Amanda_alexandra Skrevet 19. juni 2015 #1 Skrevet 19. juni 2015 Hei dere. Er helt ny her.. Så easy on me Jeg har en datter på snart 7 år. Har vært alene med henne siden dag 1! Nå er plutselig barnefar i bildet og ønsker samvær. Den delen er ok, problemet er hos meg. Jeg har kjent mer og mer depresjon på kroppen min. Blir nesten verre jo bedre datteren min har hos han, er redd hun plutselig vil være mer hos han en dag og at jeg ikke er bra nok lengre. Nå får han snart et nytt barn med sin kjæreste, de har husdyr og hele pakka. Jeg er alene, og uten flere barn, uten husdyr, uten fancy hage med lekestue og trampoline. Hun har vært "min" hele livet, jeg kjenner glede og tilfredsstillelse når hun er hos meg, men så fort hun drar blir jeg helt tom. Jeg vet jeg burde aktivisere meg selv, har flere alternativ men det blir bare med at jeg sitter inne å gråter. Dette er kun ego tanker, jeg vet det.. Men det er uansett like vanskelig Ps; hun merker ikke dette. Er bevisst og gir henne alle muligheter til å ha det bra der. Er det her vanlig?? Har dere noe tips og råd?
SuperFries Skrevet 19. juni 2015 #2 Skrevet 19. juni 2015 Jeg har ikke opplevd noe lignende, men jeg vil tro det er fullstendig normalt. Savner barna mine bare de er på én natts overnatting hos besteforeldre, så jeg tror jeg ville reagert omtrent som deg. Ta tiden til hjelp, men forsøk å iallefall gå deg en tur. Kom deg litt og litt opp på beina, så går det nok bedre etterhvert. Savnet tipper jeg vil alltid være der, mer eller mindre.
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2015 #3 Skrevet 19. juni 2015 Ta et glass vin, se en god film, gå ut å spis med venninner, dra på byen, shopping, spa, kino, helgetur osv osv. Jeg gjør alt dette i barnefri-dagene (ikke alle på samme dag, nei) og det er befriende!! Anonymous poster hash: 4503a...5d0
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2015 #4 Skrevet 19. juni 2015 kjenner igjen følelsen. Pappaen til min datter har vært i livet hennes hele tiden, men de første gangene hun sov der var det grusomt! Nå har han fått seg samboer med en liten gutt, og jeg kjenner på det at de er en familie annenhver helg, mens resten av tiden hun er hos meg er vi bare meg og henne. Regner med at det går seg til det også, men litt vanskelig er det Anonymous poster hash: ddfee...26f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå