Deprimert av å være arbeidsledig.. :-(

[Anonym bruker]

Føler meg helt apatisk og vet ikke hvordan jeg skal komme it av denne dårlige sirkelen.

 

Har god utdannelse- og søker på jobber hele tiden.

 

Er redd for at min desperasjon "skinner igjennom" og ødelegger for meg.

 

Klarer ikke å få gjort noe hjemme heller selv om jeg nå egentlig hadde muligheten til å få organisert- ryddet og sortert i huset.

 

Kjenner bare på følelsen av mislykkethet og nedstemthet.

 

Noen tips for å komme ut av denne onde sirkelen?

 

 

Anonymous poster hash: d8290...9e0

[Anonym bruker]

Føler med deg... Hadde det på samme måte den gangen jeg gikk arbeidsledig i 9 mnd. Det går jo utover psyken tilslutt.

 

Du burde kanskje begynne og trene? Da kommer du deg ut, på treningssenteret treffer du andre, på joggetur får du masse frisk luft. Det er veldig befriende og jogge i deilig sommervær, eller regn.

 

Sett opp en liste, begynn med det du har tenkt til hjemme.

 

Søker du på alle slags jobber, eller bare de innen utdannelsen? Kan være lurt å søke alle slags jobber hvis du ikke gjør det fra før.

 

Masse lykke til!

 

Anonymous poster hash: a1521...335

[Anonym bruker]

Først og fremst sender jeg en klem!

 

Jeg har det på akkurat samme måte! Har søkt og søkt siden mars, vært på 2 intervjuer, men ble innstilt som nr. 2 i begge jobbene. Har ikke fått sommerjobb heller, da det virker som om jeg er for høyt utdannet og de er redd jeg skal forlate de med en gang jeg finner noe bedre

 

Jeg var kjempedeppa for noen uker siden, men nå har jeg det bedre

 

Jeg har meldt meg inn i et treningsstudio, og trener på dagtid nesten hver dag.

Jeg har deltatt på MYE frivillige aktiviteter, alt fra å arrangere sommerfest i barnehagen, til å være kioskvakt på festivaler og fotballcuper.

Jeg har begynt på nedvask av huset! Snart ferdig med en hel etasje faktisk Og det hjelper på humøret, for til høsten skal jegi vertfall ha kommet meg ut i arbeid prøver jeg å fokusere på, og da er det kjempedigg å ha alt på stell inni skap og skuffer, og alle veggene er vasket og det er rent og ryddig

 

Anbefales! Også søker jeg selvfølgelig jobber hver dag, med en gang jeg våkner, setter jeg meg foran PCen og skriver og skriver, også gjør jeg andre ting

 

Masse lykke til!

Si i fra hvis du bor i Midt-Norge forresten

Anonymous poster hash: 17e51...210

[Anonym bruker]

Kan ikke si annet enn at jeg har det på samme måten...

 

Sa opp en butikksjef-stilling som holdt på å ta knekken på meg... Trodde ikke det skulle by på så store problemer å finne seg ny jobb

 

Det går jo på selvtilliten løs! Man føler seg uønsket og ubrukelig...

Vet jo at jeg er en smart, artig og hyggelig dame med stor ansvarsfølelse og høy arbeidsmoral.

 

...og det er en veldig mager trøst at det, dessverre, er mange av oss!

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 04798...3c3

[Anonym bruker]

Takk for gode og støttende svar.. :-) setter pris på det!

 

Burde nok begynne å trene ja.. Vil jo gjerne det- og få dreisen på hus og heim.. Problemet er å få fingen ut å starte med noe. Må vel bare ta meg selv i nakken og tvinge meg i gang, selv om det er vanskelig.

 

Nå går jeg hjem og tar kjøkkenet, setter på vask, får klær i skapene og renser akvariet. Så har jeg i allefall gjort noe fornuftig før alle ungene skal hentes i bhg..

Takk igjen snille dere..

 

Anonymous poster hash: d8290...9e0

[Anonym bruker]

Bor du i en by? Søk deg inn via vikarbyrå. Eller send søknader til sykehjem/boliger. Støttekontakt. Alt er bedre enn ingenting. Lettere å lete mens man har inntekt. Så slipper man bekymre seg for d

 

Anonymous poster hash: e537e...dea

[Anonym bruker]

Jo, det skal jeg gjøre etter sommeren i allefall. Det er ferie i min Bransje nå.. Bare en ukes tid igjen.. Altså er det lærerjobber jeg søker på..

 

Dersom jeg ikke får napp så skal jeg melde meg som vikar- det har jeg gjort før også.

Ulempen med det er at hele dagen går med på kanskje å ha 2-3 timer undervisning. Det er veldig uforutsigbart. Og lønnen blir jo deretter. Men bedre enn ingenting selvfølgelig!!

 

 

 

Anonymous poster hash: d8290...9e0

[Anonym bruker]

Kan ikke si annet enn at jeg har det på samme måten...

 

Sa opp en butikksjef-stilling som holdt på å ta knekken på meg... Trodde ikke det skulle by på så store problemer å finne seg ny jobb

 

Det går jo på selvtilliten løs! Man føler seg uønsket og ubrukelig...

Vet jo at jeg er en smart, artig og hyggelig dame med stor ansvarsfølelse og høy arbeidsmoral.

 

...og det er en veldig mager trøst at det, dessverre, er mange av oss!

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 04798...3c3

Jeg føler det på samme måte!

Føler meg ubrukelig og udugelig som ikke klarer å få meg en jobb en gang, men jeg vet jo samtidig at jeg er en smart, positiv og hyggelig dame som hadde blitt evig takknemlig for en fast jobb, samme hvor

 

Av og til når jeg møter på skikkelig sure damer i ekspedisjoner/resepsjoner tenker jeg "Du skulle bare visst hvor heldig du er som har en jobb, hadde jeg vært deg, hadde jeg smilt fra øre til øre dagen lang"

Hehe

 

Anonymous poster hash: 17e51...210

[Anonym bruker]

 

 

Kan ikke si annet enn at jeg har det på samme måten...

 

Sa opp en butikksjef-stilling som holdt på å ta knekken på meg... Trodde ikke det skulle by på så store problemer å finne seg ny jobb

 

Det går jo på selvtilliten løs! Man føler seg uønsket og ubrukelig...

Vet jo at jeg er en smart, artig og hyggelig dame med stor ansvarsfølelse og høy arbeidsmoral.

 

...og det er en veldig mager trøst at det, dessverre, er mange av oss!

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 04798...3c3

Jeg føler det på samme måte!

Føler meg ubrukelig og udugelig som ikke klarer å få meg en jobb en gang, men jeg vet jo samtidig at jeg er en smart, positiv og hyggelig dame som hadde blitt evig takknemlig for en fast jobb, samme hvor

 

Av og til når jeg møter på skikkelig sure damer i ekspedisjoner/resepsjoner tenker jeg "Du skulle bare visst hvor heldig du er som har en jobb, hadde jeg vært deg, hadde jeg smilt fra øre til øre dagen lang"

Hehe

 

Anonymous poster hash: 17e51...210

"Godt" å høre at vi er flere.. ;-) håper dere snart får napp dere også!

 

Anonymous poster hash: d8290...9e0

[Anonym bruker]

 

 

Kan ikke si annet enn at jeg har det på samme måten...

Sa opp en butikksjef-stilling som holdt på å ta knekken på meg... Trodde ikke det skulle by på så store problemer å finne seg ny jobb

Det går jo på selvtilliten løs! Man føler seg uønsket og ubrukelig...

Vet jo at jeg er en smart, artig og hyggelig dame med stor ansvarsfølelse og høy arbeidsmoral.

...og det er en veldig mager trøst at det, dessverre, er mange av oss!

Lykke til!Anonymous poster hash: 04798...3c3

Jeg føler det på samme måte!

Føler meg ubrukelig og udugelig som ikke klarer å få meg en jobb en gang, men jeg vet jo samtidig at jeg er en smart, positiv og hyggelig dame som hadde blitt evig takknemlig for en fast jobb, samme hvor

Av og til når jeg møter på skikkelig sure damer i ekspedisjoner/resepsjoner tenker jeg "Du skulle bare visst hvor heldig du er som har en jobb, hadde jeg vært deg, hadde jeg smilt fra øre til øre dagen lang"

Hehe Anonymous poster hash: 17e51...210

"Godt" å høre at vi er flere.. ;-) håper dere snart får napp dere også! Anonymous poster hash: d8290...9e0

Takk! Kjenner det begynner å bli vanskelig med en såkalt positiv innstilling..

 

Men det må da ordne seg for kjekke jenter??!

 

Anonymous poster hash: 04798...3c3

[¤Hippie¤]

Tredje året mitt hjemme, ufrivillig arbeidsledig.

Signerer den at man blir deprimert av å være hjemme uten å bidra i samfunnet.

[Anonym bruker]

Ja, vi får i vertfall håpe at det ordner seg for kjekke jenter ja  

 

Tillater dere dere å reise på ferie i år? Eller blir dere hjemme?

Vi hadde allerede bestilt en tur i januar, så her blir det mangel på dagpenger nesten en hel måned :/

 

Anonymous poster hash: 17e51...210

[Anonym bruker]

Vi reiser til familie i utlandet. Mannen min har heldigvis grei inntekt, så vi klarer oss selv om det er litt trangt til tider.

 

Det er denne følelsen av å være "ubrukelig" og å ikke få lov til å bidra som tar luven av meg.

 

 

 

Anonymous poster hash: d8290...9e0

[Anonym bruker]

Ta en dag av gangen! Hver dag er en verdifull arbeidsdag i seg selv. Har du unger, hus og heim er det nok av ting å drive med. Lag en plan for hver dag. Det er jo veldig verdifullt for resten av familien at du har god tid! I tillegg kan du gå tur, besøke slekt og venner, kanskje har du noen gamle i nærheten som trenger litt hjelp eller oppmuntring, eller noen nabounger som trenger litt ekstra omsorg, ta på ekstra verv, engasjer deg i frivillig arbeid, gå løs på oppussing og vedlikehold.

 

Anonymous poster hash: 3e7a1...1aa

[Anonym bruker]

Tredje året mitt hjemme, ufrivillig arbeidsledig.

Signerer den at man blir deprimert av å være hjemme uten å bidra i samfunnet.

Hva er du utdannet som? Det var lenge å gå arbeidsledig i 3 år.

 

 

Anonymous poster hash: a7ebc...7b8

[Anonym bruker]

Yuhuu, ble akkurat nå innkalt til intervju. Er ikke helt arbeidsledig, men har gått ned til ca 50% ufrivillig... Firmaet går ikke så bra. Jeg har sikkert fått 60 avslag så kjenner at troen på at jeg skal få jobb er tynnslitt.. Noen tips? Hva gjorde at det løsnet for deg #2? eller andre? Jeg er også redd for at jeg har mistet motet skinner igjennom, da blir man ihvert fall ikke ettertraktet. :-(

Anonymous poster hash: aa820...b8d

[Anonym bruker]

 

Yuhuu, ble akkurat nå innkalt til intervju. Er ikke helt arbeidsledig, men har gått ned til ca 50% ufrivillig... Firmaet går ikke så bra. Jeg har sikkert fått 60 avslag så kjenner at troen på at jeg skal få jobb er tynnslitt.. Noen tips? Hva gjorde at det løsnet for deg #2? eller andre? Jeg er også redd for at jeg har mistet motet skinner igjennom, da blir man ihvert fall ikke ettertraktet. :-(

 

Anonymous poster hash: aa820...b8d

Lykke lykke til på intervju!

Håper andre kommer med gode råd, for jeg trenger de selv også.

 

Hvert avslag er liksom en ny klump i magen, å bli kalt inn til intervju må være en lettelse.

 

 

Anonymous poster hash: d8290...9e0

[Anonym bruker]

Ja, hver gang det ikke går, som etterhvert har blitt maaaange, så føler man seg mer og mer udugelig. Men jeg kan jo ikke gi opp, så å bli innkalt til intervju er jo en lettelse, det gir litt boost på håpet igjen. Har blitt god på å skrive søknad da!

 

 

Anonymous poster hash: aa820...b8d

[Anonym bruker]

Hva skal man gjøre for å bli innkalt til intervju..?

 

Noen sier: gå innom! Andre sier at det er irriterende og ofte ikke passer.

Man kunne ringt, men hva skal man si for å skille seg ut og bli husket?

 

Anonymous poster hash: d8290...9e0

[Anonym bruker]

Jeg lurer også på det. (Hun som ble innkalt til intervju) Så langt har jeg kun søkt på de stillingene som har vært utlyst, men også fått høre fra andre at jeg burde være mer proaktiv. Jeg fikk ett godt tips og det var å sende en mail til en person i en ganske høy stilling der man ønsker å jobbe, forklare at man har fulgt med bedriften og ønsker veldig gjerne å jobbe for dem. Deretter be om en uformell kaffe e.l. Da er jo ballen over hos dem og de kan ta det når det passer. Men tenker at det er lett å bli glemt i bunken av mange interesserte..

Anonymous poster hash: aa820...b8d

[Anonym bruker]

 

Tredje året mitt hjemme, ufrivillig arbeidsledig.

Signerer den at man blir deprimert av å være hjemme uten å bidra i samfunnet.

Hva er du utdannet som? Det var lenge å gå arbeidsledig i 3 år.

 

 

Anonymous poster hash: a7ebc...7b8

Har ikke fagbrev, men tar studiekompetanse som privatist. Bor på bygda og her er det få jobber😐

 

Anonymous poster hash: af824...c06