Har dere mange venner?

[Anonym bruker]

Sitter her med mannen atter en lørdagskveld, mens snapper detter inn på hva andre gjør på. Å invitere meg er tydeligvis ikke et alternativ nå som jeg har barn og ikke kan prioritere folk 24/7 lengre. Å svare på meldinger om jeg kan bli med/finne på noe er heller ikke noe folk gidder.

 

Har mest bekjente nå, men ingen virkelige venner med felles interesser. Og de bekjente har allerede venner som de prioriterer.

 

Så, har alle masse venner dere har grillfester, familieturer, kafebesøk, nyttår osv osv med, eller er det bare jeg som tror at alle har det?

 

Forøvrig er det kjekt å ha lørdagene med mannen, men kjekt med venner og....

 

 

 

Anonymous poster hash: 52fa7...556

[Anonym bruker]

Jeg har en del venner. Noen få veldig gode (4-5 stk?), som jeg ka snakke med "alt" om, drar på jenteturer med, treffer jevnlig (både med og uten barn) osv.

Disse vennene treffer jeg faktisk oftere i ukedagene og i situasjoner uten alkohol enn i helgene/med alkohol.

 

I tillegg har jeg mange venner/gode bekjente som jeg treffer mer sporadisk og fester med osv. Ikke nødvendigvis dem jeg treffer på kafé en tirsdag ettermiddag eller spør om haik til flyplassen når bilen streiker, lizzm ;-)

 

Når det er sagt, så har jeg på følelsen av at mennesker som "blir ekskludert" fordi de får barn og "ikke lenger er tilgjengelige 24/7" veeeldig ofte kan takke seg selv dersom de ikke lenger blir invitert med på ting. Sier man nei ofte nok, så gir gjerne folk litt opp... hborfor ikke da spørre selv når man en sjelden gang vil være med? :-)

 

Anonymous poster hash: ab02e...3c4

[Anonym bruker]

Men jeg spør jo ofte, men alle har folk de prioriterer. Og mine tydeligvis tidligere venner skal vel straffe meg fordi jeg har ammet en baby og ikke kan hoppe på en bytur anytime eller bruke ferieukene på tur med dem. Da var de ikke noe å samle på likevel, om det skal være sånn.

 

Spørsmålet er ikke hva en skal gjøre/ikke gjøre, men om folk har drøssevis med venner eller om det er facebooksnakk som virker som de har det

 

Anonymous poster hash: 52fa7...556

[Anonym bruker]

Får ikke snapper heller jeg;-) Men det er nok helst fordi mesteparten av vennene båre også er småbarnsforeldre og har kollapset på sofaen på en lørdagskveld.

 

Anonymous poster hash: 0ba9b...b10

[Anonym bruker]

Da er det jo sjans for at dine tidligere venner skjønner tegninga når de selv får barn. At man faktisk ikke ønsker å nedprioritere andre da, men at man ønsker å prioritere barnet man har valgt å sette til verden. Fordi han/hun trenger deg mye mer akkurat da!

 

Hold ut.. blir nok bedre når de kommer i samme situasjon! Ikke så lett å se slike ting før man selv er der ;-)

 

Facebook - lykke ..... den har jeg derimot langt mindre tro på. Dess mer überlykkelig på Face, dess mer behov for å overkompensere for et begrederlig liv, tror jeg!

 

Anonymous poster hash: ab02e...3c4

[Anonym bruker]

Har ikke en eneste venn og slik har det vært i flere år. Mange bekjente men jeg unngår at de kommer for nære. Blitt sviktet så mange ganger av venninner og menn at jeg tørr ikke lenger. Dater en mann nå men kommer til å avslutte det før han oppdager at jeg er venneløs og patetisk. Mistet all tillit. Trist i grunn.

 

Anonymous poster hash: ca062...0aa

[Anonym bruker]

Har ingen venner. Jeg har opplevd litt motsatt av andre her. Når mine tidligere venner fikk barn og familie så var ikke jeg så interessant å være sammen med siden jeg var singel og barnløs. Så nå holder jeg folk litt på avstand, det er tryggest å ikke slippe noen innpå meg.

Anonymous poster hash: aa380...a7f

[Anonym bruker]

Har mange bekjente og noen få gode venner.

Anonymous poster hash: bb649...965

[Anonym bruker]

Jeg har stor omgangskrets, med mange bekjente og mange gode venner som jeg prater med titt og ofte, men dette er ikke folk jeg besøker eller avtaler ting med til hverdags. Jeg har fem veldig gode og nære venninner som jeg har hatt siden ungdomsskolen, og vi har klart å holde kontakten gjennom årene selv om vi har vert på ulike stadier i livet opp igjennom. Noen har fått barn tidlig, noen er nettopp blitt foreldre for første gang og noen har ikke barn enda. Noen har prioritert reise og studier, andre familie, noen har vert festløver. Alikevel er det vi som treffes om tiden er der, ringes ukentlig og som prioriteres når det kommer til vennskap. Hjelper nok på at vi er en "gjeng" slik at vi alle har klart å holde på kontakten innad.. Setter veldig pris på vennene mine!

 

Anonymous poster hash: 4ba1e...a42

[Anonym bruker]

Men hva er mange? Jeg har 6 venninner jeg kan ringe når som helst, for fest eller en kopp kaffe. Minst 4-5 til som jeg har på tlf men bor for langt unna.

Var på jentetur i vår, 5 av mine venninner og meg samlet. Følte meg heldig da. Det har ikke alltid vært så mange. Helt klart barn som hjalp meg til å få flere. Barselstreff.

Nå bor jeg ikke på barndomsstedet lengre og det tok lang tid å få venner. 5 år ca. Man må være pågående selv har jeg merket, og det har jeg tatt til meg herfra

 

Anonymous poster hash: eb029...05d