Hvordan vet jeg at det er drømmehuset?

[Anonym bruker]

På visning likte jeg det kjempe godt, både innvendig, utvendig og beliggenhet. Kunne se for meg resten av livet der, men nå har jeg begynt å tenke. Hvordan vet jeg egentlig at det er drømmehuset? Hva om jeg angrer om et år eller to? Hva om det brått er for lite? Det kan jo bygges ut, men uansett. Hva om vi plutselig ikke trives med å bo i en helt ny by enn der vi alltid har bodd?

Jeg er REDD rett og slett!

Anonymous poster hash: cce62...652

[Anonym bruker]

Da selger dere...dere er ikke bundet til å bo der resten av livet. Stol på magefølelsen du fikk på visning, den viser seg som regel å stemme. Hvis du ikke kan bo et sted uten å være sikker på at det er "drømmehuset" så tror jeg nok at du vil slite med å kjøpe deg bolig. Man kan som regel ikke være 100% sikker før man har bodd der litt uansett. Lykke til og hopp i det

Anonymous poster hash: 0d51e...498

[Anonym bruker]

Drømmehuset finnest knapt. Dere må bare prøve. 

Anonymous poster hash: ab215...b58

[Mamma&skatt]

Prøving og feiling er eneste måte å finne ut hva som fungerer for dere, slik at du må faktisk bare ta en sjanse :-)

[Anonym bruker]

Jeg kjenner det på hele kroppen. Dette skal bli mitt hjem.

 

Anonymous poster hash: 5f7ee...a19

[Anonym bruker]

Jeg merket fort at dette var ett sted jeg kunne bo. Leiligheten jeg bodde i tidligere kaldte jeg ikke for "hjem". Det var bare der jeg bodde.

 

Her jeg bor nå er hjemme, og jeg kan ikke tenke meg ett annet sted. At huset er for lite og mye å gjøres på er kjedelig, men eneste stedet meg og min mann føler er hjemme og vi vil bo. Vi trives utrolig godt her.

 

Anonymous poster hash: 8128d...615

[Anonym bruker]

Jeg visste det lenge før huset kom for salg. Hadde kikket etter ny bolig i halvannet år.

Jge visste at det var drømmeboligen fordi:

 

- Den lå i det området jeg ønsket

- Den lå ekstra fint til

- Hadde nydelig utsikt

- Hadde riktig antall soverom og bad

- Riktig størrelse på hus og hage

 

Men ikke minst: jeg bare KJENTE det i hele kroppen da jeg kom inn og hadde sett hele boligen: Dette huset er det meningen at jeg skal bli gammel i. Det var hele stemningen i huset, jeg virkelig elsket det. Jeg SKULLE ha det. Det ble selvsagt en heftig budrunde, for jeg var ikek den eneste som elsket huset, men det jeg jeg som stakk av med seieren. Gnekk gnekk. >:-)

Og jeg hadde et fantastisk hus fra før - og likevel har jeg ikke angret et sekund på at jeg flyttet. Jeg viterlig kroer meg hver eneste dag og hvor fint og koselig jeg har det.

 

Så jeg tror at hvis huset lever opp til de kravene du har sett for deg på forhånd, og i tillegg gir deg en virkelig god magefølelse, så kan det være et drømmehus.

 

Anonymous poster hash: fbaf0...010