Noen med asbergers eller barn med asbergers her?

[Anonym bruker]

Min har akkurat fått diagnosen, og jeg er både lettet og bekymret. Han blir 7 i år. Noen som vil komme med tips og råd? Det er skolen og det sosiale som jeg bekymrer meg mest over.

 

Anonymous poster hash: 0cc98...371

[Mandala]

Min erfaring er at skolens kunnskap og holdning er virkelig alfa og omega! Skolehverdagen betyr så mye mer enn man skulle tro. Ellers klarer jeg ikke å gi råd uten å vite hva utfordringene er mer eksakt.

[Anonym bruker]

Det heter Asperger syndrom - ikke Asberger  

Har en gutt på 9 som fikk diagnosen i januar i år. Han har vært fulgt opp av PPT siden han var 2,5 pga sent språk. Hatt assistent i bhg (noen timer i uka), og fikk assistent i alle skoletimer da han startet i 1 klasse. Har det fortsatt, begynner i 4 til høsten. 

Tips: be skolen om å skaffe seg veiledning/rådgivning fra spesialister på området. I Oslo: Nordvoll skole.

Min erfaring er at det er vanskelig med skolen. Jeg må mase, sosiallærer er tilbakestående osv. Vær løvemor!

Uansett; ting som fungerer for min sønn på skolen:

- plan for dagen (gjennomgår på morgenen med assistenten)

- beskjeder som gis i plenum må gjentas til ham av assistenten for å sørge for at han har fått det med seg og forstått hva han skal

- skjerming; han er veldig sensitiv for støy/høye lyder/bråk i klassen så han har mulighet til å arbeide med assistenten på et grupperom ved behov + at han selv gir beskjed når han trenger en pause. Er det samlinger med hele skolen i gymsalen f.eks så står han med assistenten  rett ved utgangen slik at han lett kan komme seg ut dersom det blir for mye

 

Min sønn vil ikke at klassen skal få vite om diganosen hans enda. Ekspertene anbefaler at det informeres om, men barnet må selvsagt bestemme om/når det skal skje. 

I klassen er det noen foreldre som har kommet med kommentarer som "kan han ikke bare ta seg sammen" o.l - har jeg blitt fortalt, og det er trist. Vi har en høyt utdannet foreldregruppe (tror halvparten er kirurger..) så at folk ikke kalrer å legge sammen to og to er rart. Dersom et barn har konstant assistenstøtte i skolen så er det en grunn til det. Og da er det ikke bare å "ta seg sammen"... Jeg har vært åpen om at det er sønnen min sin assistent, men det er bare et fåtall foreldre jeg har informert om diagnosen (de jeg har god kontakt med). 

Anonymous poster hash: 4372f...108

[Anonym bruker]

Mitt tips: Ikke flytt til andre kanten av landet, i alle fall ikke hvis ting fungerer greit der dere er  Jeg har asperger, og vi flyttet da jeg var 10 år. Sammen med de jeg hadde vokst opp med siden barnehagen, var jeg bare meg, de kjente meg sånn jeg var nærmest fra starten og reagerte ikke på det, og jeg hadde flere gode venner der. På stedet vi flyttet til ble jeg hun rare. Fikk aldri nye venner og var veldig mye ensom etter det.

Anonymous poster hash: df25f...6fb