Bryte kontakt med søsken?

[Anonym bruker]

Min svoger og svigerinne bor ca 30 minutter unna oss med bil. Vi ser hverandre ca 2-3 ganger i året. Vi inviterer og inviterer, men de har alltid andre planer. Jeg har ingen søsken, og de er derfor eneste tante/onkel til våre barn. De ringer ikke på barnas bursdag, vi gjør selvfølgelig det til deres barn, våre nieser. De har aldri tid til å stille i våre barns bursdager, selv om vi prøver å finne en helg de kan. Jeg har aldri fått bursdagsgave av de, og de glemte både min manns og min 40 årsdag (ingen gaver, ingen gratulasjoner, avbud på feiring). Vi passet våre nieser en helg i vinter, det var kjempehyggelig. Har nå spurt om de vil komme hit noen dager på en kombinert ferie, barnepass av yngre nevøer. Fikk nå beskjed at de ikke hadde lyst akkurat nå, men at kanskje eldstemann kan komme en tur senere i sommer. Vel, det er denne uka vi hadde trengt det, og senere i sommer har vi erfaring med....Skjønner egentlig ikke hvorfor vi trodde det var en løsning. Når vi er sammen, er det veldig hyggelig, men jeg føler meg mindreverdig, uten grunn. Synes synd på min mann som stadig søker kontakt med sin bror, og aldri får noe tilbake. Vi opplever skuffelsen over mangel på familie og gjensidig kjærlighet som svært tyngende. Kan nevne at mannen har en flott jobb med høy lønn, mens svogeren min er lavtlønnet og uten utdannelse. Dette har ført til episoder med sjalusi, eks da vi kjøpte båt (de har de blitt invitert med på båttur, men fortsatt ikke ønsket) Både mannen og jeg er sosiale og hyggelige mennesker. Har nære venner og er rimelig fornuftig skrudd sammen. Vi føler at svoger/svigerinne er likegyldig overfor oss. Bør vi kanskje rett og slett bryte kontakten? Har noen erfaring med det, og hvordan ble det gjort?

 

Anonymous poster hash: c1034...6d1

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke orket, ble nesten sliten av å bare lese om dem

 

Anonymous poster hash: 816bf...e80

[Anonym bruker]

Dere trenger ikke ta et aktivt brudd hvor dere sier fra. Men siden det stort sett er dere som tar initiativ, prøv et par ganger å si til dem "da tar dere kontakt neste gang dere vil møtes, enten her eller hos dere". Og så ser dere hva de gjør. Tar de ikke kontakt med dere så er det de som ikke ønsker kontakt. Dere ønsker jo kontakt, så ikke kutt, men la det være opp til dem.

 

Og om det ikke fungerer, kanskje brødrene kan snakke sammen om det?

Anonymous poster hash: 33cc4...3bb

[Anonym bruker]

Takk, i dag er jeg også veldig sliten av dem....Mannen vil ringe de og gi beskjed om at vi ikke lenger ønsker noe forhold til de. Jeg synes vi bare skal la tiden arbeide for oss. De kommer jo ikke til å ringe oss. Med unntak av om de trenger noe fra oss.

 

Anonymous poster hash: c1034...6d1

[Anonym bruker]

Her høres det ut som det ligger noe mer bak. Hvordan var brødreforholdet før damene kom inn i bildet? Hadde de et nærmere forhold da, eller har det alltid vært likedan?

 

Jeg har et litt dårlig forhold til egne søsken, det ene med barn. Jeg har ikke vurdert å bryte forholdet, men har sluttet med forventninger til sosialisering, hjelp eller annet. De eneste gangene jeg hører fra de er når de trenger barnevakt. Jeg har alltid stilt, rokket om på egne planer osv, men aldri fått noe tilbake. Jeg ønsker å ha et ok forhold til barna, men jeg tenker det går litt på foreldrene også. At jeg sitter barnevakt mens barna for det meste sover gir jo ikke et nært forhold.

 

Ingen gode råd til hva dere burde gjøre, men tenker at dere bør enten dempe forventningene (men gjerne fremdeles invitere), eller bare la det hele dø litt hen av seg selv (om dere sliter med skuffelse hver gang).

 

Anonymous poster hash: 64cc5...485

[Anonym bruker]

Trenger jo ikke bryte kontakten, bare slutt å forvent ting av dem, la de evt. komme til dere om de vil sosialisere med dere. Folk er forskjellige og ikke alle er like sosiale. I tillegg kan det jo hende at selv om du mener dere er hyggelige så kan det jo hende at dere ikke er så hyggelige for dem, kanskje litt overbærende. Overbærende mennesker vet ofte ikke selv hvordan de fremstår, grunnen til at jeg fikk den følelsen er fordi du føler det er verdt å nevne at dere har bere råd, flere materielle gode og er veldig hyggelige. Ikke alle er sjalu på det andre har ser du. Uansett så bør han jo ikke bryte med broren sin, men du er 40 år +, bare slutt å forvent alt mulig, vi er som sagt alle forskjellige.

Anonymous poster hash: a1302...588

[Anonym bruker]

Dere fremstår som kjipe iallefall om dere ringer dem og snurt skal fortelle dem at dere ikke gidder å ha mer kontakt med dem bare fordi de ikke vil gjøre det samme som dere vil. Så vil råde dere til å bare la vær.

Anonymous poster hash: a1302...588

[Anonym bruker]

La dem være. Slutt å inviter dem, de ønsker jo ikke å treffe dere tydeligvis.

Det dør ut av seg selv.

 

Men jævlig kjipt for dere og alle barna som er involvert...

 

Anonymous poster hash: ab2ac...f46

[Anonym bruker]

Brødrene hadde nok et dårlig forhold før damenes inntog. Min mann har alltid vært hardtarbeidende og lite konfliktskapende, mens broren kranglet mye hjemme og skulket det meste av skoler. Svogeren min tyvlånye engang bilen til min mann (som han som 19 åring hadde kjøpt for sommerjobb lønnen sin), parkerte den i grøfta og dro på fest. Bilen ble herpa, og han måtte erstatte. Han har nok ikke vært noe god bror.

Årsaken til at jeg nevnte det materielle, var at vi opplever en enorm sjalusi. Huff, dette blir litt rotete. Synes det er vanskelig å svelge at vi ikke får til relasjonen. De er veldig sosiale, bare ikke med oss. Føler oss alltid veldig kjedelige sammen med de.

 

Anonymous poster hash: c1034...6d1

[Anonym bruker]

Det høres ut som dere er så forskjellige at svogeren din rett og slett ikke ser poenget med å omgås, "bare fordi" de er søsken. Det er tydelig at det alltid har vært sjalusi og sikkert mindreverdighetskomplekser her over lang tid. Faren min og hans bror er omtrent likedan. Forskjellige som dag og natt, men de har klart å opprettholde et noen lunde forhold, selv om det ikke er hjertelig.

 

Anonymous poster hash: 64cc5...485