"Ville aldri valgt ei dame med barn igjen, NOENSINNE!!"

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren min kjørte tur tidligere i dag, og pratet om løst og fast. Vi har vært sammen i 4 år snart, og jeg har fra tidligere et barn på snart 6 år. Ingen felles barn. 

Jeg sier til samboeren min at jeg synes tiden har gått så fort, og at min datter snart er skolejente. Og jeg "mimrer" tilbake sammen med han om alle fasene datteren min har gått gjennom; både tunge og gode stunder. Vi kommer inn på temaet trass, og datteren min har ikke vært noe "ille" barn, eller verre enn noen andre. Likevel svarer samboeren min kvast: "Hvis det ble slutt mellom oss, ville jeg ALDRI UNDER NOEN OMSTENDIGHETER ha blitt sammen med noen som har barn, IGJEN!" 
Jeg ble helt paff, og følte meg så såret og skuffet. Selv om jeg må innrømme at jeg selv som singel og barnløs neppe ville valgt en alenepappa som førstevalg..

Da vi pratet om trass og vanskelige faser med barn, så sa også samboeren min at det sikkert blir mye lettere og annerledes når han får sitt eget barn, fordi han da lettere tør å sette grenser osv. 

Jeg synes dette er så feil, og har tatt det så mange ganger opp med han.. Nå lurer jeg rett og slett på om jeg burde skille vei med han, og jeg høres sikkert veldig hårsår ut. 
Men i bakgrunnen ligger det at jeg føler meg som en alenemor i et samboerskap. Jeg får aldri sove lenge noen dager, han står aldri opp med henne alene, tar aldri kveldsrutiner, finner aldri på noe bare med henne for å knytte bånd. Og jeg har spurt han hvordan det da skal bli hvis vi får et barn sammen; skal han forskjellsbehandle dem? Han sier at han ikke kommer til å gjøre det, men at det naturligvis kommer til å bli helt annerledes for han, og at han kommer til å føle annerledes for sitt eget barn.

Samtidig har jeg flere venninner som har vært alenemødre og som har funnet seg nye menn, og de er fantastiske. De er engasjerte i sine stebarn, og virker bare så mye mer...engasjert..

Hadde lyst å svare samboeren min at hvis jeg ble singel igjen, ville jeg aldri valgt å bli sammen med en mann som han, igjen. 

Anonymous poster hash: fe47b...b91

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal kvitte deg med fyren. Ikke nødvendigvis pga kommentaren, men pga at han ikke gidder engasjere seg i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: 5465a...30d

[Anonym bruker]

Selve kommentaren reagerer jeg ikke på. Det ER hardt å komme i et forhold med barn.

 

Men, at han er uengasjert er noe annet. Det hadde jeg ikke orket å holde fast i.

 

Anonymous poster hash: 49a3a...c1c

[Stridsmøy]

Selve kommentaren er i grunn stuerein.

 

Men at han ikke er engasjert i det hele tatt hadde vært dealbreaker for meg. Barnet er jo en del av deg, så det blir jo helt fjernt å bare la være å engasjere seg i barnet. Ser for meg at hvis dere får et fellesbarn og han engasjerer seg i det barnet, men fortsatt ikke i ditt barn - DET er virkelig sårt for et barn.

[Anonym bruker]

Det er greit å mene det, men det er ikke greit å si det tildeg. Det var unødvendig, og ethvert menneske med normalt utviklet empati bør forstå at det er noe som må være sårende å høre. 

Anonymous poster hash: 00b50...b5b