Hvordan takler dere at det skjer noe hver dag?

[Anonym bruker]

Å ha flere barn, jobb, aktiviteter og andre sammenkomster? Jeg blir utrolig sliten bare av jobb og barn og blir litt deppa når den ene fridagen min blir brukt på avtaler, noe den nesten alltid blir da jeg prøver så godt jeg kan å unngå å måtte ta fri på grunn av avtaler

 

Anonymous poster hash: 856b4...3c8

[Anonym bruker]

Det handler om hvordan man velger å fokusere.

 

Anonymous poster hash: 8a4d0...67c

[Anonym bruker]

Jeg takler det dårlig. Blir stressa og sliten, og føler at det aldri er noe tid til meg selv.

 

Anonymous poster hash: d32bb...04e

[Anonym bruker]

Takler det ikke, så det sørger jeg for at ikke skjer. Ved å ha bare ett barn blant annet.

Anonymous poster hash: 7427e...dee

[Anonym bruker]

Tar en dag om gangen uten å stresse meg opp.

 

Har en stor whiteboard-tavle på kjøkkenet som jeg hver søndag skriver opp alle ukens avtaler, fritidsaktiviteter, avslutninger, tannlegetimer osv osv på så jeg slipper gå rundt og stresse meg opp av angst for å glemme noe.

 

Men når jeg har valgt å få fire barn må jeg jo regne med at det skjer noe hver dag. Må jo likevel innrømme at jeg ikke fatter hva de snakker om de som sier småbarnsperioden er så slitsom. Da henter man bare ungene i barnehagen og er hjemme på ettermiddag og kveld, men når du har en i 1. klasse, en i 3. klasse, en i 6.klasse og en i 9.klasse, da er hele uken fylt opp fra morgen til kveld...

Anonymous poster hash: f7319...6f5

[Anonym bruker]

Tar en dag om gangen uten å stresse meg opp. Har en stor whiteboard-tavle på kjøkkenet som jeg hver søndag skriver opp alle ukens avtaler, fritidsaktiviteter, avslutninger, tannlegetimer osv osv på så jeg slipper gå rundt og stresse meg opp av angst for å glemme noe. Men når jeg har valgt å få fire barn må jeg jo regne med at det skjer noe hver dag. Må jo likevel innrømme at jeg ikke fatter hva de snakker om de som sier småbarnsperioden er så slitsom. Da henter man bare ungene i barnehagen og er hjemme på ettermiddag og kveld, men når du har en i 1. klasse, en i 3. klasse, en i 6.klasse og en i 9.klasse, da er hele uken fylt opp fra morgen til kveld... Anonymous poster hash: f7319...6f5

Oh my god!! For et travelt liv du har! Du må være superflink!

 

Anonymous poster hash: d32bb...04e

[Anonym bruker]

Jeg takler det også dårlig. Hater å ikke strekke til.

Blirt fort stressa og mentalt sliten.

Men har ikke full jobb(bevistt) og ungene er under skolealder enda, så er ikke så mye som skjer sånn sett. Gruer meg litt til de begynner på skole og det blir flere fritidsaktiviteter. Kommer nok til å begrense hva de er med på. Men samtidig vet jeg at jeg klarer å tilpasse meg sånn noenlunde hvis jeg må.

 

Anonymous poster hash: 8c3c2...5dd

[Anonym bruker]

Er kronisk syk så veldig dårlig. Heldigvis stepper mannen og annen familie inn i de periodene jeg er sengeliggende.

Har man barn så er det egentlig ikke noe valg å ikke følge opp idretter,avtaler, bursdager mm, men det er fryktelig travelt i den korte perioden det står på.

 

Anonymous poster hash: 29398...250

[Anonym bruker]

For min del har jeg erfart at det handler mye om innstilling. Hvis man tenker at dette går bra og tar en dag av gangen så gjør det også det. Men nå før sommeren kjenner jeg at det topper seg litt. Har 3 barn som skal ha avslutninger, cup' er i tillegg til alt annet. Man må bare slappe av når en kan. Ikke stresse med husarbeid når barna er lagt, men sette seg ned og prøve å slappe av litt

 

Anonymous poster hash: d2a9a...540

[Elsker livet]

Barna våre har ikke mange fritidsaktiviteter hver, men det blir allikevel mer enn nok. Jeg blir irritabel nå som det er avslutninger i det ene og det andre. Jeg har ikke helt oversikten, for det dukker opp noe nytt hele tiden. Noe skal skje samtidig, så det er en del arbeid å få til logistikken, spesielt nå som mannen jobber mye. I tillegg er det en del barn som skal feire bursdagen sin nå før ferien. Vi hadde akkurat kjøpt gave, så kom det en ny innbydelse neste dag, ut å kjøpe gave enda en gang og i dag kom det enda en innbydelse på sms, så nå er vi like langt. Må kjøre ett stykke for å finne en gave barna ikke allerede har eller får 3 av av andre, så vurderer å gi penger til han siste. Som familie har vi ikke spist middag sammen på lenge, og det har blitt alt for mye pølser på grillen på avslutningene. Det har også blitt bedt om kake flere steder, og jeg ser at to langpanneformer er for lite. Tror rett og slett jeg går kjøpe ett par til, slik at jeg kan bake flere på rappen og fryse ned.

 

Jeg ser frem til barna blir litt større, da er det ikke forventet at foreldre er med på alle avslutningene, og om det forventes trenger jeg ikke ha med de minste. Heldigvis er jeg hjemmeværende og får ordnet mye på dagtid, forstår rett og slett ikke hvordan de som jobber til 16-17 rekker alt. Men nå er det bare en uke igjen, så er vi i mål. 

[Førstemann]

Tenker ikke så mye på det, egentlig. Men skjønner av og til at det er mye, og setter veldig pris på litt tid for meg selv og rolige dager.

 

Her om dagen måtte jeg til og med fortelle det på jobben, jeg hadde verdens herligste 20 minutter for meg selv på terrassen en varm sommerkveld. tenk, huset var tomt i 20 minutter!! Mine barnløse og voksne kolleger bare himla med øynene...

[Anonym bruker]

Sier som flere her, det handler om innstilling. Har to barn og to bonusbarn. Så her er det unger mellom 3 og 14 år. Klart det er travelt i perioder, men det vet man jo når man setter barn til verden. I de travleste periodene så er det faktisk greit at huset ikke er 100% til enhver tid, og det funker med raske løsninger til middag. For det er jo ikke slik hver eneste dag

 

Anonymous poster hash: b96e8...813

[Anonym bruker]

Går som regel greit. Har 5 barn, så er rimelig hektisk. Denne og forrige uke har det vert noe hver dag. Avslutninger, kamper, møter o.s.v. Gleder meg til mandag for da er det sommerferie for ungene!

Anonymous poster hash: 3fb9c...0fb

[Nyttårs barn]

 

Tar en dag om gangen uten å stresse meg opp.

 

Har en stor whiteboard-tavle på kjøkkenet som jeg hver søndag skriver opp alle ukens avtaler, fritidsaktiviteter, avslutninger, tannlegetimer osv osv på så jeg slipper gå rundt og stresse meg opp av angst for å glemme noe.

 

Men når jeg har valgt å få fire barn må jeg jo regne med at det skjer noe hver dag. Må jo likevel innrømme at jeg ikke fatter hva de snakker om de som sier småbarnsperioden er så slitsom. Da henter man bare ungene i barnehagen og er hjemme på ettermiddag og kveld, men når du har en i 1. klasse, en i 3. klasse, en i 6.klasse og en i 9.klasse, da er hele uken fylt opp fra morgen til kveld...

 

Anonymous poster hash: f7319...6f5

 

Det som ofte er med småbarn er jo at de våkner om natten, det sliter veldig. Ellers er jo en fordel med skolebarn at de går selv og at de kan være litt alene. Ut over det er jeg ganske enig med deg.

[Anonym bruker]

Takler det veldig dårlig og legger opp livet mitt deretter.

 

Anonymous poster hash: 5e9a9...38a

[Anonym bruker]

Jeg takler det greit nok, men det begynner å irritere meg at nesten alle helgene blir "forstyrret" av 2-3 bursdager. Det koster både tid og penger, og hindrer oss i å reise på hytta, dra på fjelltur osv. Jeg er alltid utslitt etter jobb (jobber i bhg som pedagogisk leder og har ekstremt mye å gjøre + at det er bråk hele dagen) og skulle ønske ettermiddagene var generelt innholdsløse noen ganger, men jeg overlever.

Anonymous poster hash: 9ef2e...185

[Anonym bruker]

 

Jeg takler det også dårlig. Hater å ikke strekke til.

Blirt fort stressa og mentalt sliten.

Men har ikke full jobb(bevistt) og ungene er under skolealder enda, så er ikke så mye som skjer sånn sett. Gruer meg litt til de begynner på skole og det blir flere fritidsaktiviteter. Kommer nok til å begrense hva de er med på. Men samtidig vet jeg at jeg klarer å tilpasse meg sånn noenlunde hvis jeg må.

 

 

Anonymous poster hash: 8c3c2...5dd

 

Selv om du begrenser hva de er med på så blir det ganske mye.

En tenåring kan selvfølgelig ikke trene bare en gang i uken, og ingen blir god i idrett av å trene en gang i uken.

 

Sønnen min spiller f.eks fotball. I 1.klasse trener de bare en gang i uken og har en kamp i uken, i 3.klasse trener de 2 ganger i uken og har en kamp i uken. Min sønn som går i 5.klasse har 3 treninger i uken og en kamp i uken, altså 4 dager i uken med fotball.

 

Anonymous poster hash: f7319...6f5

[Anonym bruker]

Takler det dårlig og har derfor ikke fått flere enn ett barn. Det er hektisk nok med ett barn med en krevende fritidsaktivitet og to hunder. Samboer er mye borte og jeg jobber 100%. Jeg hadde ikke hatt energi til flere barn. Da hadde kroppen min kollapset.

 

All ære til de som har energi til mange barn. Jeg skulle ønske jeg hadde det samme.

 

Anonymous poster hash: fd836...41a

[Anonym bruker]

Jeg elsker at det skjer noe og at man har planer. Men nå har jeg en 3-åring og en baby. Mye våken på nettene og blir fort trøtt på ettermiddagen. Da syns jeg det er greit at det skjer noe slik at dagen går. Har mye besøk av våre foreldre, søsken, vennepar med barn osv.

 

Anonymous poster hash: c9809...c03

[Mamma_til_2]

God planlegging er alfa Omega, legge frem utstyr ol k elden i forveien, ha klare avtaler med barn og eventuelt den andre voksne i familien så går det helt supert, stresser ikke mer enn man må det hjelper lite og man blir bare sur og grinete da ☺

[skinnfilla]

Syns det er helt ok, liker at dagene fylles .

Vi venter nr 4, har barn fra før på 15,9 og 5.

Trives godt sammen med andre foreldre og syns det er hyggelig med avslutninger, jul,vår,sommer og høstfester.

Dugnader også forsåvidt.

 

Har jo tross alt valgt å få mange barn, vi har hund,katter ,kaniner og hamster.

Stort hus med mye uteområde. Så det er alltids nok å gjøre

[LilleMy-]

Vell, for å være ærlig har vi prøvd på å få barn i 8 år. Jeg er ikke en av dem som ikke ser at ting kan være stlitsomme i blandt, men kanskje jeg kan sette ting litt i perspektiv?

 

Jeg hat tre fantastiske tantebarn, men de kan virkelig teste grenser!

Vet egentlig ikke helt hva jeg vil med innlegget, men du har hvertfall noe svært verdifullt i dine hender. Slakk hvor du kan og var beinhard hvor du må! Barna finner trygghet i grenser!

[Anonym bruker]

 

Tar en dag om gangen uten å stresse meg opp. Har en stor whiteboard-tavle på kjøkkenet som jeg hver søndag skriver opp alle ukens avtaler, fritidsaktiviteter, avslutninger, tannlegetimer osv osv på så jeg slipper gå rundt og stresse meg opp av angst for å glemme noe. Men når jeg har valgt å få fire barn må jeg jo regne med at det skjer noe hver dag. Må jo likevel innrømme at jeg ikke fatter hva de snakker om de som sier småbarnsperioden er så slitsom. Da henter man bare ungene i barnehagen og er hjemme på ettermiddag og kveld, men når du har en i 1. klasse, en i 3. klasse, en i 6.klasse og en i 9.klasse, da er hele uken fylt opp fra morgen til kveld... Anonymous poster hash: f7319...6f5

Oh my god!! For et travelt liv du har! Du må være superflink!

 

Anonymous poster hash: d32bb...04e

"Da henter man bare i barnehagen".. Ja hadde det vært så enkelt:) søvnløshet er en ganske avgjørende faktor her. Jeg synes det er mye mindre slitsomt med større barn som skal følges hit og dit, når jeg får sove godt på natta. Vi er forskjellige, og det er forskjellig hvordan barna våre er i de forskjellige alderen.

 

Svar på spm hi, vi lager gode rutiner og prioriterer familie tid og mindre mas i helgene.

 

Anonymous poster hash: 85d86...62d

[Mamma`n til Will& Ailo]

 

 

 

Jeg takler det også dårlig. Hater å ikke strekke til.

Blirt fort stressa og mentalt sliten.

Men har ikke full jobb(bevistt) og ungene er under skolealder enda, så er ikke så mye som skjer sånn sett. Gruer meg litt til de begynner på skole og det blir flere fritidsaktiviteter. Kommer nok til å begrense hva de er med på. Men samtidig vet jeg at jeg klarer å tilpasse meg sånn noenlunde hvis jeg må.

 

 

Anonymous poster hash: 8c3c2...5dd

 

Selv om du begrenser hva de er med på så blir det ganske mye.

En tenåring kan selvfølgelig ikke trene bare en gang i uken, og ingen blir god i idrett av å trene en gang i uken.

 

Sønnen min spiller f.eks fotball. I 1.klasse trener de bare en gang i uken og har en kamp i uken, i 3.klasse trener de 2 ganger i uken og har en kamp i uken. Min sønn som går i 5.klasse har 3 treninger i uken og en kamp i uken, altså 4 dager i uken med fotball.

 

Anonymous poster hash: f7319...6f5

Man følger ikke en tenåring på trening. Ikke en femteklassing heller..

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg takler det også dårlig. Hater å ikke strekke til.

Blirt fort stressa og mentalt sliten.

Men har ikke full jobb(bevistt) og ungene er under skolealder enda, så er ikke så mye som skjer sånn sett. Gruer meg litt til de begynner på skole og det blir flere fritidsaktiviteter. Kommer nok til å begrense hva de er med på. Men samtidig vet jeg at jeg klarer å tilpasse meg sånn noenlunde hvis jeg må.

 

 

Anonymous poster hash: 8c3c2...5dd

 

Selv om du begrenser hva de er med på så blir det ganske mye.

En tenåring kan selvfølgelig ikke trene bare en gang i uken, og ingen blir god i idrett av å trene en gang i uken.

 

Sønnen min spiller f.eks fotball. I 1.klasse trener de bare en gang i uken og har en kamp i uken, i 3.klasse trener de 2 ganger i uken og har en kamp i uken. Min sønn som går i 5.klasse har 3 treninger i uken og en kamp i uken, altså 4 dager i uken med fotball.

 

Anonymous poster hash: f7319...6f5

Man følger ikke en tenåring på trening. Ikke en femteklassing heller..

Hvis man bor i grisgrendte strøk så må man kanskje kjøre til treningen😉

 

Anonymous poster hash: c4cf1...691