Jente, mens og flaut.

[Anonym bruker]

Mistenker at jenta har fått mensen, men ikke sagt noe.Alt med kropp er såå flaut.Jeg vil jo gjerne hjelpe henne/snakke med henne,praktiske ting og sånt, men hvordan?Siden alt er så flaut, skal jeg bare ha liggende fremme bind/tamponger på badet?😬Vil ikke gjøre henne ille til mote...

 

Anonymous poster hash: be975...0cf

[Anonym bruker]

Åh, jeg husker selv når jeg fikk mens. Var bare 11 år gammel, og det var så ufattelig flaut at jeg prøvde å gjemme trusene mine, og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre.

 

Men det ble jo oppdaget, og jeg ble snakket med om det, og det tror jeg er viktig altså, selv om det var så ufattelig pinlig der og da. Det å ha mens er jo en helt naturlig ting, og hvordan skal datteren din lære det, om det ikke blir snakket om? Hvordan skal hun lære intimhygiene osv, om ikke noen forteller henne? Hvordan skal hun lære å ikke skamme seg over det som skjer med kroppen nå fremover, om det hele blir lagt et lokk på?

 

Jeg tror det er best å snakke med henne, selv om hun blir ille til mote der og da. Hun vil ha mye mer igjen for det, og det vil nok du også. Dette er jo det store klassiske mor - datter - bonding momentet  

 

Anonymous poster hash: 13e00...391

[Anonym bruker]

Har dere ikke snakket om det tidligere da, har du fortalt når du har mens, når du fikk det som ung og hvordan du syntes det var?

 

Da jeg fikk mensen hadde jeg ventet på det en stund, for jeg visste at mamma fikk det tidlig og at det gjerne er arvelig når man får det. Vi hadde snakket om dette før jeg fikk det og mamma var ganske åpen og uhøytidelig rundt dette så selv om det var flaut når jeg fikk det så var det ikke så flaut av jeg ikke turte snakke om det...

 

Prøv å ta det opp, du kan jo snakke generelt og ikke spørre direkte om hun har fått det.

Bare snakk om at nå er hun jo så stor jente at mensen er rundt hjørnet, det er sikkert flere av vennene hennes som har fått det allerede osv... fortell litt om hvordan du har det, magesmerter o.l. og vis henne hvor du har bind og tamponger. Fortell henne at hun bare kan forsyne seg når dagen kommer at hun trenger det også skal du fylle opp lageret igjen. Si hun må snakke med deg om hun ønsker det, og har hun spesielle ønsker når det kommer til type bind o.l. så må hun bare si ifra. 

 

Ting er flaut, men de må på en måte bare kommer over det. Hemmelighetskremmeri gjør det ikke mindre flaut. Vær naturlig, snakk om det som den naturligste ting i verden, og plutselig er hun klar for å snakke hun også. At du er så unnvikende og hemmelighetsfull selv gjør det ikke mindre flaut ihvertfall....

Anonymous poster hash: 45353...e62

[Anonym bruker]

Du kan jo f.eks gi henne en pakke eller bare vise henne hvor det står på badet og si at "da vet du i hvert fall hvor det er, hvis du plutselig skulle få mensen". Og at hun f.eks kan skrive det på handlelista eller bare gi deg en lapp/sende sms når hun trenger noe.

 

Anonymous poster hash: 08d57...108

[Anonym bruker]

Enig med de andre - snakk om det!

 

Jeg fikk mensen da jeg var fjorten år, men fremdeles tror min mor at jeg fikk den da jeg var 15 år. Min mor syntes mye var pinlig å snakke om, eller, jeg merket i hvert fall at hun ikke var komfortabel med å snakke om ting. Så da jeg fikk mensen var det kjempeflaut, og mamma (pga. hun ikke var den som innbød til slike samtaler) ikke var den jeg ville gå til. Ingen visste at jeg hadde fått mensen.

Først da jeg etter et år plutselig hadde glemt å kjøpe bind og måtte ha hjelp, da innrømmet jeg at jeg hadde fått mensen. "Eh, mamma... jeg tror jeg akkurat fikk mensen... kan du gå og kjøpe bind?"

 

Og når dere først snakker om mensen - husk også å snakke om at nå kan hun få barn, prevensjon osv.

Anonymous poster hash: 2b6e6...2b5

[Yellow Brick Road]

Om du ikke har tatt den praten før, så er det på tide nå uansett om hun har fått mensen eller ikke.  Om hun har fått den, er det sansynligvis rent praktiske ting som er viktig i første omgang.  Det er dessuten en grei inngang til en sånn prat.  Det trenger ikke å være verre enn noe av typen "Linnea, nå har du blitt så stor at det plutselig kan skje at du eller noen av venninnene din får mensen. Ja, det kan jo hende at noen har fått den allerede.  Derfor har jeg tenkt til å kjøpe et par pakker med bind som jeg legger i skapet på badet tilfelle du plutselig skulle trenge det og jeg ikke er hjemme og kan få kjøpt det til deg, og tilfelle noen av venninnene dine skulle trenge det"  Da ser du hvordan hun reagerer og tar det derfra.  Trekker hun seg unna, kan du ta neste steg når du har vært i butikken og kjøpt det. "Nå har jeg kjøpt to pakker med bind, en litt store som er fine å bruke om natta og når det er mye blod og en litt mindre som er kjekke når det er mindre blod og om dagen.  Jeg legger dem i denne boksen her, for jeg vet at det kan være litt flaut sånn med en gang.  Vi som er voksne synes ikke sånne ting er flaut, men det er det ofte dere som er så unge gjør, i alle fall i begynnelsen"  Så tar du det etterhvert som det er naturlig.

 

Og kommer det ikke av seg selv, må du bestemme deg for å gjøre det om ikke altfor lenge.  Det fine med å begynne tidlig, her har vi snakket om sånne ting fra ungene var små og så meg bruke bind, så de har fått det omtrent inn med morsmelka i passelige doser.

[Anonym bruker]

Nå er dette litt sent i ditt tilfelle, men slikt er lurt å snakke mye om lenge før mensen er aktuell!

Mens de er unge og nysgjerrige...

Da får man det inn i 'normalen' og det er ikke hverken flaut eller pinlig! Men NATURLIG som mensen jo er!

 

Har aldri kunnet fortelle min egen mor noenting, så forbarket meg på at MINE døtre skulle ha det annerledes, og det har de

 

Her var det grei skuring når mensen kom: "mamma, har fått mensen!" "flott, vil du ha bind med eller uten vinger?"

 

Men en liten prat bør du ta uansett!! Hun må vite at hun kan komme å spørre deg om ting... De kan bli engstelige dersom det f.eks. kommer gammelt blod, kommer koagulert blod, dersom de får veldig vondt o.l. Alt er jo normalt, men nytt og ukjent...

 

Anonymous poster hash: 6aad6...128