Frekt og mulig selvforherligende å si, men dere som er pene..

[Anonym bruker]

hvordan opplever dere det?

Dette er et tabu emne å ta opp for en skal ikke si slikt om seg selv eller tro man er noe. På den måten får jeg heller ikke luftet disse tankene med noen.

 

Men opplever dere at det kan være litt slitsomt innimellom?

På grunn av mye oppmerksomhet har jeg blitt svært restriktiv overfor menn.

Jeg blir ille til mote når jeg ser hvordan de endrer seg.

Jeg får tilbud både direkte og indirekte.

Gå ut på byen gjør jeg ikke lenger.

Jeg er sammen med min livs kjærlighet og er overhode ikke interessert i noe oppmerksomhet fra andre menn.

 

Jeg har hatt mannlige kollegaer som er blitt forelsket, sendt mld og gjort overtramp mot sine koner. Forkastelig.

 

Klassevenner av barnet mitt sender brev til meg og skriver du er så pen osv.

Om jeg er med på tur så flokker jentene seg rundt og sier du er så pen og vakker! Kunne ønske du var moren min.

 

Samme skjedde når jeg hjalp til i mitt fadderbarns bursdag. Jentene gjemte seg på kjøkkenet hvor vi stod, skulle klemme meg osv.

 

I går kom storesøsteren til ei klassevenninne bort og ville ha klem fordi jeg var så pen som hun sa.

 

Nå høres jeg frekk ut, og selvdiggende, men jeg merker det reduserer livsutfoldelsen min. Liker ikke å se folk i øynene osv.

 

Hvordan løser dere andre det?

 

Klem fra meg

 

Anonymous poster hash: 0d91d...b48

[Anonym bruker]

Hehe, så gale har jeg aldri opplevd det Men endel oppmerksomhet får jeg, da spesielt fra menn. Til tider ubehagelig og det gjør meg litt unnvikende og jeg kan nok fremstå som mer sur (?) Har også opplevd at andre jenter føler seg usikker, noen vil hevde seg og andre er overlegen og nesten utestenger. Noen har etter å ha blitt kjent med meg, sagt at jeg ikke er sånn de trodde..Ikke kjekt å høre at andre tror jeg er dum, bitchy eller annet,bare ved å se på meg. Men det er altså helst fra menn jeg får oppmerksomhet.

 

Anonymous poster hash: e8f91...e62

[Anonym bruker]

Det er slitsomt med all den oppmerksomheten, men det verste synes jeg er at man hele tiden må "bevise" at man er smart eller snill. "Alle" setter deg i bås når du er pen..

Anonymous poster hash: df768...45c

[Anonym bruker]

Det må da uansett være bedre enn å bli totalt oversett og ignorert fordi man ikke er pen

Anonymous poster hash: 27b51...36b

[Anonym bruker]

Trøst deg med at det går over! Da jeg var 20 var jeg en sånn jente, kjæresten min syns nesten det var fælt å gå på fest sammen med meg fordi andre gutter helt uten reservasjon prøvde seg mens han så på. På fest var jeg ovenikjøpet sminket og litt ekstra glamorøs, syntes visst noen. Til daglig kunne jeg spille det mer ned.

Nå er jeg 20 år eldre, nesten 20 kg tyngre, og framstår som "normalt pen", uten at noen skvetter til når jeg går forbi. Det er helt greit.

 

Anonymous poster hash: b6a71...30f

[Daquiry]

Jeg får slibrige meldinger fra "kompiser" som er i forhold, utrolig kleint og irriterende....skal gifte meg og en av dem mente han måtte komme og slikke meg før jeg ble gift. Han et gift selv og har to barn

[Anonym bruker]

 

Det er slitsomt med all den oppmerksomheten, men det verste synes jeg er at man hele tiden må "bevise" at man er smart eller snill. "Alle" setter deg i bås når du er pen..

 

Anonymous poster hash: df768...45c

Du blir satt i bås uansett åssen du ser ut, skal jeg si deg

 

Men til HI, dette hørrs jo ut som et reelt problem for deg. Tror nok bare du må vente til det går over!

 

Jeg er normalpen. Lar jeg være å sminke meg, får jeg ingen spesiell oppmerksomhet. Dette velger jeg bevisst ganske ofte. Hater utseendehysteriet. Nå er jeg gravid og gleder meg for eksempel til å få strekkmerker

 

Anonymous poster hash: 076d5...416

[Anonym bruker]

Det går over! Hadde det sånn fra jeg var 15 til 35-36. Nå er jeg 40 og er "en i mengden". Både deilig men også litt trist

 

Anonymous poster hash: 8841f...d5f

[Anonym bruker]

Oj, trodde det skulle rase inn med frekke kommentarer, så takk for det.

 

Jeg er 33 år i dag og synes nesten menn er verre nå😔

 

Uff.

 

 

Anonymous poster hash: 0d91d...b48

[Anonym bruker]

Har blitt nesten 40 år, lagt på meg 20 kg, og bruker sjelden sminke. Da slipper jeg oppmerksomhet.

 

Mitt største problem har vært kroppen min, veldig slank midje, stor sprett rompe og store pupper. Og av en eller annen grunn, så tror menn at de har lov til å gå og ta på meg. Jeg har blitt klasket på rompen av så ekstremt mange menn. Og da ikke på fest eller på byen. Jeg har alltid gått kledd anstendig, men blitt klådd på av så mange, noen klår på pupper og underliv og. Så det er nesten deilig og ha lagt på seg 20 kg, nå får jeg ikke den oppmerksomheten lenger. Eller nå, er det veldig sjelden da.

Anonymous poster hash: 13c8a...f03

[Anonym bruker]

Har det på samme måte med menn ute på byen, kolleger osv.. Blir fort forelsket i meg. Får mange meldinger på fb av typen "si fra når det blir slutt med typen, vil gjerne invitere deg på kaffe" ol.. Seriøst.. Jeg skal være med mannen resten av livet så sånn gjør bare at jeg ikke vil ha noe med vedkommende å gjøre i det hele tatt. Ute på byen, forstår hva du mener med at de endrer seg, hvordan de ser på meg. Har derfor utviklet et slags avvisende blikk så je ser jo ut som ei skikkelig bitch ikke sant.. Og kan være utrolig frekk i kjeften. Har bare blitt sånn, begynte på ungdomsskolen. Og føler også ofte at jeg må "bevise" at det er noe mer med meg også. At jeg er smart

 

Anonymous poster hash: a55d5...985

[Anonym bruker]

Det siste jeg opplevde nå var en som leverte varer på jobben til samboeren min.

 

Han sendte til og med mail senere på kvelden til min mann om meg...

 

 

Samboer må flire litt og blir stolt når han ser flere legger seg etter meg når vi er ute.

 

Godt vi stoler på hverandre ☺

 

Anonymous poster hash: 3d926...7cb

[Anonym bruker]

Det siste jeg opplevde nå var en som leverte varer på jobben til samboeren min.

 

Han sendte til og med mail senere på kvelden til min mann om meg...

 

 

Samboer må flire litt og blir stolt når han ser flere legger seg etter meg når vi er ute.

 

Godt vi stoler på hverandre ☺

 

Anonymous poster hash: 3d926...7cb

Manglet en tekst der

 

Handre stoppet opp og stirret på meg. Og etterpå prøvde han å finne ut hvor seriøst det var mellom meg og samboeren min...

 

 

 

Anonymous poster hash: 3d926...7cb

[Anonym bruker]

Har det på samme måte med menn ute på byen, kolleger osv.. Blir fort forelsket i meg. Får mange meldinger på fb av typen "si fra når det blir slutt med typen, vil gjerne invitere deg på kaffe" ol.. Seriøst.. Jeg skal være med mannen resten av livet så sånn gjør bare at jeg ikke vil ha noe med vedkommende å gjøre i det hele tatt. Ute på byen, forstår hva du mener med at de endrer seg, hvordan de ser på meg. Har derfor utviklet et slags avvisende blikk så je ser jo ut som ei skikkelig bitch ikke sant.. Og kan være utrolig frekk i kjeften. Har bare blitt sånn, begynte på ungdomsskolen. Og føler også ofte at jeg må "bevise" at det er noe mer med meg også. At jeg er smart

 

Anonymous poster hash: a55d5...985

Sånn føler jeg også.

Nå har jeg lang utdannelse bak meg og får ofte høre, oj, er du smart OG pen? Som om de to ikke er forenelig:(

 

Jeg byttet profilbilde på fb til et bilde av ungene da det flere gng i uken omtrent ramlet inn mld og venneforespørsler.

 

Mulig det er et luksusproblem for noen, men jeg føler jeg ikke kan knytte bånd til noen, at jeg ikke tør snakke med andre menn osv.

Jeg unngår fester og lag hvor jeg vet dette kan skje.

 

Ikke har jeg stor rompe, ikke kler jeg meg utfordrende og har normale pupper.

 

Jeg vil ikke legge på meg av helseskadelige årsaker.

 

Anonymous poster hash: 0d91d...b48

[Anonym bruker]

Jeg er ganske pen, men legger fort på meg. Derfor er jeg spart for mye meste parten av tiden. Men altså, fine bilder av meg selv på facebook skjønte jeg tidlig at jeg ikke kunne ha. Har tøysebilder av meg selv eller noe helt annet.

 

Anonymous poster hash: 53383...0b5

[Anonym bruker]

Jeg synes du er heldig som er pen, og ser på deg selv som pen! :-)

Men jeg skjønner at det på en måte er slitsomt. Særlig når du merker at gifte/samboere krysser streken. Sikkert ekkelt.

 

 

Kanskje ikke noe trøst, men jeg er ikke pen, og det merkes godt på folk feks på byen. Og andre situasjoner når jeg var mindre. Det er bare VONDT, og ikke slitsomt.

 

Anonymous poster hash: 07269...8d3

[Anonym bruker]

Jeg får veldig ofte høre at jeg er pen. Har ikke vært en belastning, heller en glede. Blir oppriktig glad når noen gir meg komplimenter. Har fått god trening i å avvise menn på en hyggelig måte. Kler meg veldig klassisk, lite utfordrende. Går jeg på byen med en utringet topp er som å be om "bråk". I tillegg til å være pen og slank, er jeg også rik. Det er faktisk en belastning. Mødre i barselgruppen som skjemmes over eget hjem etter å ha vært hjemme hos meg, misunnelse og slengkomentarer fra kollegaer om den nye bilen eller ferieturer. Mye sjalusi, og føler ofte jeg må tone ned, og fokuserer på å snakke andre opp. Vanskelig balanse. Våre nære venner har også god økonomi, og det oppleves som befriende tiltross for at jeg fortsatt mener at penger har liten betydning.

 

Anonymous poster hash: 4e77b...3ce

[Anonym bruker]

Jeg synes det verste er blikket fra andre kvinner, de måler deg opp og ned og sammenligner helt åpenbart med seg selv. Irriterende.

 

Er blitt flink til å ignorere menn, enser dem ikke, da holder de seg stort sett unna.

 

Får en del oppmerksomhet fra småguttene i barnehagen, men det synes jeg er bare søtt

 

Anonymous poster hash: b57c2...9cd

[Anonym bruker]

Det er litt godt å vite at det er flere i samme båt. Selv om jeg selvsagt ikke unner noen å ha det mindre godt.

 

Til deg som mener du er mindre pen.

Jeg er sikker på at du er vakker både på innsiden og utsiden. Jeg har i grunn aldri syntes at billedskjønnhet har med hvorvidt noen er pene eller ei.

For meg er det sjarmen, personligheten og utstrålingen.

Du vet, de som er født "pene" i andres målestokk, vet ikke om noe annet om jeg kan si det på den måten.

 

Jeg kunne ønske folk likte meg utelukkende for personligheten, det er den som gjør at et menneske fremstår pen i mine øyne.

Mannen min har verken store muskler eller noe, men er så utrolig fantastisk på alle måter. Han liker meg og elsker meg for meg.

 

Når jeg blir sjekket opp og kontaktet til stadighet så gir det meg dårligere selvtillit faktisk, fordi jeg føler meg som et stykke kjøtt og ikke som et godt og bra menneske.

 

Klem❤️

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0d91d...b48

[Anonym bruker]

Det er litt godt å vite at det er flere i samme båt. Selv om jeg selvsagt ikke unner noen å ha det mindre godt.

 

Til deg som mener du er mindre pen.

Jeg er sikker på at du er vakker både på innsiden og utsiden. Jeg har i grunn aldri syntes at billedskjønnhet har med hvorvidt noen er pene eller ei.

For meg er det sjarmen, personligheten og utstrålingen.

Du vet, de som er født "pene" i andres målestokk, vet ikke om noe annet om jeg kan si det på den måten.

 

Jeg kunne ønske folk likte meg utelukkende for personligheten, det er den som gjør at et menneske fremstår pen i mine øyne.

Mannen min har verken store muskler eller noe, men er så utrolig fantastisk på alle måter. Han liker meg og elsker meg for meg.

 

Når jeg blir sjekket opp og kontaktet til stadighet så gir det meg dårligere selvtillit faktisk, fordi jeg føler meg som et stykke kjøtt og ikke som et godt og bra menneske.

 

Klem❤️

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0d91d...b48

Dette siste her er jeg veldig enig i! Jeg føler meg billig og lite verdt når jeg får den oppmerksomheten, jeg er liksom ikke et menneske, men noe man kan forlyste seg med? Vanskelig å forklare, men det hadde vært kjekt om de kunne se forbi utseende mitt..

 

Anonymous poster hash: e8f91...e62

[Anonym bruker]

På treningssenteret får jeg blikk.. Føler folk er der for og se og bli sett! En mannlig kollega småflørter litt det blir en litt sånn pinlig stemning på jobb av og til. Vi er begge i forhold:-) utover det - ikke så mye.. Uff, klient å skrive. Man kan jo ikke lufte slik i plenum :-D

 

Anonymous poster hash: 6b870...78a

[Anonym bruker]

Anonym bruker, on 18 Jun 2015 - 20:59, said:

Jeg synes det verste er blikket fra andre kvinner, de måler deg opp og ned og sammenligner helt åpenbart med seg selv. Irriterende.

 

Er blitt flink til å ignorere menn, enser dem ikke, da holder de seg stort sett unna.

 

Får en del oppmerksomhet fra småguttene i barnehagen, men det synes jeg er bare søtt

 

Anonymous poster hash: b57c2...9cd

Det blikket der har jeg oftest fått fra pene jenter. Anonymous poster hash: 53383...0b5