Venninne som er forelsket i mannen....

[Anonym bruker]

Jeg har tenkt mye i dag på hvor lang tid det kommer til å ta før jeg slapper av og stoler på mannen min igjen.. Og på hvor forferdelig urettferdig dette er for han dersom det er sant at han har vært trofast.. Og hvor utrolig freidig han er nå hvis han han virkelig lyver...

 

Jeg snakket med han i går, eller i natt egentlig, om hvordan alt dette, bildene, venninnens utsagn om sexlivet vårt oss, har gjort meg usikker. Han ble ganske oppbrakt og snakket og snakket om hvordan det er jeg Som har lært han om sex og ikke omvendt. Ifølge han selv var han bare veldig umoden før han traff meg, målte sex i størrelse og antall - hele tiden på jakt etter spenning, grenseoverskridelser, nye partnere, mer, større,villere.... Akkurat som om "kickene" måtte bli sterkere og sterkere for å gi noen form for tilfredsstillelse.. (Snakker han ikke litt som en sexavhengig, eller er dette vanlig?)

 

Han sier videre at det å bli kjent med meg har vært en motpol til dette - en veldig velkommen motpol.

 

Han sier at hansyntes jeg var så snodig og søt og fin og "herlig prippen".. Haha, jeg var nok ganske prippen altså.. Jeg kan huske i starten hvis Han feks ville ha sexmed meg på kjøkkenet eller i dusjen eller noe sånt så syntes jeg nesten det var litt upassende... Det skulle helst skje i sengen syntes jeg.. Han sier at han husker hvordan jeg ga han de rareste strenge blikk.. Hahaha... Men han tok det så fint. Han lo alltid høyt og sa: husk at vi kan gjøre akkurat hva vi vil, ingen bestemmer over oss..

 

Han sier at han syntes dette var så snodig, og brakte fram "jegeren" i han.... Han ville ha meg fullt og helt ifølge han... Også sier han at han etterhvert tenkte på hvor mye mer naturlig dette egentlig var enn å bare åpne seg helt før man i det hele tatt kjenner hverandre... Slik han mente at de fleste jenter han hadde kjent før meg hadde gjort.. (Jeg tenker jo det kan handle litt om hvor trygg man er i seg selv og da.. Jeg var ganske tilknappet seksuelt, og ikke særlig selvsikker)....

 

Han snakket også mye om hvordan han elsket å oppleve at jeg åpnet meg mer og mer og etterhvert stolte på han..

 

Han sier at han alltid har, og fremdeles elsker måten jeg har lært han å ha sex på. Han mener at jeg aldri forestiller meg, aldri later som noen ting, og har vist han hvordan han kan være intim på en oppriktig måte.. Han sa feks at han ofte ler når han tenker på hvor tøysete humor jeg har og hvordan jeg tatt med det når vi har sex... Vi har endel intern tøysehumor fra den første tiden, feks så pleide vi å gjøre speiderhilsen som invitasjon til sex.. Høres sikkert toskete ut, men det var liksom med hentydninger til ertingen om at han var "alltid beredt"...

 

Jeg syntes det var så fint å høre at han har satt sånn pris på dette, for det er nettopp den typen ting som jeg elsker med han - at jeg kan tøyse og le hjertelig, og i neste minutt stønne høyt og se han i øynene fordi han vet akkurat hvordan han kan gjøre det godt for meg... Jeg kan både tøyse og være helt intenst åpen og mottakelig for han...

 

Også... Blir jeg liksom redd for at jeg er FOR åpen og at dette gjør meg ekstremt sårbar... Disse dagene har vist meg virkelig hvor avhengig jeg er av at han er solid og til å stole på.. Jeg har jo vært et vrak.. Jeg vet ikke om jeg tør å fortsette å belage meg på han på denne måten rett og slett...

 

Eller, jeg lurer på hvor lang tid det kommer til å ta før jeg tør......

 

 

Anonymous poster hash: 42da9...675

[Anonym bruker]

Jeg synes du fokuserer veldig mye på sex.. Virker ikke normalt.

 

Anonymous poster hash: 46b06...28e

[Anonym bruker]

Jeg har tenkt mye i dag på hvor lang tid det kommer til å ta før jeg slapper av og stoler på mannen min igjen.. Og på hvor forferdelig urettferdig dette er for han dersom det er sant at han har vært trofast.. Og hvor utrolig freidig han er nå hvis han han virkelig lyver...

 

Jeg snakket med han i går, eller i natt egentlig, om hvordan alt dette, bildene, venninnens utsagn om sexlivet vårt oss, har gjort meg usikker. Han ble ganske oppbrakt og snakket og snakket om hvordan det er jeg Som har lært han om sex og ikke omvendt. Ifølge han selv var han bare veldig umoden før han traff meg, målte sex i størrelse og antall - hele tiden på jakt etter spenning, grenseoverskridelser, nye partnere, mer, større,villere.... Akkurat som om "kickene" måtte bli sterkere og sterkere for å gi noen form for tilfredsstillelse.. (Snakker han ikke litt som en sexavhengig, eller er dette vanlig?)

 

Han sier videre at det å bli kjent med meg har vært en motpol til dette - en veldig velkommen motpol.

 

Han sier at hansyntes jeg var så snodig og søt og fin og "herlig prippen".. Haha, jeg var nok ganske prippen altså.. Jeg kan huske i starten hvis Han feks ville ha sexmed meg på kjøkkenet eller i dusjen eller noe sånt så syntes jeg nesten det var litt upassende... Det skulle helst skje i sengen syntes jeg.. Han sier at han husker hvordan jeg ga han de rareste strenge blikk.. Hahaha... Men han tok det så fint. Han lo alltid høyt og sa: husk at vi kan gjøre akkurat hva vi vil, ingen bestemmer over oss..

 

Han sier at han syntes dette var så snodig, og brakte fram "jegeren" i han.... Han ville ha meg fullt og helt ifølge han... Også sier han at han etterhvert tenkte på hvor mye mer naturlig dette egentlig var enn å bare åpne seg helt før man i det hele tatt kjenner hverandre... Slik han mente at de fleste jenter han hadde kjent før meg hadde gjort.. (Jeg tenker jo det kan handle litt om hvor trygg man er i seg selv og da.. Jeg var ganske tilknappet seksuelt, og ikke særlig selvsikker)....

 

Han snakket også mye om hvordan han elsket å oppleve at jeg åpnet meg mer og mer og etterhvert stolte på han..

 

Han sier at han alltid har, og fremdeles elsker måten jeg har lært han å ha sex på. Han mener at jeg aldri forestiller meg, aldri later som noen ting, og har vist han hvordan han kan være intim på en oppriktig måte.. Han sa feks at han ofte ler når han tenker på hvor tøysete humor jeg har og hvordan jeg tatt med det når vi har sex... Vi har endel intern tøysehumor fra den første tiden, feks så pleide vi å gjøre speiderhilsen som invitasjon til sex.. Høres sikkert toskete ut, men det var liksom med hentydninger til ertingen om at han var "alltid beredt"...

 

Jeg syntes det var så fint å høre at han har satt sånn pris på dette, for det er nettopp den typen ting som jeg elsker med han - at jeg kan tøyse og le hjertelig, og i neste minutt stønne høyt og se han i øynene fordi han vet akkurat hvordan han kan gjøre det godt for meg... Jeg kan både tøyse og være helt intenst åpen og mottakelig for han...

 

Også... Blir jeg liksom redd for at jeg er FOR åpen og at dette gjør meg ekstremt sårbar... Disse dagene har vist meg virkelig hvor avhengig jeg er av at han er solid og til å stole på.. Jeg har jo vært et vrak.. Jeg vet ikke om jeg tør å fortsette å belage meg på han på denne måten rett og slett...

 

Eller, jeg lurer på hvor lang tid det kommer til å ta før jeg tør......

 

 

Anonymous poster hash: 42da9...675

Omg, enda en tråd????

Enten troller du, eller så er du psykisk ustabil og bør oppsøke psykolog!

 

Anonymous poster hash: 947e6...7c6

[Anonym bruker]

Jeg synes du fokuserer veldig mye på sex.. Virker ikke normalt.Anonymous poster hash: 46b06...28e

Men det er jo fordi dette som har vært nå har handlet om sex.... Vi er masse annet også, selvfølgelig...

 

Anonymous poster hash: 42da9...675

[Anonym bruker]

Det her begynner virkelig å ta av. Hvor lange tråder har du opprettet nå? Det virker som du trenger ufattelig mye bekreftelse..

 

Anonymous poster hash: ad410...e54

[Anonym bruker]

Kan dere ikke bare hoppe over hvis dere ikke er interessert?

 

Anonymous poster hash: 42da9...675

[Anonym bruker]

Herregud, mannen din har ikke gjort noe galt. kom dere videre med livet, ikke la eksvenninna di ødelegge dere.

 

Anonymous poster hash: a80ad...e4a

[Anonym bruker]

Jeg falt litt ut under lesingen. Var det et spørsmål i innlegget, noe du ønsker råd i forhold til?

 

Anonymous poster hash: ae6fd...52f

[Anonym bruker]

Get over it!!!

 

Anonymous poster hash: 78164...aff

[Anonym bruker]

De som er sex- og pornoavhengige har det vanligvis slik du beskriver: De må stadig flytte grensene for å tenne på det.

 

Du burde gå alene og snakke med noen om dette. Det virker som om du vil trenge hjelp til å håndtere dette videre.

 

Og en annen ting jeg har tenkt på; du velger å tro på mannen din og å fortsette forholdet deres. Bra du har bestemt deg, men pass på at du ikke begynner å fortolke og vinkle alt slik at det skal passe inn i hans 'alibi' og hans versjon av dette.

 

Det jeg sitter igjen med etter alle disse innleggene dine er mannen din må ha en magisk penis! Er den gigantisk og/eller gullbelagt? :-)

 

Anonymous poster hash: 2ea72...ce8

[Anonym bruker]

Du må også lytte til han, det som er interessant er at han bekrefter det mange har trodd om han i forhold til deg. Du er på rett spor, du snakker med han og han svarer deg. 

Anonymous poster hash: fd2f6...1a8

[Anonym bruker]

OMG!!!

 

Anonymous poster hash: aabab...283

[Anonym bruker]

Herregud, du bare elsker å være offeret....

Anonymous poster hash: fc38e...27c

[Anonym bruker]

Vil dette ingen ende ta???

 

Anonymous poster hash: e43f5...71e

[Anonym bruker]

De som er sex- og pornoavhengige har det vanligvis slik du beskriver: De må stadig flytte grensene for å tenne på det.

Anonymous poster hash: 2ea72...ce8

...og en av måtene å kurere avhengigheten på er nettopp å gjøre som HIs mann, endre sitt tenningsmønster.

Syns dette er bra,jeg, HI. Fokuser på ham og dere fra nå av. Det går godt. Ikke gruble og ødelegg det med detaljpirkeri. Han gjør sitt beste, og er ikke skyld i at noen er gæren etter ham.

 

Anonymous poster hash: a33c8...b93

[Anonym bruker]

Men noe nytt om hun exvenninnen da? Hørt fra henne?

 

Anonymous poster hash: f76b2...039

[Anonym bruker]

Ikke hørt noe mer fra venninnen, nei...

 

Anonymous poster hash: 42da9...675

[Anonym bruker]

Hi - drit i de negative kommentarene her. Garantert en del av dem som er misunnelige på det du og mannen din har hatt og fremdeles har

 

Du spør tidlig i tråden om mannens seksuelle adferd før han møtte deg var adferden til en seksavhengig? Nei, det var adferden til en ung, umoden mann som så på sex som en noe materalistisk mannegreie - jo mer, jo større, jo mer eksperimentelt... jo bedre. Han ble revet med i søken etter noe, han søkte noe i de seksuelle forholdene han ikke fant og søkte videre og videre og hadde det moro underveis. Men som så mange andre ting så blir det overfladiske upersonlig etterhvert, grunt, ingen dybde.

 

Så traff han deg og du rørte ved en streng i ham som ga ham noe han ikke hadde opplevd før. Du var ekte, du strevde ikke for å oppfylle "materalistiske" eller tekniske finesser seksuelt. Du bare var. Og fordi du var den du var så begynte mannen din å bli kjent med helt andre sider av seg selv. Sider han ikke hadde blitt kjent med før. Sider han satte mer pris på enn sitt tidligere overfladiske sexliv med overfladiske forhold.

 

Etter at han ble kjent med deg så ble han moden, og han fant seg selv på en helt annen måte gjennom en type sex som ga han mer tilfredsstillelse enn tidligere. Med deg! Fordi du var ekte. Og med deg så fant han også den han selv trives med å være.

 

Du spør om du blir for åpen med ham, for ærlig, for sårbar? Les det du har skrevet her som mannen din har fortalt deg! Mannen din har vært bunn ærlig med deg, han har latt deg se sine sårbare sider i dette. Han har ikke vært noe mindre åpen, ærlig eller gjort seg mindre sårbar ved å fortelle deg det han har fortalt deg her! Det tror jeg er viktig at du ser!

 

Det er ikke noe galt i å eksperimentere som ung før man har funnet seg selv, funnet ut hva man har for preferanser. Spørsmålet er hva man ender med, om det er oppriktig, om man er ærlig med seg selv om hvem man er og hva man liker. Mannen din eksperimenterte, men fant seg selv først etter at han møtte deg og du viste ham en helt annen måte å være i et forhold på, ikke bare seksuelt, men hele forholdet. Ikke døm ham fordi han var ung. Døm ham etter den han har vært de siste ti årene, hvem han er nå når han er så åpen med deg. Han gjør seg sårbar for deg - pass på at du ikke tråkker på ham i den prosessen fordi du bare ser din egen sårbarhet!

 

Jeg er enig med nr. 15. Ikke gruble for mye nå, Hi. Du risikerer å ødelegge for både deg selv og mannen din og forholdet deres hvis du fortsetter å pirke på alle detaljer. Han gjør virkelig sitt beste! Les første del av innlegget ditt igjen, det om hans eksperimentering. Hva er det som får deg til å spørre om det er adferden til en sexavhengig? Jeg tror, om du greier å ta et skritt eller to tilbake, at du vil se at det han gjorde kan være helt normalt for en frisk ung mann som er lysten på livet, men ikke har funnet seg selv enda. Umoden, i ferd med å finne seg selv som mann, og har - som mange unge menn - enda ikke oppdaget at hans manndom ikke defineres med hvordan han er i senga og hva han har prestert der. Etter at han fant deg fant han ut at han kunne bli Mann på en helt annen måte, om han åpnet opp for ektheten din!

Så hvorfor spør du om adferden hans dengang var den til en sexavhengig? Jeg tror du spør fordi dette fremdeles trigger din egen usikkerhet. Du finner alle mulige knagger du kan henge deg opp i for å slippe å stole helt på mannen. Ved å henge deg opp i fortiden hans slipper du å forholde deg fullt og helt til nåtiden følelsesmessig, du kan beskytte følelsene dine litt.

Se på hvem han har vært i forholdet og seksuelt de siste ti årene - om du tør se på det på en åpen og ærlig måte så vil du se at mannen din ikke har en adferd som tilsier at han er sexavhengig, men han har hatt og har adferden til en mann som elsker kona si og som er desperat etter å beholde den kjærligheten.

 

Han virker å være dønn ærlig med deg nå. Ta det til deg og sett pris på det, for han viser deg tillit nå.

 

Tør å stole på ham - ikke heng deg opp i bagateller fra hans fortid mer enn ti år tilbake, det har ingenting med livet deres nå å gjøre!

 

Stol på deg selv, stol på ham.

 

 

(og ps... vær forsiktig så du ikke utleverer mer av det mannen din sier som er så dønn ærlig, ikke alle detaljer)

Anonymous poster hash: ab829...1ed

[Anonym bruker]

Ok, hør her. Jeg har aldri svart deg før, men jeg har lest. Og jeg må si du gjør noe VELDIG usunt her. Du ber ham fortelle deg detaljer om sitt sexliv FØR deg. Jeg er litt som deg, litt prippen på sexen, iallefall når det kommer til antall. Når jeg ble sammen med ham jeg bor med nå såhadde jeg kun hatt sex med to andre før ham og begge to hadde jeg lange forhold til. Mens min samboer har hatt sex med mange, han husker ikke selv hvor mange. Vi bor på en liten plass, det vil si at vi ofte er i samme lag som ei han har hatt sex med, han har hatt sex med iallefall to av mine venninner, når vi hadde fester hjemme så dukket det opp masse folk og det var alltid noen nye damer der som han også hadde hatt sex med. Jeg ble tullete av det på et tidspunkt, helt til jeg bestemte meg for å slutte å spørre, for helt ærlig, det er jo ikke min sak å grave i hans privatliv. Og jeg skal da ikke vite detaljer! Problemet er for menn at når damen deres krever detaljer så ønsker mannen deres å gi der det, fordi de vil så gjerne tilfredsstille dere, gjøre dere glade. Og så blir du jo ikke glad av å høre detaljer, selvsagt blir du ikke det, fordi du begynner umiddelbart å sammenligne deg selv med dette og i ditt hode så gjør du det om til noe ala Fifty Shades of Grey og du føler deg utilstrekkelig.

Og innen han innser at det ikke reddet forholdet deres å fortelle deg det du selv sier til ham at du vil høre så er det for sent, du er allerede såret og lei deg og han kan ikke vite hvordan han skal klare å rette opp i dette fordi han har allerede sagt det og nå straffer du deg selv ved å kverne på det.

Du må komme over dette ellers vil du ødelegge forholdet deres. Jeg måtte gi meg, jeg var i ferd med å drive ham bort fullstendig med min sjalusi og mas om det ene og det andre. Han følte seg så liten hver gang jeg krevde svar, hver gang han måtte fortelle igjen og igjen, han følte seg så forferdelig skitten og liten. Det er dette du gjør mot din mann nå. Tenk om han skulle ridd deg slik du rir ham nå, krevd at du forteller detaljer om din sex med andre før du traff mennen din? Jeg begynte å tenke på det iallefall og innså at jeg hadde gått for lengst. Jeg ville ikke godtatt den typen behandling fra noen mann så hvorfor skal en mann godta det fra en kvinne?

Ja, så har han hatt sex med din venninne før dere ble sammen, det er ikke viktig. Du gjør det viktig i ditt hode. Kom over det, gå videre, ikke gi henne den makten. For jeg husker en ting til din venninne sa/gjorde. Hun lo når du sa til henne at mannen din var DIN. For meg er det hån. Ikke la henne håne deg og gi mannen din fri nå. Han er en mann så han kommer ikke til å klare å gi deg nøyaktig de svarene du vil ha, men han kommer til å prøve fordi han elsker deg og mens han prøver kommer han til å tråkke så innmari i grøten for han vil være ærlig og han innser ikke hvordan en kvinnes hjerne fungerer. Så gi deg nå, mens dere fremdeles kan redde det, en dag kan du faktisk ikke ta tilbake dette. Mitt råd til deg iallefall.

Anonymous poster hash: 629a1...056

[Anonym bruker]

Jeg har forresten sluttet å spørre om hvem han har hatt sex med, det fører ingenting godt med seg og jeg liker ikke å torturere meg selv. Så bare du bestemmer deg for å slutte å kreve all informasjon, så vil den usikkerheten du har også forsvinne. Dét er et løfte.

Anonymous poster hash: 629a1...056

[Anonym bruker]

Nr. 19 kommer meg et veldig viktig poeng også, Hi!

Anonymous poster hash: ab829...1ed

[Anonym bruker]

 

Hi - drit i de negative kommentarene her. Garantert en del av dem som er misunnelige på det du og mannen din har hatt og fremdeles har

 

Du spør tidlig i tråden om mannens seksuelle adferd før han møtte deg var adferden til en seksavhengig? Nei, det var adferden til en ung, umoden mann som så på sex som en noe materalistisk mannegreie - jo mer, jo større, jo mer eksperimentelt... jo bedre. Han ble revet med i søken etter noe, han søkte noe i de seksuelle forholdene han ikke fant og søkte videre og videre og hadde det moro underveis. Men som så mange andre ting så blir det overfladiske upersonlig etterhvert, grunt, ingen dybde.

 

Så traff han deg og du rørte ved en streng i ham som ga ham noe han ikke hadde opplevd før. Du var ekte, du strevde ikke for å oppfylle "materalistiske" eller tekniske finesser seksuelt. Du bare var. Og fordi du var den du var så begynte mannen din å bli kjent med helt andre sider av seg selv. Sider han ikke hadde blitt kjent med før. Sider han satte mer pris på enn sitt tidligere overfladiske sexliv med overfladiske forhold.

 

Etter at han ble kjent med deg så ble han moden, og han fant seg selv på en helt annen måte gjennom en type sex som ga han mer tilfredsstillelse enn tidligere. Med deg! Fordi du var ekte. Og med deg så fant han også den han selv trives med å være.

 

Du spør om du blir for åpen med ham, for ærlig, for sårbar? Les det du har skrevet her som mannen din har fortalt deg! Mannen din har vært bunn ærlig med deg, han har latt deg se sine sårbare sider i dette. Han har ikke vært noe mindre åpen, ærlig eller gjort seg mindre sårbar ved å fortelle deg det han har fortalt deg her! Det tror jeg er viktig at du ser!

 

Det er ikke noe galt i å eksperimentere som ung før man har funnet seg selv, funnet ut hva man har for preferanser. Spørsmålet er hva man ender med, om det er oppriktig, om man er ærlig med seg selv om hvem man er og hva man liker. Mannen din eksperimenterte, men fant seg selv først etter at han møtte deg og du viste ham en helt annen måte å være i et forhold på, ikke bare seksuelt, men hele forholdet. Ikke døm ham fordi han var ung. Døm ham etter den han har vært de siste ti årene, hvem han er nå når han er så åpen med deg. Han gjør seg sårbar for deg - pass på at du ikke tråkker på ham i den prosessen fordi du bare ser din egen sårbarhet!

 

Jeg er enig med nr. 15. Ikke gruble for mye nå, Hi. Du risikerer å ødelegge for både deg selv og mannen din og forholdet deres hvis du fortsetter å pirke på alle detaljer. Han gjør virkelig sitt beste! Les første del av innlegget ditt igjen, det om hans eksperimentering. Hva er det som får deg til å spørre om det er adferden til en sexavhengig? Jeg tror, om du greier å ta et skritt eller to tilbake, at du vil se at det han gjorde kan være helt normalt for en frisk ung mann som er lysten på livet, men ikke har funnet seg selv enda. Umoden, i ferd med å finne seg selv som mann, og har - som mange unge menn - enda ikke oppdaget at hans manndom ikke defineres med hvordan han er i senga og hva han har prestert der. Etter at han fant deg fant han ut at han kunne bli Mann på en helt annen måte, om han åpnet opp for ektheten din!

Så hvorfor spør du om adferden hans dengang var den til en sexavhengig? Jeg tror du spør fordi dette fremdeles trigger din egen usikkerhet. Du finner alle mulige knagger du kan henge deg opp i for å slippe å stole helt på mannen. Ved å henge deg opp i fortiden hans slipper du å forholde deg fullt og helt til nåtiden følelsesmessig, du kan beskytte følelsene dine litt.

Se på hvem han har vært i forholdet og seksuelt de siste ti årene - om du tør se på det på en åpen og ærlig måte så vil du se at mannen din ikke har en adferd som tilsier at han er sexavhengig, men han har hatt og har adferden til en mann som elsker kona si og som er desperat etter å beholde den kjærligheten.

 

Han virker å være dønn ærlig med deg nå. Ta det til deg og sett pris på det, for han viser deg tillit nå.

 

Tør å stole på ham - ikke heng deg opp i bagateller fra hans fortid mer enn ti år tilbake, det har ingenting med livet deres nå å gjøre!

 

Stol på deg selv, stol på ham.

 

 

(og ps... vær forsiktig så du ikke utleverer mer av det mannen din sier som er så dønn ærlig, ikke alle detaljer)

 

Anonymous poster hash: ab829...1ed

 

Er du psykolog eller bare hobbypsykolog? Det har ingenting å gjøre med å være sjalu, er sjeleglad at jeg ikke har det HI og mannen har, men jeg føler at HI ikke vil komme seg videre. Hva med å bare akseptere at mannen hadde et annet sexliv før henne? Hvorfor tenker så mye på det? Jeg skjønner det bare ikke.

 

Anonymous poster hash: fc38e...27c

[Anonym bruker]

 

Er du psykolog eller bare hobbypsykolog? Det har ingenting å gjøre med å være sjalu, er sjeleglad at jeg ikke har det HI og mannen har, men jeg føler at HI ikke vil komme seg videre. Hva med å bare akseptere at mannen hadde et annet sexliv før henne? Hvorfor tenker så mye på det? Jeg skjønner det bare ikke.

 

Anonymous poster hash: fc38e...27c

 

 

DU føler at Hi ikke vil komme seg videre. Og du synes at din ene setning hvor du skriver noe a la "herregud, du bare elsker å være offer..." er konstruktivt og vil hjelpe Hi videre?

Om hun er i en offerrolle nå så hjelper ikke slike kommentarer. Hi forsøker tydelig å komme seg gjennom dette. Det er ikke rart om hun grubler. Vi som ikke står midt i det ser ting på en annen måte enn det hun selv greier å gjøre som står midt i det. Vi trenger ikke like hennes måte å se ting på eller gjøre ting på. Men Hi har tydeligvis behov for å tenke, få høre andres meninger. Og hun har kommet langt i prosessen bare på få dager.

 

Å bli nedlatende overfor Hi hjelper henne ikke i det hele tatt - da er det bedre å holde seg unna tråden hennes. Så slipper du også at noen setter spørsmålstegn ved dine ukonstruktive svar (jeg henviste ikke til noen spesiell, det var mange som svarte slik, du valgte å ta det til deg ).

 

Ikke la dette avspore tråden til Hi. Om du ikke liker den så står du helt fritt å holde deg unna.

 

Anonymous poster hash: ab829...1ed

[Anonym bruker]

Det er ikke det at jeg ikke VIL komme meg videre, men jeg får det ikke til! Det føles som om jeg holder på å bli gal og ingenting Lindrer det.. Selv når mannen sier fine og søte ting føles det vanskelig. Jeg har fått for meg at han lurer meg, holder meg for narr, manipulerer meg, prøver å "ta meg med storm" slik han alltid gjør... Jeg er svak for han at jeg ikke kan tenke klart.. Kan man være SÅ hekta på ekstrem sex og så la det gå over natten egentlig?

 

Anonymous poster hash: 42da9...675

[Anonym bruker]

 

 

 

Er du psykolog eller bare hobbypsykolog? Det har ingenting å gjøre med å være sjalu, er sjeleglad at jeg ikke har det HI og mannen har, men jeg føler at HI ikke vil komme seg videre. Hva med å bare akseptere at mannen hadde et annet sexliv før henne? Hvorfor tenker så mye på det? Jeg skjønner det bare ikke.

 

Anonymous poster hash: fc38e...27c

 

DU føler at Hi ikke vil komme seg videre. Og du synes at din ene setning hvor du skriver noe a la "herregud, du bare elsker å være offer..." er konstruktivt og vil hjelpe Hi videre?

Om hun er i en offerrolle nå så hjelper ikke slike kommentarer. Hi forsøker tydelig å komme seg gjennom dette. Det er ikke rart om hun grubler. Vi som ikke står midt i det ser ting på en annen måte enn det hun selv greier å gjøre som står midt i det. Vi trenger ikke like hennes måte å se ting på eller gjøre ting på. Men Hi har tydeligvis behov for å tenke, få høre andres meninger. Og hun har kommet langt i prosessen bare på få dager.

 

Å bli nedlatende overfor Hi hjelper henne ikke i det hele tatt - da er det bedre å holde seg unna tråden hennes. Så slipper du også at noen setter spørsmålstegn ved dine ukonstruktive svar (jeg henviste ikke til noen spesiell, det var mange som svarte slik, du valgte å ta det til deg ).

 

Ikke la dette avspore tråden til Hi. Om du ikke liker den så står du helt fritt å holde deg unna.

 

Anonymous poster hash: ab829...1ed

Nei vet du, støtta HI i den andre tråden. Men enig med hun over her nå altså.

Hi, du sier du ikke kan gå videre. Du kan ikke det så lenge du forsetter å greve deg ned i dritten her inne. Du har tatt et valg om å fortsette med mannen, og da må du ta litt pause fra dette. Unngå temaet i noen dager hvertfall, prøv å pust litt.

 

Anonymous poster hash: ad410...e54