Er jeg en dårlig mor?

[Anonym bruker]

Har et barn på 4. Veldig rolig og behagelig gutt som ikke har raserianfall eller slikt. Allikevel er jeg så sliten og irritabel. Jeg blir kjempe fort irritert og sitter igjen med svart samvittighet etter han er i seng hver kveld. 

Hvorfor klarer jeg ikke være den moren jeg vil være? Den som takler at han blir distrahert av ting, den som takler at han bruker hundre år på å gå fra huset til garasjen, den som takler at han kanskje ikke vil det jeg vil osv. Han er ingen krevende gutt i det hele tatt!

Jeg vil være en god mor, men jeg føler jeg bare er irritert og kjefter

Anonymous poster hash: 282c6...92d

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen. Jeg har en gutt på tre år, som nå vil gjøre alt selv. Feks, Han vil klatre opp i bilstolen selv , og jeg blir så irritabilitet når han bruker lang tid.

Noen dager har jeg tålmodighet til alt han gjør, men som regel er jeg stresset og føler vi har dårlig tid, og da blir jeg utålmodig og småkjefter litt.

 

Skulle ønske jeg klarte å takle alt på en rolig og balansert måte hver dag..!

 

Anonymous poster hash: e48a7...06d

[Anonym bruker]

Du vet vel svaret på det spørsmålet selv?

 

Jeg vil kkke kalle deg dårlig mor, men tenk over hvordan du selv ville opplevd å stadig bli hakket på og kritisert. Tenk hvis sjefen din ble irritert hver gang du prøver noe nytt eller at mannen din himler med øynene om middagen blir brent eller du glemmer å kjøpe brød.

 

Det er enkelt å si og vanskelig å gjennomføre, men det er kun opp til deg å organisere hverdagen nedre sånn at dere har tid til at han skal klare ting selv.

 

Når det er sagt, så har han ikke vondt av å bli skyndet på og hentet inn når han glemmer seg. Bare pass på tonefallet.

 

Anonymous poster hash: 3a321...e42

[Anonym bruker]

Ja dette er ikke bra, og det er faktisk med god grunn du har dårlig samvittighet. Sett av nok tid og det blir mindre stress for dere. Det er faktisk du som er ansvarlig for hvordan du selv velger å oppføre deg overfor gutten din. Skjerpings.

 

Anonymous poster hash: 57348...01d

[Anonym bruker]

Tenk at gutten din skal bli et selvstendig individ som skal klare å tenke selv. La han få tid til å utforske, feile, slå seg og være litt uavhengig. Barna er ikke bare små roboter som skal gjøre det vi sier. De skal også bli selvstendige, tenkende voksne en dag. Litt greit at han får prøve seg litt, eller...?

 

Anonymous poster hash: c51bc...853

[Anonym bruker]

Huff så trist å lese.

Om du har det så travelt må du faktisk sette av mer tid.

De dagene du har det travelt så sier du i fra at i dag må vi være raske så derfor må manma hjelpe deg med det og det.

Om du blir synlig irritert over det du sier så er du desverre litt dårlig mor MEN det er håp for du innser dette selv.

 

Anonymous poster hash: f72bb...a7f

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen i dette HI. Har en gutt på snart 4 som er akkurat sånn som du beskriver din. Har ingen råd dessverre, jobber med meg selv hele tiden men har ikke helt funnet oppskriften ennå. Ville bare si at du ikke er den eneste.

Anonymous poster hash: 91141...b51

[Gjest Antarctica]

 

Har et barn på 4. Veldig rolig og behagelig gutt som ikke har raserianfall eller slikt. Allikevel er jeg så sliten og irritabel. Jeg blir kjempe fort irritert og sitter igjen med svart samvittighet etter han er i seng hver kveld. 

Hvorfor klarer jeg ikke være den moren jeg vil være? Den som takler at han blir distrahert av ting, den som takler at han bruker hundre år på å gå fra huset til garasjen, den som takler at han kanskje ikke vil det jeg vil osv. Han er ingen krevende gutt i det hele tatt!

Jeg vil være en god mor, men jeg føler jeg bare er irritert og kjefter

 

Anonymous poster hash: 282c6...92d

 

Her er du ikke en dårlig mor, men kanskje du er en sliten mor? Eller en som brygger på en depresjon?

 

Er det andre ting i livet ditt som du føler "burde" være greit, men som går deg på nervene likevel?

[Sint naken biltyv]

Deprimert, utbrent, syk.... Noe er det og ja du er er en dårlig mor for barnet ditt. Tydeligvis ønsker du ikke å være det og du må derfor finne ut hvorfor du er det.

[Anonym bruker]

Drit i de negative svarene. DIB-kjerringene fornekter seg ikke. Det er normalt å føle at man gjør en dårlig jobb, at man er sliten og lei. At man skulle ønske at ting er enklere, det blir bedre etterhvert og i mellomtiden så er jeg sikker på at du er en god mamma for ditt barn.

 

Og til alle dere plettfrie mammaen som lever av å rakke ned på andre, ta deg en bolle.

 

Anonymous poster hash: 48bf0...cc8