o.l slik at du MÅ ha kontakt med de andre foreldrene? Kanskje du da finner noen du "klikker" med?

 

Ellers tipser jeg om venneforumet her. Der er det mange flotte damer i din situasjon som også søker venner

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 0a814...026

 

 

Joda, hans kompiser og slektninger har damer, men de liker meg ikke. Eksen hans hater meg, og disse er gode venninner av eksen, dessverre. Har heller enda ikke kommet i noen "klikker" av foreldre, her har folk hatt klikker i lang tid, og ingen nye slippes inn. Hobbyer der man må ut av huset på bestemte tidspunkter passer ikke, da jeg ikke har noe særlig med barnevakt. Venneforumet var en god ide, skal sjekke ut det, takk for tipset!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9a95e...7f9

[Anonym bruker]

Du er langt i fra alene, jeg sitter helt likt i det. Sitter alene dag ut og dag inn, eneste sosiale kontakten er mamma og sambo, samt litt kollega snakk på jobb.

Har noen få nære venner, men disse bor langt vekk, noe som gjør at det skjeldent kan finnes på noe sammen.

Gjør stadig forsøk på å finne nye omgangskretser, men på en liten og reservert plass er det ikke så lett å komme inn. Har pr nå enda ikke barn, men er 3 mnd på vei med første, har hobby som gjør at jeg har mye omgangskrets innen hobbyen. Men ingen som er venner utenom samlingspunktet, mye pga kraftige aldersforskjeller og manglende felles interesse utenom hobbyen.

Så dritt lei, men gått tom for løsninger og innfunnet meg med at jeg er vel en merkelig enstøing.

 

Anonymous poster hash: 0bff5...8a0

[Anonym bruker]

Hat det på samme måte. Har ingen venner bortsett fra kjæresten min. Har ei venninne også, men vi snakker sjelden sammen og møtes kanskje tre ganger i året. Har aldri vært spesielt flink til å ta kontakt med andre. Har selvfølgelig prøvd, men det ender alltid med at vi møtes et par ganger og så blir det ikke noe mer. Prøver å kontakte gamle bekjente, men de har som regel ikke tid. Så jeg sitter alltid alene uten noen som kontakter meg, og har i grunn gitt opp å kontakte andre også. Det siste året har jeg tenkt mer og mer på hvor trist det er å ikke ha noen venner. Tror det er over et halvt år siden jeg møtte noen sist. Hadde nok klart meg dårlig uten kjæresten. Får i hvert fall masse tid til vårt første barn som kommer i oktober.

 

Anonymous poster hash: c52c3...a36

[Anonym bruker]

Jeg får føle litt på dette nå. Har invitert til bursdagslag der jeg trodde de som jeg anså som mine venninner ville gjøre litt for å klare komme, men oppdager at de slettes ikke er interessert overhode. Kjedelig!

 

Anonymous poster hash: ba667...c15

[Anonym bruker]

Jeg har heller ingen venner. Takler det ved å rett og slett ikke tenke så mye på at det kunne vært annerledes. Er mye sammen med foreldrene og søsknene mine når jeg trenger avveksling fra mannen.

Anonymous poster hash: 873fd...ade

[Anonym bruker]

Har venner, men ikke her jeg bor. Bare der jeg vokste opp. Kjempe kjedelig og ikke ha noen å stikke innom i nærheten, på en kaffekopp eller lignede. Hvor bor du hi?

 

Anonymous poster hash: bc2db...9aa

[Anonym bruker]

Finnes det vennersider på nettet, slik som datingsider? Hadde dere benyttet dere av en hvis det fantes? Eller ville det være for flaut?

 

Anonymous poster hash: 2e7ea...e2b

[Anonym bruker]

Hvor bor dere alle? Jeg bor rett utenfor Bergen og blir veldig glad for nye venner. Har pr nå omtrent ingen for vi er "nyinnflytter" for noen år siden og alle viker ha nok med sitt...

 

Anonymous poster hash: bb9bb...8be

[Anonym bruker]

Finnes det vennersider på nettet, slik som datingsider? Hadde dere benyttet dere av en hvis det fantes? Eller ville det være for flaut?

 

Anonymous poster hash: 2e7ea...e2b

Du har jo venneforumet her på dib, jeg har fått to venner gjennom det. Vi flyttet for et par år siden, og jeg fant ut etterhvert at det ikke var så lett å finne nye venner i voksen alder. Jeg syntes det var flaut før første møtet, men det gikk veldig fint. Husk at den du møter helt sikkert er like nervøs som deg. Jeg har inntrykk av at det blir vanligere og vanligere å finne venner via nett.

 

Ellers har du "personlige meldinger" på kvinneguiden , og det er også en venneside som heter sidetmedord.no, samt aktivitetsvenner.No.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 49b5e...227

[Anonym bruker]

Hvor bor dere?

Fylke/kommune?

 

Anonymous poster hash: 14c8b...667

[Anonym bruker]

Vestfold bor jeg

 

Anonymous poster hash: bc2db...9aa

[Anonym bruker]

Akershus

 

Anonymous poster hash: 49b5e...227

[Anonym bruker]

Jeg har heller ingen venner, jeg har heller ingen mann og barn og lite kontakt med søsken. Så jeg er stort sett alltid alene. Nå har jeg vært sykmeldt en god stund, og uten en jobb å gå til så merker jeg virkelig hvor alene jeg er. Ingen som sender meg melding og spør hvordan det går, ingen som spør om jeg vil være med på noe. Det er trist, og det er flaut og jeg lar ingen vite hvor alene jeg er. Det kan gå mange uker uten at jeg snakker med noen andre enn mamma.

Anonymous poster hash: ef205...7de

[Anonym bruker]

 

Jeg har heller ingen venner, jeg har heller ingen mann og barn og lite kontakt med søsken. Så jeg er stort sett alltid alene. Nå har jeg vært sykmeldt en god stund, og uten en jobb å gå til så merker jeg virkelig hvor alene jeg er. Ingen som sender meg melding og spør hvordan det går, ingen som spør om jeg vil være med på noe. Det er trist, og det er flaut og jeg lar ingen vite hvor alene jeg er. Det kan gå mange uker uten at jeg snakker med noen andre enn mamma.

 

Anonymous poster hash: ef205...7de

Huff så trist...! vennen hvor bor du?

 

Anonymous poster hash: fbb69...0be

[Anonym bruker]

 

Finnes det vennersider på nettet, slik som datingsider? Hadde dere benyttet dere av en hvis det fantes? Eller ville det være for flaut?

 

Anonymous poster hash: 2e7ea...e2b

Du har jo venneforumet her på dib, jeg har fått to venner gjennom det. Vi flyttet for et par år siden, og jeg fant ut etterhvert at det ikke var så lett å finne nye venner i voksen alder. Jeg syntes det var flaut før første møtet, men det gikk veldig fint. Husk at den du møter helt sikkert er like nervøs som deg. Jeg har inntrykk av at det blir vanligere og vanligere å finne venner via nett.

 

Ellers har du "personlige meldinger" på kvinneguiden , og det er også en venneside som heter sidetmedord.no, samt aktivitetsvenner.No.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 49b5e...227

Jeg tror ikke jeg hadde turt å møte noen herfra. Ser for ofte at folk her inne snakker dritt om og ser ned på andre. Og jeg føler at jeg er en av de som hadde blitt snakket dritt om.

 

Anonymous poster hash: c52c3...a36

[Anonym bruker]

Vestfold bor jeg

 

Anonymous poster hash: bc2db...9aa

Jeg bor også i Vestfold. Kanskje vi kan møtes?😊 Jeg har noen få venner da men ønsker meg veldig flere.

 

Anonymous poster hash: 2d48c...dbe

[Anonym bruker]

 

 

Finnes det vennersider på nettet, slik som datingsider? Hadde dere benyttet dere av en hvis det fantes? Eller ville det være for flaut?

 

Anonymous poster hash: 2e7ea...e2b

Du har jo venneforumet her på dib, jeg har fått to venner gjennom det. Vi flyttet for et par år siden, og jeg fant ut etterhvert at det ikke var så lett å finne nye venner i voksen alder. Jeg syntes det var flaut før første møtet, men det gikk veldig fint. Husk at den du møter helt sikkert er like nervøs som deg. Jeg har inntrykk av at det blir vanligere og vanligere å finne venner via nett.

 

Ellers har du "personlige meldinger" på kvinneguiden , og det er også en venneside som heter sidetmedord.no, samt aktivitetsvenner.No.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 49b5e...227

Jeg tror ikke jeg hadde turt å møte noen herfra. Ser for ofte at folk her inne snakker dritt om og ser ned på andre. Og jeg føler at jeg er en av de som hadde blitt snakket dritt om.

 

Anonymous poster hash: c52c3...a36

Husk at det er veeeldig mange brukere her. Mitt inntrykk er at det er et fåtall som snakker dritt om andre her, men det er jo gjerne de man legger merke til. Men jeg skjønner forsåvidt hva du mener da. Jeg var også skeptisk til å treffe noen herfra, men de jeg møtte var veldig hyggelige og normale, og vi har faktisk aldri diskutert hverken forumet eller andre brukere.

 

 

 

Anonymous poster hash: 49b5e...227

[Anonym bruker]

Dette innlegget er akkurat som jeg skulle skrevet det selv.. Har heller ingen nære venniner, ingen å finne på ting med. Problemet mitt er at jeg er så dårlig på smalltalk at jeg kvier meg for å snakke med folk jeg ikke kjenner så godt. Dermed blir jeg sjelden kjent med nye folk. Vanligvis tenker jeg ikke så mye over det, travel hverdag med 4 barn, men av og til slår det meg at det hadde vært godt å hatt noen venniner og hengt sammen med.

 

Anonymous poster hash: babb6...23a

[Anonym bruker]

 

Jeg har heller ingen venner, jeg har heller ingen mann og barn og lite kontakt med søsken. Så jeg er stort sett alltid alene. Nå har jeg vært sykmeldt en god stund, og uten en jobb å gå til så merker jeg virkelig hvor alene jeg er. Ingen som sender meg melding og spør hvordan det går, ingen som spør om jeg vil være med på noe. Det er trist, og det er flaut og jeg lar ingen vite hvor alene jeg er. Det kan gå mange uker uten at jeg snakker med noen andre enn mamma.

 

Anonymous poster hash: ef205...7de

Huff så trist...! vennen hvor bor du?

 

Anonymous poster hash: fbb69...0be

 

Sørlandet

 

Anonymous poster hash: ef205...7de

[Anonym bruker]

Hvor bor du da?

 

Anonymous poster hash: 8c1e6...9ad

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har heller ingen venner, jeg har heller ingen mann og barn og lite kontakt med søsken. Så jeg er stort sett alltid alene. Nå har jeg vært sykmeldt en god stund, og uten en jobb å gå til så merker jeg virkelig hvor alene jeg er. Ingen som sender meg melding og spør hvordan det går, ingen som spør om jeg vil være med på noe. Det er trist, og det er flaut og jeg lar ingen vite hvor alene jeg er. Det kan gå mange uker uten at jeg snakker med noen andre enn mamma.

 

Anonymous poster hash: ef205...7de

Huff så trist...! vennen hvor bor du?

 

Anonymous poster hash: fbb69...0be

Sørlandet

 

Anonymous poster hash: ef205...7de

Østlandet her... Synd

 

Anonymous poster hash: fbb69...0be

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har heller ingen venner, jeg har heller ingen mann og barn og lite kontakt med søsken. Så jeg er stort sett alltid alene. Nå har jeg vært sykmeldt en god stund, og uten en jobb å gå til så merker jeg virkelig hvor alene jeg er. Ingen som sender meg melding og spør hvordan det går, ingen som spør om jeg vil være med på noe. Det er trist, og det er flaut og jeg lar ingen vite hvor alene jeg er. Det kan gå mange uker uten at jeg snakker med noen andre enn mamma.

 

Anonymous poster hash: ef205...7de

Huff så trist...! vennen hvor bor du?

 

Anonymous poster hash: fbb69...0be

Sørlandet

 

Anonymous poster hash: ef205...7de

Østlandet her... Synd

 

Anonymous poster hash: fbb69...0be

 

Dumt

 

Anonymous poster hash: ef205...7de

[Anonym bruker]

 

Vestfold bor jeg

 

Anonymous poster hash: bc2db...9aa

Jeg bor også i Vestfold. Kanskje vi kan møtes?😊 Jeg har noen få venner da men ønsker meg veldig flere.

 

Anonymous poster hash: 2d48c...dbe

Vestfold her også :-) jeg har to venner da. En som bor ganske nærme, som jeg treffer maks to ganger i året og en som bor i Oslo og som jeg treffer ca tre ganger i året. Eller to... Så i hverdagen er det virkelig lik null.

 

Anonymous poster hash: 07333...da8