Noen som over gjenomsnittet aktive barn?

[Anonym bruker]

Som trenger mye veiledning/korrigering?Hvordan unngå at det blir maaange beskjeder i løpet av dagen?

 

Anonymous poster hash: b4d45...4f4

[Mamma_til_2]

Min eleste var slik, vi løst det med at vi pratet sammen og forberede henne om vi skulle ut på butikk, senter, restaurant på besøk etc, vi lagde avtaler som vi minte hun på.

Endret 21. juni 2015 av Mamma_til_2

[Jordbærblomst]

Min sønn er en sånn!

 

Her ble nøkkelen å forberede ham på alt, selv små ting (handle på butikken for eks)

 

Men generelt er det turbo fra morgen til kveld

[Anonym bruker]

Vil bare si at jeg ble så glad for å se overskriften på denne tråden. Er det virkelig flere der ute. I dag ble jeg skikkelig sliten og deppa etter at vi prøvde å spise på kafé med våre to. De er så AKTIVE og jeg føler alle andre har rolige barn som sitter rolig og hører etter ved første beskjed. Vet det antagelig ikke er sånn men i dag var det ekstremt og føler meg mislykka som forelder :/ følger tråden for tips...

 

Anonymous poster hash: e4bd5...d66

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre om en ting, dere som har svart dere har over-aktive barn, har noen av dem en Adhd diagnose?

 

Anonymous poster hash: 2a001...832

[Mamma_til_2]

Kan jeg spørre om en ting, dere som har svart dere har over-aktive barn, har noen av dem en Adhd diagnose?

 

Anonymous poster hash: 2a001...832

Nix bare mye energi ☺

[Anonym bruker]

Forberedelser, avtaler og positiv forsterking med ros.

 

Anonymous poster hash: 33dfc...e02

[Anonym bruker]

Flere som opplever at positiv forsterkning kan virke motsatt? F.eks hvis jeg bemerker at hun sitter så fint å spiser og roser henne så blir hun bevisst det og blir urolig. Merkelig nok. Mange ganger må jeg bare holde pusten og ikke si noe. Eller si hvor flinke de er til å gå på tur osv så skal de bæres eller setter seg ned osv. Merkelig. Har lært meg å rose mye i ettertid og snakke om oppførselen da når ting er rolig.

 

Anonymous poster hash: e4bd5...d66

[Anonym bruker]

Har ei som er over gjennomsnittet aktivt. Hun er høyt og lavt hele tiden, men hun klarer å tilpasse seg hva vi gjør. Nå som hun går på skole har dette løst seg ganske greit, men i ferier og i helger må vi planlegge litt. For hun må få ut all energien hun har hver dag, om ikke blir det vanskelig å tilpasse seg når det er steder vi er der hun ikke kan være høyt og lavt hele tiden.

 

Trampolina er gull verdt. Skal vi noe en dag vi har fri må vi sende henne ut på trampolina før i go tid før hun må gjøre seg klar. Hun må ut og få herjet fra seg litt, da fungerer det fint å gjøre rolige og kanskje kjedelige ting. Vi har også lært henne små leker hun kan gjøre. Feks er det en panelvegg der vi er kan hun titte på "kvistene" og se hun finner noen figurer eller rare ting. Slike små ting som underholder henne samtidig som hun klarer å holde seg i ro.

 

Men jeg har vært veldig bevist fra ungene var små at de skulle lære seg å tilpasse seg forskjellige situasjoner. Bare det å gå rolig når de er på butikken, i starten måtte vi ta små og korte turer. Hun fikk i oppgave å finne enkelte ting i butikken, fikk bestemme visse ting vi skulle kjøpe (feks hvem grønnsaker vi skal ha til middag) Og jeg lærte meg fort å lese kroppsspråket hennes, så jeg kunne se på henne når hun begynte å få mark i rompa. Da kunne jeg minne henne på hva vi skulle, gi henne noe nytt å finne slik at jeg fikk konsentrasjonen hennes tilbake. Og jeg har vært veldig tydelig på at mas ikke gir de noe. Maser de om no i butikken får de ikke noe, men ganger de ikke maser har jeg spurt om vi skal kjøpe oss en is bare slik at de skal skjønne at jeg er grei innimellom når de er greie.

 

Når vi har gjort noe som betyr at hun har vært rolig en stund må vi sette av tid slik at hun kan herje fra seg. Om det er å løpe noen runder rundt huset, hoppe på trampolina, løpe opp og ned en trapp er igrunn det samme bare hun får ut litt energi. Har ikke tall p hvor mange ganger vi andre har sitti i bilen og sett hun har løpt rundt som en villmann når vi har vært på kjøretur. Rasteplasser har gjerne ikke store plasser å løpe på, men hun står og hopper og spretter frem til hun sier at nå kan vi kjøre videre. Slik har hun alltid vært, rimelig mange som har kikket rart på henne når vi har stoppet på en rasteplass.

 

Jeg har fått endel kommentarer på at hun må ha adhd, for så mye energi kan ikke en normal unge ha. Hun er som en durasell kanin som aldri slutter å virke. Men jeg tenker som så at når hun klarer å tilpasse seg omgivelsene hun er i så er det ikke noe galt. Når hun klarer å sitte rolig i dobbeltimer på skolen så er det ikke noe galt, at hun begynner å bli rastløs like før timen er slutt er vel heller ikke unormalt.

Vi ser det positive i all energien hennes, og vi har ingen planer om å sette en stopper for den. Vi er alle forskjellige og det skal vi være. At vi andre blir slitene av å bare se på henne er også greit, men vi klarer å holde følge innimellom om vi skal gjøre noe.

 

Anonymous poster hash: 8403b...e32

[klg,2 boys now:)]

Jepp og når jeg forbrede han på hva som skulle skje.eskalerte adferden til det ekstreme.fikk ADHD diagnosen tilslutt.

[Anonym bruker]

Min er nå 14 år, og husker ikke alt fra hun var liten, men jeg var kronisk utslitt av å løpe etter henne. Men det ble mange beskjeder, og forberedelser til det som skulle gjøres. Skulle det være rydding hjemme, så bare en beskjed av gangen, bare det er vanskelig nok å huske. Sånn er det nå og. I dag så har hun vært veldig rastløs, da hun ikke har hatt noen venner og være med, så vi har spilt fotball noen ganger. Og hun har vært veldig tullete, siden hun er rastløs. Hun har ingen diagnose, men vi var på BUP grunnet noe annet, og der fant de ut at hun mest sannsynlig har ADD.

Anonymous poster hash: d7774...480