Anonym bruker Skrevet 23. juni 2015 #1 Skrevet 23. juni 2015 Må bare beklage mange klage/ sytetråder om min samboer. Han viser seg å være noe helt annet enn hva jeg trodde. Jeg skal gå fra han. Det er jeg som er på feie med en mann som drikker hver dag. Jeg som er sammen med han som er psykisk voldelig. Han truer med brudd, snakker til meg som om jeg er ingenting. Hever seg selv for så å snakke ned om alle andre. Han har ingen empati. Gråter jeg ler han eller kaller meg drittunge. Han klager på alt jeg gjør, ingenting er godt nok. Alle andre har bedre kjærester. Han klager til og med på yrket mitt, jeg tjener for lite og turnus passer ikke han. Han er sur og grinete veldig ofte. Alt som går galt i hans liv er andres feil, ofte min... Det værste er at han har null innsikt. Han fatter ikke at han gjør meg vondt. Han har ødelagt hele ferien med å drikke seeg drita første kveld og kalle meg dum. Ordrett" du er dum i hodet, har du gått på skole i det hele tatt. Hvordan flyter en båt, en ballong".. Spurte meg ut om all allmennkunnskap. Han satt også med ryggen til en stund, plutselig snudde han seg fort. Jeg spurte hva hsn drev med" snur meg fort" svarte han bare mens han snudde seg tilbake igjen. Ustabilt, Det var bare ekkelt, vanskelig å forklare... Han tar sjelden initiativ til samtale, men alikevell er det jeg som er kjedelig. I kveld skulle vi se serie sammen, han svarte meg bare surt og kort når jeg prøvde snakke med han. plutselig ville han ha sex. Jeg måtte suge han for at stemningen ikke skulle falle totalt å ødelegge morgendagen. Jeg er så kvalm nå... Jeg skulle aldri dratt på feie med han, han har virkelig bevist alt jeg mistenkte her. Han bedrer seg i perioder og jeg håper på endring. Men for datteren min sin skyld og min egen må jeg dra nå.. Han gjør meg vondt og min datter merker det mer og mer. Jeg kan ikke huske at jeg har hatt en følelse av ro og stabilitet over lengre tid etter hun ble født. Da hun var kanskje 6-7 mnd stormet han inn på soverommet vårt etter en kasse med øl med gutta. Han sa vi er ferdige og gikk ut. Jeg var så sårbar med ny baby og alt. Ønsket ikke å bli forlatt. Lignende situasjoner gjentok seg.. Jeg tilga fordi han sa " du må ikke ta deg jeg sier i fylla seriøst". Dumme meg... Jeg ville jenta vår skulle vokse opp med mamma og pappa. Han fikk meg også til å tro at grunnen til at han var sånn var min skyld. Jeg var f.eks rotete, det taklet ikke han. Jeg trodde på dette. Jeg ser nå at jeg er jo helt normalt ryddig. Litt usystematisk, det fant han ut av og har brukt mot meg i alle år. Han sammenligner meg med kompisene sine koner- de klarer alltid så mye mer enn meg. Oppsummert; jeg er den som hadde hele permisjonen med datteren vår. Jeg var den som var hjemme hele året hun var 1-2 mens han spilte fotball 4-5 ganger i uken ( dvs han så henne veldig lote i hverdagen). Fra hun var 2-3 (nå) har han brukt mye om ikke all sin fritid på oppussing og jobbe overtid. Jeg er den hun søker trygghet hos. Jeg legger og står opp med, jeg følger og henter i barnehagen. Han er god med henne, men takler ikke stress. Han ringer meg på jobben om hun f.eks ikke vil legge seg. Da har han noen ganger slenkt henne på rommet til hun roet seg. Noe jeg er i mot når de er så små. Han sier han vil ha henne 50%, det er for meg uaktuelt pga: drikking hver helg ( dog hjemme, men 6-10 øl) drikker også noe i ukedagene, han gjemmer øl for meg, har ikke helt oversikt. Han har en gang kommet hjem full kl 2 når han måtte opp med henne 6. Jeg måtte kontakte min far som hentet oss før jeg skulle på jobb. Uansvarlig!! Jeg er den som har hatt hovedansvaret til nå. Hun er for liten til å skjønne tidsperspektiv og en uke vekke fra meg når hun er så vandt til å være med meg vil bli helt feil. Jeg er villig til mye samvær, men han må besvise at han er stabil psykisk og at han kan la være å drikke med henne i hus. Dette vil jeg legge frem for fvk og retten om jeg må. Hvilke sjanser tror dere han har for 50%? Setter pris på alle svar. Takk for at du orket lese... Måtte få ned alt på en plass. Anonymous poster hash: 887a1...624
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2015 #2 Skrevet 23. juni 2015 Jeg tror at en sånn fyr ikke hadde maktet 50%. Ikke skriv under på noe. Prøv å samle bevis for at han er som du sier. Kan være vanskelig å bevise.. Begynn å gå til fvk alene for å samle tankene.. Anonymous poster hash: ded4e...1d3
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2015 #3 Skrevet 24. juni 2015 Herregud.. Han trenger jo hjelp, og det vil han helt sikkert ikke ha! Han høres ut som en psykopat, han har jo null medfølelse og er kun interessert i seg selv! Kom deg unna, jeg er en forkjemper for å reparere forhold men den mannen der hørtes virkelig ustabil ut. Bra du skriver alt ned her eller noen plass fortløpende når det skjer. Du har allerede mange gode grunner til at han ikke burde ha mye samvær og egentlig ikke samvær alene.. Han er sikkert en stolt og selvgod jævel også og kommer til å bli forbanna og skylde på deg og lage et helvete.. Jeg ville søkt råd av profesjonelle.. Og jeg ønsker deg masse lykke til! Anonymous poster hash: 84d20...609
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2015 #4 Skrevet 24. juni 2015 Ingen får 50% ved å gå rettens vei når barnet er 3 år. Det er uhyre sjelden retten dømmer 50/50 deling, de få gangene det har skjedd i Norge er det snakk om skolebarn som allerede har en slik deling også går en av foreldrene til retten fordi de vil ha mer samvær. I retten tar de mest hensyn til barnet, og anbefalingen er at man ikke skal ha 50/50 deling på barn under skolealder, og om man skal ha det må foreldrene bo i nærheten av hverandre så barnet beholder samme miljø rundt seg (skole, venner, fritidsaktiviteter osv) og at foreldrene samarbeider godt. At en sak havner i retten er gjerne et bevis på at ihvertfall et av kriteriene ikke er på plass, nemlig godt samarbeid. Når du kommer hjem fra ferie nå kontakter du familievernkontoret og bestiller time, det er dessverre en del ventetid. Så leter du etter leilighet, tar barnet med deg og flytter. Samvær kommer dere til etterhvert, men han får ikke 50/50, antagelig vil en slik mann insistere på å prøve å ha barnet mest mulig, men det kommer til å skjære seg første helgen en kompis inviterer til fest og da har du han på telefonen for å spørre om du kan ta barnet likevel. De klarer som regel ikke følge opp barnehagen heller, skiftetøy, turdager osv. Jeg tipper han vil prøve seg på mest mulig samvær nå, først og fremst for å ramme deg, og for å slippe bidrag. Men det kommer ikke til å vare lenge, du kommer til å få ha barnet mer og mer fordi hun ikke passer inn i planene og livsstilen hans. Han vil være kosepappa og slippe forpliktelsene,.. Anonymous poster hash: 3f83f...636
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2015 #5 Skrevet 24. juni 2015 Det er mye du ikke sier noe om her så det er ikke så ekelt å gjette på hvor mye samvær han vil få. Ting som bosted, familie i nærheten, økonomi og andre ting har også betydning, ikke bare hvem hun er mest knyttet til. I utgangspunktet vil jeg tippe på at han vil få 30-40% samvær om dere bor ikke for langt fra hverandre, mindre om dere bor for langt fra hverandre til å kunne bruke samme barnehage. Anonymous poster hash: 76494...da9
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2015 #6 Skrevet 24. juni 2015 tror egentlig ikke så mye på deg... blir for dumt og tenkte far samvær Anonymous poster hash: 754bc...df3
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2015 #7 Skrevet 24. juni 2015 nekte ikke tenkte Anonymous poster hash: 754bc...df3
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2015 #8 Skrevet 24. juni 2015 Men er det ikke noe med at man ikke kan flytte ut av huset barnet bor i? Om det skulle havne i retten. Flytter man gir man fra seg retten? Jeg må lese meg opp. Han er helt på bærtur. Ufyselig med meg dagen lang, tar av denne ferien... Heldigvis er det mest jeg og jenta som drar å finner på ting. Han drikker øl og koser seg. 40%, hvor mye vil det si i dager/uken? Jeg tror virkelig ikke han hadde maktet følge opp. Men han har allerede sagt han skal ha minst 50 ellers tar han det i retten for å kjempe om hovedomsorg.......... Han er skummelt flink å sjarmere og snakke for seg, så jeg er redd. Han kan sitte med huset, han har best økonomi... Dette vil virke negativt for meg selv om jeg helt klart er med henne mest? Anonymous poster hash: 887a1...624
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2015 #9 Skrevet 24. juni 2015 tror egentlig ikke så mye på deg... blir for dumt og tenkte far samvær Anonymous poster hash: 754bc...df3 Hva tror du ikke på? Anonymous poster hash: 887a1...624
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2015 #10 Skrevet 24. juni 2015 Må bare beklage mange klage/ sytetråder om min samboer. Han viser seg å være noe helt annet enn hva jeg trodde. Jeg skal gå fra han. Det er jeg som er på feie med en mann som drikker hver dag. Jeg som er sammen med han som er psykisk voldelig. Han truer med brudd, snakker til meg som om jeg er ingenting. Hever seg selv for så å snakke ned om alle andre. Han har ingen empati. Gråter jeg ler han eller kaller meg drittunge. Han klager på alt jeg gjør, ingenting er godt nok. Alle andre har bedre kjærester. Han klager til og med på yrket mitt, jeg tjener for lite og turnus passer ikke han. Han er sur og grinete veldig ofte. Alt som går galt i hans liv er andres feil, ofte min... Det værste er at han har null innsikt. Han fatter ikke at han gjør meg vondt. Han har ødelagt hele ferien med å drikke seeg drita første kveld og kalle meg dum. Ordrett" du er dum i hodet, har du gått på skole i det hele tatt. Hvordan flyter en båt, en ballong".. Spurte meg ut om all allmennkunnskap. Han satt også med ryggen til en stund, plutselig snudde han seg fort. Jeg spurte hva hsn drev med" snur meg fort" svarte han bare mens han snudde seg tilbake igjen. Ustabilt, Det var bare ekkelt, vanskelig å forklare... Han tar sjelden initiativ til samtale, men alikevell er det jeg som er kjedelig. I kveld skulle vi se serie sammen, han svarte meg bare surt og kort når jeg prøvde snakke med han. plutselig ville han ha sex. Jeg måtte suge han for at stemningen ikke skulle falle totalt å ødelegge morgendagen. Jeg er så kvalm nå... Jeg skulle aldri dratt på feie med han, han har virkelig bevist alt jeg mistenkte her. Han bedrer seg i perioder og jeg håper på endring. Men for datteren min sin skyld og min egen må jeg dra nå.. Han gjør meg vondt og min datter merker det mer og mer. Jeg kan ikke huske at jeg har hatt en følelse av ro og stabilitet over lengre tid etter hun ble født. Da hun var kanskje 6-7 mnd stormet han inn på soverommet vårt etter en kasse med øl med gutta. Han sa vi er ferdige og gikk ut. Jeg var så sårbar med ny baby og alt. Ønsket ikke å bli forlatt. Lignende situasjoner gjentok seg.. Jeg tilga fordi han sa " du må ikke ta deg jeg sier i fylla seriøst". Dumme meg... Jeg ville jenta vår skulle vokse opp med mamma og pappa. Han fikk meg også til å tro at grunnen til at han var sånn var min skyld. Jeg var f.eks rotete, det taklet ikke han. Jeg trodde på dette. Jeg ser nå at jeg er jo helt normalt ryddig. Litt usystematisk, det fant han ut av og har brukt mot meg i alle år. Han sammenligner meg med kompisene sine koner- de klarer alltid så mye mer enn meg. Oppsummert; jeg er den som hadde hele permisjonen med datteren vår. Jeg var den som var hjemme hele året hun var 1-2 mens han spilte fotball 4-5 ganger i uken ( dvs han så henne veldig lote i hverdagen). Fra hun var 2-3 (nå) har han brukt mye om ikke all sin fritid på oppussing og jobbe overtid. Jeg er den hun søker trygghet hos. Jeg legger og står opp med, jeg følger og henter i barnehagen. Han er god med henne, men takler ikke stress. Han ringer meg på jobben om hun f.eks ikke vil legge seg. Da har han noen ganger slenkt henne på rommet til hun roet seg. Noe jeg er i mot når de er så små. Han sier han vil ha henne 50%, det er for meg uaktuelt pga: drikking hver helg ( dog hjemme, men 6-10 øl) drikker også noe i ukedagene, han gjemmer øl for meg, har ikke helt oversikt. Han har en gang kommet hjem full kl 2 når han måtte opp med henne 6. Jeg måtte kontakte min far som hentet oss før jeg skulle på jobb. Uansvarlig!! Jeg er den som har hatt hovedansvaret til nå. Hun er for liten til å skjønne tidsperspektiv og en uke vekke fra meg når hun er så vandt til å være med meg vil bli helt feil. Jeg er villig til mye samvær, men han må besvise at han er stabil psykisk og at han kan la være å drikke med henne i hus. Dette vil jeg legge frem for fvk og retten om jeg må. Hvilke sjanser tror dere han har for 50%? Setter pris på alle svar. Takk for at du orket lese... Måtte få ned alt på en plass. Anonymous poster hash: 887a1...624 Herregud....hørt om avsnitt?? Anonymous poster hash: 064f0...362
Gjest Antarctica Skrevet 24. juni 2015 #11 Skrevet 24. juni 2015 Vet du hva, HI! Nå begynner jeg å bli forbanna på deg! Dette spørsmålet har du stilt i hvert eneste innlegg, og fortalt oss synderegisteret til mannen din hver gang. Og hver gang sier folk at du skal komme deg ut, at han ikke har en sjanse i retten osv. Det du forteller i dag får meg til å tenke at dere burde ha vært på krisesenter for lenge siden! Han stenger inn et lite barn når hun ikke sovner?!?!? Kan du få fingeren ut og være voksen, beskytt ungen din og få henne ut av det huset!
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 24. juni 2015 #12 Skrevet 24. juni 2015 Enig. Nå MÅ du ta grep! Ring krisesenteret med en gang dere er kommet hjem, det er ikke slik at man må komme rett fra en krangel for å få komme dit. Der får du hjelp til å samle tanker, sortere følelser og gode råd om veien videre. Jeg tror også du får gratis juridisk rådgivning. Du må gjøre dette for dere begge. Nå! Dessuten vil dette gjøre at saken stiller seg i et helt annet lys mtp samvær fremover. Hvis barnevernet blir involvert står du bare enda sterkere. Nok prat, nå er det tid for handling! Ellers tillater du at barnet ditt har en barndom med rent ut omsorgssvikt!
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 24. juni 2015 #13 Skrevet 24. juni 2015 Hvis du ferierer i Norge/Sverige gjør du det fra der du er. Du får hjelp til å komme deg til hjemplassen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå