Flere som sliter med å gå ned som tenker som meg?

[Anonym bruker]

Jeg vet hvor problemet hos meg sitter. Og det er kun i hodet. Jeg er ganske aktiv, men det er i matveien det blir helt feil.

Jeg føler meg supermotivert, men klarer ikke gjennomføre. Det er liksom alt eller ingenting. Hvis jeg f.eks er på besøk og skal klare bare ta litt av det som blir servert, så går det ikke. Tenker jaja, nå har jeg ødelagt alt og kan like gjerne ta mer. Har jeg skeiet ut så har jeg skeiet ut. Hvordan klare å snudenne tankegangen og er det fler som meg?

 

Anonymous poster hash: d8192...dd6

[Gjest Me2u]

Sett opp en matplan. Beregn hvor mye du skal spise til hvert måltid for å gå i et et moderat underskudd. Det er masse inspirasjon å finne på matblogger på nettet med gode retter med næringsrike ingredienser og sunne råvarer.

 

Planlegg hele uka i forkant og sett opp en ukesplan på hva du skal spise gjennom hele uka, handle inn alt og følg matplanen slavisk. Etter kort tid vil kroppen bli vant med å bli sulten til faste tider og mett på de porsjonene den får.

 

Og så må du tenke livsstil, ikke diett. I en livsstil er det rom for å kose seg med alt, men i moderator mengder. Ikke noe er forbudt. Men lager du ting fra bunn selv så har du også mye mer kontroll på hva du faktisk puttet i deg. Du kan spise både burger, pizza, lasagna og muffins i hverdagen med de rette ingrediensene og rett størrelse på porsjonene.

 

Og skulle du sprekke en dag så er ikke det verdens undergang. Husk at det er valgene du tar uke etter uke og år etter som teller i det hele og store, ikke én dag.

 

I tillegg hjelper det å trene. Selv om det er tøft å starte så gir det mestringsfølelse å bli bedre i enn om for aktivtet. De fleste vil også naturlig ha lyst på sunnere matvarer når de trener.

[Anonym bruker]

Jeg vet hvor problemet hos meg sitter. Og det er kun i hodet. Jeg er ganske aktiv, men det er i matveien det blir helt feil.

Jeg føler meg supermotivert, men klarer ikke gjennomføre. Det er liksom alt eller ingenting. Hvis jeg f.eks er på besøk og skal klare bare ta litt av det som blir servert, så går det ikke. Tenker jaja, nå har jeg ødelagt alt og kan like gjerne ta mer. Har jeg skeiet ut så har jeg skeiet ut. Hvordan klare å snudenne tankegangen og er det fler som meg?

 

Anonymous poster hash: d8192...dd6

Jeg er akkurat som deg. For å gå ned bør det helst ikke være et selskap i nær fremtid. Tar jeg ett kakestykke er alt ødelagt og jeg ender med å overspise og fortsetter festen gjerne i noen dager til. Og sånn fortsetter det. Hvor mye trenger du å gå ned?

 

Anonymous poster hash: bdd5b...27d

[Anonym bruker]

Jeg bør vel gå ned en 10-15 kg. Så er en lang vei å gå. Har pcos også, så jeg må egentlig være nazi med kalorier OG karbohydrater. HI

 

Anonymous poster hash: d8192...dd6

[Anonym bruker]

Jeg bør vel gå ned en 10-15 kg. Så er en lang vei å gå. Har pcos også, så jeg må egentlig være nazi med kalorier OG karbohydrater. HI

 

Anonymous poster hash: d8192...dd6

Samme her. Hadde vært superfornøyd med 15 kilo. Jeg er nok insulinresistent. Alt ligger rundt magen. En annen dum ting jeg gjør er at jeg trøstespiser hvis jeg føler at jeg har vært flink og likevel ikke har gått ned noe. Akkurat i det jeg tygger maten eller godisen er det veldig deilig, men så kommer samvittigheten.

 

Anonymous poster hash: bdd5b...27d

[Anonym bruker]

Jeg er også sånn.. Skulle gått ned 15-20 kg.

 

 

Anonymous poster hash: 7df0f...aee

[Graciegirl]

Jeg jobber meg nedover og har ennå 10-15 kg igjen. Noen som vil bli med på støttetråd? Målet mitt er nyttår, så tar det litt sånn babysteps. Endring av livsstil, ikke slankekur!

Som dere andre blir jeg lett satt ut dersom jeg spiser skikkelig dritt en dag. Tar tid å hente meg inn igjen. Aaaaaaargh!

[Anonym bruker]

Akkurat sånn er jeg og.. Trenger "bare" å gå ned 5 kg, men har prøvd i 4 år uten å klare det.. Superirriterende !!!!

 

Anonymous poster hash: 853dc...6cd