Anonym bruker Skrevet 25. juni 2015 #1 Skrevet 25. juni 2015 Alt er bra, vi har et bra familieliv, barnet hans og jeg har bra forhold, forholdet hans til mitt barn er bra, vårt felles barn har det bra! MEN jeg før ikke fred, jeg vurderte lenge å gå fra han før vi fikk felles barn, pga han hadde barn fra før. Jeg har store problemer med å akseptere han har fått barn med en annen før, at jeg og bf til mitt barn ikke var sammen i graviditeten og han ikke var til stede på fødselen gjør vel ikke ting mindre bittert. Disse følelsene dominerer over MYE, det tar mye energi og jeg klarer ikke kjenne jeg elsker mannen min pga disse følelsene dominerer. Jeg hater at han snakker med henne, jeg kom over et opptak fra der dem var sammen(9år siden) for leden, og jeg fant ut at de var på ferie dit vi skal i sommer med familien hans. Han har sagt til meg tidelig i forholdet vårt at der har han aldri hatt med seg noen. Så da jeg fant dette ville jeg bare vrenge meg innvendig, har ikke lyst å reise. Hvorfor sitter jeg med alt dette!? Noen som har det likt, hva kan jeg gjøre for å komme meg ut av dette, jeg sjemes over følelsene og tør ikke si det til noen. HJELP! Anonymous poster hash: 566ba...d09
Anonym bruker Skrevet 25. juni 2015 #2 Skrevet 25. juni 2015 Du er full av komplekser og har et romantisk ideal omkring hvordan samliv og fellesskap "skal" se ut. Det er viktig for deg at alt er perfekt, at dere er eksklusivt sammen, har noe unikt sammen osv. Det virker som at det har mye å si for ditt selvbilde. Men det er jo ikke så uvanlig at folk har hatt forhold før. Du er ikke Askepott.. Det er mange som føler og tenker sånn, men det er synd at det ødelegger et ellers bra forhold. Tror du trenger å gå hos en profesjonell og snakke om disse tingene. Anonymous poster hash: 8aa58...a0c
Anonym bruker Skrevet 25. juni 2015 #3 Skrevet 25. juni 2015 Jeg har også sånne følelser der jeg er bitter for fortiden, jeg klarte desverre ikke å legge disse fra meg og det gikk utover mannen til slutt. Nå sitter jeg alene og barnet er hos far på samvær. Mannen gikk fordi han ikke orker mer og her sitter jeg å angrer som en ulv fordi han egentlig er mannen i mitt liv, men jeg ødela alt. Prat med fastlegen og få henvisning til psykolog. Jeg angrer på at jeg ikke gjorde det samme. Er først når jeg mistet alt, jeg så hvor bra jeg egentlig hadde det. Ikke la bitterheten og fortiden ødelegge deg, du vinner ingenting på det. Anonymous poster hash: d76b5...3df
Anonym bruker Skrevet 25. juni 2015 #4 Skrevet 25. juni 2015 Dette er ditt problem og dine følelser. Ikke gå fra mannen før du har fått snakket med psykolog om dette. Det høres ut som det er en usikkerhet i deg i forhold til om det du "leverer" er bra nok i forholdet. Jeg tenker, det er litt som i sangen til Marit Larsen, der hun synger om hun han (kjæresten hennes) var sammen med før. (Hadde de det like bra som hun og kjæresten har det? Eller, verre, hadde de det finere?!) jeg tror det er naturlig å tenke sånn innimellom, fordi man har det så fint. Og så er barna han har fra før et bevis på at han sansynligvis kan ha hatt det litt fint før deg, og den er ikke like lett å svelge for alle. Anonymous poster hash: a2d9f...e3b
Anonym bruker Skrevet 25. juni 2015 #5 Skrevet 25. juni 2015 Enig med de andre. Dette er følelser du må ta tak i, for det er hos deg problemet ligger. Det er ikke noe galt i det, men du må ta tak i det, hvis ikke kommer du til å ødelegge forholdet du er i. Snakk med legen din og få time til psykolog. Og ang. ferieturen - han har aldri vært der med deg og deres felles barn! Noen menn er også så distre at det kan faktisk hende han ikke husker navnet på stedet han var mange år tilbake. Eller kanskje sa han det fordi han vet hvordan du sliter med hans eks, og derfor er redd for å si noe. Hvis det er dette siste så har du med dine problemer skapt dette problemet. Uansett - din og hans opplevelse på denne ferieturen kan ikke sammenlignes med hva han har hatt der før. Dette er deres ferie, det er du og han som lager minner nå. Om det blir en flott ferie eller en katastrofe, det er opp til deg... (du har hatt tråder om dette før, sant? I så fall, hør på det du også har fått høre tidligere, skaff deg hjelp, du kan få hjelp slik at dette ikke påvirker hverdagen din lenger ) Anonymous poster hash: ddb3f...32b
Anonym bruker Skrevet 26. juni 2015 #6 Skrevet 26. juni 2015 Som jeg skulle sagt det selv Jeg sliter også med sånne følelser Anonymous poster hash: cd0a4...2d4
Anonym bruker Skrevet 26. juni 2015 #7 Skrevet 26. juni 2015 Jeg føler det også litt på samme måte... så du er i alle fall ikke alene. Her blir det verre av at mannen har to barn fra før og ikke vil ha noen med meg, og jeg kommer til å forlate ham pga dette. Anonymous poster hash: 84da1...04b
Anonym bruker Skrevet 28. juni 2015 #8 Skrevet 28. juni 2015 Takk for gode svar, er nok litt tankene som tar meg til tider. Skulle ønske jeg visste at det var ikke bare et ekstra barn man måtte forholde seg til, men en x og en hel x-familie!!! Aldri igjen hvis jeg noen gang må starte på nytt. Hi Anonymous poster hash: 566ba...d09
Anonym bruker Skrevet 28. juni 2015 #9 Skrevet 28. juni 2015 Takk for gode svar, er nok litt tankene som tar meg til tider. Skulle ønske jeg visste at det var ikke bare et ekstra barn man måtte forholde seg til, men en x og en hel x-familie!!! Aldri igjen hvis jeg noen gang må starte på nytt. Hi Anonymous poster hash: 566ba...d09 Så om du må starte på nytt en gang så vil du kun ha en mann uten barn fra før (vil du ha flere barn, eller skal du da kun gå etter menn som ikke ønsker å få barn?)... samtidig som du krever at HAN skal forholde seg til deg som har barn med to forskjellige fedre og to forskjellige familier du må forholde deg til... Det er jo konsekvent. Enig med noen av de andre, du må jobbe med følelsene dine rundt dette. Oppsøk psykolog. Anonymous poster hash: ddb3f...32b
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2015 #10 Skrevet 29. juni 2015 Kunne muligens kansje tenke meg en til, men føler meg ferdig med barn for øyeblikket. Ja det er muligens egoistisk, men noen takler ting bedre en andre. Og jeg tror menn takler slike ting bedre en damer (i fleste tilfeller). Hi Anonymous poster hash: 566ba...d09
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2015 #11 Skrevet 29. juni 2015 Kunne muligens kansje tenke meg en til, men føler meg ferdig med barn for øyeblikket. Ja det er muligens egoistisk, men noen takler ting bedre en andre. Og jeg tror menn takler slike ting bedre en damer (i fleste tilfeller). Hi Anonymous poster hash: 566ba...d09 Om jeg ikke tar feil så har du hatt en eller flere tråder om dette tidligere, Hi. Hvorfor tar du ikke tak i dette og jobber med deg selv? Du kan ikke endre andre, men du kan jobbe med å endre deg selv, og dette er noe du sliter med som du kan gjøre noe med. Anonymous poster hash: ddb3f...32b
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2015 #12 Skrevet 29. juni 2015 Jeg har ikke hatt en tråd om dette tidligere. Hi Anonymous poster hash: 566ba...d09
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå