Bekymret for en venninne

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal hjelpe henne, for dette har jeg sikkert ingenting med, men...

 

Hun er bipolar og jeg vet at hun går til ukentlige samtaler pga en dyp depresjon hun hadde sist høst og nå har hun blitt bedre kan det se ut til, men jeg tror ikke det :/ Hun har sluttet på medisinene sine siden de sluttet å fungere og hun hadde noen bivirkninger med dem. Nå har hun rast ned i vekt og i går besvimte hun nesten på jobb! Falt i gulvet, men var heldigvis bevist. Jeg tror hun sliter veldig med maten ikke bare pga hun er blitt skremmende tynn, men også siden hun ikke spiser og hvis hun spiser så er det noen usle nøtter iløpet av en hel arbeidsdag. Jeg synes hun svinger også så fælt. Noen dager kommer hun inn og er blid som ei sol og den neste dagen så ser hun ut som zombie.

Hva kan jeg gjøre? 

Anonymous poster hash: c6f8a...441

[Anonym bruker]

 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal hjelpe henne, for dette har jeg sikkert ingenting med, men...

 

Hun er bipolar og jeg vet at hun går til ukentlige samtaler pga en dyp depresjon hun hadde sist høst og nå har hun blitt bedre kan det se ut til, men jeg tror ikke det :/ Hun har sluttet på medisinene sine siden de sluttet å fungere og hun hadde noen bivirkninger med dem. Nå har hun rast ned i vekt og i går besvimte hun nesten på jobb! Falt i gulvet, men var heldigvis bevist. Jeg tror hun sliter veldig med maten ikke bare pga hun er blitt skremmende tynn, men også siden hun ikke spiser og hvis hun spiser så er det noen usle nøtter iløpet av en hel arbeidsdag. Jeg synes hun svinger også så fælt. Noen dager kommer hun inn og er blid som ei sol og den neste dagen så ser hun ut som zombie.

 

Hva kan jeg gjøre? 

 

Anonymous poster hash: c6f8a...441

 

 

Uff da..

Har du snakket med henne og fortalt henne hvordan du opplever henne?

For unipolare/ deprimerte kan kcalori- og søvnrestriksjon lindre symptomene og gi et midlertidig humørløft, men hos bipolare kan visste dette ikke bare gi et løft, men faktisk utløse hypomani eller mani.

 

 

 

Anonymous poster hash: a9dd9...5a5

[Anonym bruker]

 

 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal hjelpe henne, for dette har jeg sikkert ingenting med, men...

 

Hun er bipolar og jeg vet at hun går til ukentlige samtaler pga en dyp depresjon hun hadde sist høst og nå har hun blitt bedre kan det se ut til, men jeg tror ikke det :/ Hun har sluttet på medisinene sine siden de sluttet å fungere og hun hadde noen bivirkninger med dem. Nå har hun rast ned i vekt og i går besvimte hun nesten på jobb! Falt i gulvet, men var heldigvis bevist. Jeg tror hun sliter veldig med maten ikke bare pga hun er blitt skremmende tynn, men også siden hun ikke spiser og hvis hun spiser så er det noen usle nøtter iløpet av en hel arbeidsdag. Jeg synes hun svinger også så fælt. Noen dager kommer hun inn og er blid som ei sol og den neste dagen så ser hun ut som zombie.

 

Hva kan jeg gjøre? 

 

Anonymous poster hash: c6f8a...441

 

 

Uff da..

Har du snakket med henne og fortalt henne hvordan du opplever henne?

For unipolare/ deprimerte kan kcalori- og søvnrestriksjon lindre symptomene og gi et midlertidig humørløft, men hos bipolare kan visste dette ikke bare gi et løft, men faktisk utløse hypomani eller mani.

 

 

 

Anonymous poster hash: a9dd9...5a5

 

Jeg sa veldig forsiktig en gang til henne at jeg syntes hun spiste så lite og da ble hun helt rar og sa med en lattermild, men usikker stemme at hun spiser jo masse - hele tiden. Noe alle som følger med vet ikke er sant.

 

HI

 

Anonymous poster hash: c6f8a...441

[Leirha]

Kan føle jeg kjenner meg litt igjen somm bipolar, men det du beskriver er ikke en person i bedring. Ikke tifra mine erfaringer, som både er selverfarte og hva jeg har opplevd av andre med bipolar lidelse. 
Men nå skal jeg være uhyre forsiktig med å si noe om venninnen din basert på meg selv.

Men det du beskriver er meg når jeg har en mer eller mindre alvorlig depresjon.
Jeg får topper av glede innimellom, men depresjonen ligger der hele tiden.
Jeg merker det på spesielt på spisingen.
 

Hvis ihvertfall at du er der for henne, det kan faktisk hjelpe mye.

[Anonym bruker]

Kan føle jeg kjenner meg litt igjen somm bipolar, men det du beskriver er ikke en person i bedring. Ikke tifra mine erfaringer, som både er selverfarte og hva jeg har opplevd av andre med bipolar lidelse. 

Men nå skal jeg være uhyre forsiktig med å si noe om venninnen din basert på meg selv.

 

Men det du beskriver er meg når jeg har en mer eller mindre alvorlig depresjon.

Jeg får topper av glede innimellom, men depresjonen ligger der hele tiden.

Jeg merker det på spesielt på spisingen.

 

Hvis ihvertfall at du er der for henne, det kan faktisk hjelpe mye.

Jeg vil virkelig være der for henne, men vet ikke hvordan. Hun har heldigvis en mann som arbeider innen psykisk helse så jeg både håper og tror at hun på et vis blir tatt godt vare på. Jeg bare blir så bekymret når hun faktisk faller i gulvet pga mat-mangel, er sprudlende til de tusener og får alle til å le for den neste dagen å se ut som om at det bare er glass øyne på henne - er ikke noen sjel bak der hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg er ikke noen lege, men hadde jeg vært det i dag når hun falt i gulvet å så ut som om at hun ikke hadde sovet på flere dager da hadde jeg lagt henne inn!

 

Siden du kanskje kan forstå henne litt mer enn meg, hvordan ville du at en venninne skulle vært der for deg?

 

HI

 

Anonymous poster hash: c6f8a...441

[Leirha]

 

Kan føle jeg kjenner meg litt igjen somm bipolar, men det du beskriver er ikke en person i bedring. Ikke tifra mine erfaringer, som både er selverfarte og hva jeg har opplevd av andre med bipolar lidelse. 

Men nå skal jeg være uhyre forsiktig med å si noe om venninnen din basert på meg selv.

 

Men det du beskriver er meg når jeg har en mer eller mindre alvorlig depresjon.

Jeg får topper av glede innimellom, men depresjonen ligger der hele tiden.

Jeg merker det på spesielt på spisingen.

 

Hvis ihvertfall at du er der for henne, det kan faktisk hjelpe mye.

Jeg vil virkelig være der for henne, men vet ikke hvordan. Hun har heldigvis en mann som arbeider innen psykisk helse så jeg både håper og tror at hun på et vis blir tatt godt vare på. Jeg bare blir så bekymret når hun faktisk faller i gulvet pga mat-mangel, er sprudlende til de tusener og får alle til å le for den neste dagen å se ut som om at det bare er glass øyne på henne - er ikke noen sjel bak der hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg er ikke noen lege, men hadde jeg vært det i dag når hun falt i gulvet å så ut som om at hun ikke hadde sovet på flere dager da hadde jeg lagt henne inn!

 

Siden du kanskje kan forstå henne litt mer enn meg, hvordan ville du at en venninne skulle vært der for deg?

 

HI

 

Anonymous poster hash: c6f8a...441

 

For meg er det aller aller ALLER vikitigste fra en god venn, at du viser du er der, at du ikke trekker deg vekk.

At du legger til rette for at hun kan snakke med deg om alt som foregår i hodet og kropp (for det blir veldig fysisk).

 

Kanskje du bare litt forsiktig en dag skal fortelle henne at er litt bekymret for henne og si at du gjerne ønsker t hun skal kunne snakke med deg om hun har behov for det. Spør henne rett ut om det er noe hun har lyst du skal gjøre for å lette på situasjonene.

 

Dessverre så er det ikke så mye du kan gjøre for å løse situasjonen, men du kan gjøre det lettere for henne ved å være en god venn.

Jeg opplevde det motsatt fra mine beste venninne d jeg var gjennom min aller verste periode for mange år siden, og det er no som alltid kommer til å sitte i meg.

Det gjorde faktisk situasjonen verre enn den var, fordi jeg plutselig var så alene.

 

[Anonym bruker]

Jeg er enig med de andre. Jeg er også bipolar og synes ikke det høres ut som hun har det bra. Det finnes flere alternativ når det gjelder medisiner, og bipolare bør generelt medisineres. Vær der for venninnendin og snakk godt med henne. (Mer enn bare overfladisk). Om hun har en mann i psykiatriensyns jeg det er rart han ikke har reagert...? Og ordnet med medisinering (altså via annen lege)..?

 

Anonymous poster hash: 9000c...ae0

[Anonym bruker]

Jeg er enig med de andre. Jeg er også bipolar og synes ikke det høres ut som hun har det bra. Det finnes flere alternativ når det gjelder medisiner, og bipolare bør generelt medisineres. Vær der for venninnendin og snakk godt med henne. (Mer enn bare overfladisk). Om hun har en mann i psykiatriensyns jeg det er rart han ikke har reagert...? Og ordnet med medisinering (altså via annen lege)..?

 

Anonymous poster hash: 9000c...ae0

Jeg kjenner ikke han så megagodt så jeg vet jo egentlig ikke hva som skjer bak kulissene. Men tror nok han er en type som lager et glansbilde av familien - litt sånn "fin" hvis dere skjønner hva jeg mener.. 

 

Men takk for tips dere! Skal prøve så godt jeg kan å være der for henne!

 

HI

 

Anonymous poster hash: c6f8a...441