Er forholdet fucked?

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen 5 år. Har to barn, 3 og 1 år. Mannen har aldri gjort husarbeid uten at jeg har bedt han om det. Har prøvd ALLE metoder, men det eneste som fungerer er å si med ord hva han skal gjøre (være mammaen hans).

 

Det siste året har jeg gitt opp. Jeg vasker kun mine og barnas klær, jeg lager aldri middag lengre(lager middag til meg og barna de dagene han jobber litt lengre, ellers lager jeg noe varm mat han ikke liker, så barna får middag!). Jeg rydder og vasker mindre, har blitt utrivelig her. Hvis folk spør om å komme på besøk sier jeg nei, men vi drar gjerne dit. Er åpen mot familien om dette altså.

 

Har blitt kald mot mannen. Vi har kanskje sex 1 gang per mnd. Maks.

 

Har sagt rett ut til han at jeg er deprimert, han ser ikke ut til å bry seg.

 

Er det lov å forlate han, eller er det feigt? Hva bør jeg gjøre evt? Har prøvd alt, minus samlivsterapi.

 

Anonymous poster hash: 46b9c...f4f

[Anonym bruker]

Det høres fucka ut. Ingen av dere vil gjøre en innsats for den andre.

Jeg hadde gått (og gikk), men jeg forsøkte terapi først.

Det skylder dere barna, synes jeg.

 

Anonymous poster hash: a08c3...dc5

[Anonym bruker]

Det høres fucka ut. Ingen av dere vil gjøre en innsats for den andre.

Jeg hadde gått (og gikk), men jeg forsøkte terapi først.

Det skylder dere barna, synes jeg.

 

Anonymous poster hash: a08c3...dc5

 

Vel, jeg gjorde en ganske stor innsats de første 4 årene. Siste året har jeg gitt faen. Men ser hva du mener. Og ja, vi skylder kanskje barna å forsøke.

 

 

Anonymous poster hash: 46b9c...f4f

[Anonym bruker]

Du høres litt sær ut selv også.. 

hadde ikke blitt overraska om han gikk først..

Anonymous poster hash: b8042...c18

[Anonym bruker]

 

Du høres litt sær ut selv også.. 

hadde ikke blitt overraska om han gikk først..

 

Anonymous poster hash: b8042...c18

 

 

 

Sær fordi hun ikke ønsker å være hushjelpen/moren hans? Hvorfor slipper menn unna med alt? Tror ikke hun taper så mye hvis han går først, latsabben.

 

Anonymous poster hash: 59ee7...446

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke mannen din blir med på parterapi, så foreslå det. Nekter han så går du, slik skal du ikke fortsette å leve, da blir du bare ødelagt! Det dere gjør i dag er ikke å dele livet, dere deler bare samme husvære. Dere er som to studenter som må bo sammen, men som ikke bryr seg om hverandre og har veldig ulike preferanser hva rengjøring og plikter angår.

Tenk på hva 3-åringen får med seg av ting. Mamma og pappa spiser aldri mat sammen. Mamma lager aldri mat som pappa liker. Pappa gjør aldri noe hjemme.

Barna dine vokser opp med elendige forbilder.

 

Parterapi asap eller gå!

Anonymous poster hash: ee6cf...8fa

[Anonym bruker]

 

Du høres litt sær ut selv også..

hadde ikke blitt overraska om han gikk først..

 

Anonymous poster hash: b8042...c18

Din mening det. Hadde blitt lettet om han gikk, ikke noe tap what so ever.

 

 

 

Anonymous poster hash: 46b9c...f4f

[Anonym bruker]

 

Jeg tror ikke mannen din blir med på parterapi, så foreslå det. Nekter han så går du, slik skal du ikke fortsette å leve, da blir du bare ødelagt! Det dere gjør i dag er ikke å dele livet, dere deler bare samme husvære. Dere er som to studenter som må bo sammen, men som ikke bryr seg om hverandre og har veldig ulike preferanser hva rengjøring og plikter angår.

Tenk på hva 3-åringen får med seg av ting. Mamma og pappa spiser aldri mat sammen. Mamma lager aldri mat som pappa liker. Pappa gjør aldri noe hjemme.

Barna dine vokser opp med elendige forbilder.

 

Parterapi asap eller gå!

 

Anonymous poster hash: ee6cf...8fa

Ja elendig :/ men barna er for så vidt vant til at vi spiser hver for oss, siden jeg og barna er hjemme kl. 15 og han er hjemme 17. Men ja, resten er elendig.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 46b9c...f4f

[Anonym bruker]

Jeg synes dere begge er dårlige partnere. Hiv dere på terapi så får dere ryddet opp i ting iallefall før et brudd..

Anonymous poster hash: abae5...8cb

[Anonym bruker]

Si at dere skal gå i parterapi, ellers er forholdet over. (Og ja du gjennomfører det!)

 

Anonymous poster hash: 5559d...bee

[Anonym bruker]

 

Jeg synes dere begge er dårlige partnere. Hiv dere på terapi så får dere ryddet opp i ting iallefall før et brudd..

 

Anonymous poster hash: abae5...8cb

Jeg var en fantastisk partner. Mener du virkelig at jeg skal fortsette å være fantastisk mot han slik han behandler meg? Takker meg til å være en dårlig partner da.

 

 

 

Anonymous poster hash: 46b9c...f4f

[Anonym bruker]

 

 

Jeg synes dere begge er dårlige partnere. Hiv dere på terapi så får dere ryddet opp i ting iallefall før et brudd..

 

Anonymous poster hash: abae5...8cb

Jeg var en fantastisk partner. Mener du virkelig at jeg skal fortsette å være fantastisk mot han slik han behandler meg? Takker meg til å være en dårlig partner da.

 

 

 

Anonymous poster hash: 46b9c...f4f

Ja, selvfølgelig skal du gi og gi selv om du får null tilbake! Vi kvinner er skapt for å ta vare på mennene våre!

 

Eller ikke

Jeg hadde foreslått parterapi som siste forsøk, men for meg høres det ut som om det ikke er noe å vekke til live igjen. HAN burde ha vært en bedre partner, du kan ikke fikse problemene deres alene. Og du skal heller ikke godta hans latskap!

 

Lykke til

 

 

 

Anonymous poster hash: 9ddbe...993

[Gjest Antarctica]

 

Jeg synes dere begge er dårlige partnere. Hiv dere på terapi så får dere ryddet opp i ting iallefall før et brudd..Anonymous poster hash: abae5...8cb

Jeg var en fantastisk partner. Mener du virkelig at jeg skal fortsette å være fantastisk mot han slik han behandler meg? Takker meg til å være en dårlig partner da.Anonymous poster hash: 46b9c...f4f

Spikeren på hodet!

Nei her tror jeg det er på huet og rævva ut. Du trenger ikke et 30 år gammelt barn sammen med de to små.