Forventninger til familie

[Anonym bruker]

Hvor mye forventer du at familien din stiller opp for deg? Og hvor selvfølgelig er det at du stiller opp for dine søsken og foreldre? La oss si dere bor på samme sted. Stiller du jevnlig opp som barnevakt? Står de på døra di og tilbyr seg å bære om du skal flytte? Låner du dem penger om de er i knipe? Kommer de og tilbyr deg hjelp eller en skulder å gråte på om du har problemer?

 

Anonymous poster hash: c83a2...8c4

[Anonym bruker]

Selvfølgelig! Vi bor i nærheten av hverandre og stiller opp når vi kan

 

Anonymous poster hash: c4975...f43

[Anonym bruker]

Jeg forventer mye og gir mye. Vi er en familie som stiller opp for hverandre så sant vi har mulighet, det er det som er familie for meg.

Anonymous poster hash: dc574...faa

[Anonym bruker]

Jeg forventer endel og jeg forventer det samme av meg selv når familie spør meg om hjelp. I vår familie stiller vi opp for hverandre. Vi hjelper til, låner bort, sitter barnevakt, har husrom, lytter og deler. Vi er en nær storfamilie og er mye sammen

Anonymous poster hash: e9191...4bf

[Anonym bruker]

For å svare på de konkrete spørsmålene:

 

Jeg er den eneste i familien som har barn så langt, men ingen av mine foreldre eller søsken sier nei til å være barnevakt hvis de ikke har andre planer.

 

Ingen står på døra og tilbyr hjelp ved flytting, fordi den hjelpen er allerede tatt som en selvfølge ved planlegging av flyttingen, som hele familien har vært involvert i fra starten av. Det er ikke snakk om hvem som kunne tenke seg å hjelpe, men hvem som er ledig den dagen og når de/vi kan komme.

 

Penger blir lånt ubegrenset alle veier med unntak av til min ene søster med ikkeeksiterende økonomistyring. Der begrenser vi summene til det vi har råd til å tape, men inviterer gjerne på middag når hun er blakk, eller handler inn noen poser med mat.

 

#3

Anonymous poster hash: dc574...faa

[Anonym bruker]

Jeg forventer ingenting og får enda mindre.

 

Vi søsken har aldri vært barnevakt for hverandre, og foreldrene våre er veldig motvillige de også så jeg spør sjelden (og de har aldri tilbudt seg). Går mange år mellom hver gang vi har barnevakt.

 

Anonymous poster hash: 88a95...e80

[Anonym bruker]

Jeg stiller opp hele tiden.. Foreldrene mine hjelper meg når jeg trenger det, men føler at resten av familien ikke gjør det, sånn som besteforeldre, tanter og onkler. Vi er ikke en stor familie. Men uten om mamma og pappa så blir jeg aldri bedt i bursdag osv til de andre i familien, selv om jeg har full kontroll på når de har bursdag og kjøpt gave.. Har måttet byttet flere gaver siden jeg ikke har vært invitert.. Tilbyr de alltid hjelp når de flytter/trenger barnevakt og det sier de ja til.. Føler ikke at de liker meg siden de er ganske utadvendt og jeg er veeldig skjenert

 

Anonymous poster hash: 59530...cf0

[Anonym bruker]

 

For å svare på de konkrete spørsmålene:

 

Jeg er den eneste i familien som har barn så langt, men ingen av mine foreldre eller søsken sier nei til å være barnevakt hvis de ikke har andre planer.

 

Ingen står på døra og tilbyr hjelp ved flytting, fordi den hjelpen er allerede tatt som en selvfølge ved planlegging av flyttingen, som hele familien har vært involvert i fra starten av. Det er ikke snakk om hvem som kunne tenke seg å hjelpe, men hvem som er ledig den dagen og når de/vi kan komme.

 

Penger blir lånt ubegrenset alle veier med unntak av til min ene søster med ikkeeksiterende økonomistyring. Der begrenser vi summene til det vi har råd til å tape, men inviterer gjerne på middag når hun er blakk, eller handler inn noen poser med mat.

 

#3

 

Anonymous poster hash: dc574...faa

Hadde det ikke vært for det at dere er de eneste med barn, så hadde jeg trodd at du var i min familie. 😊

 

Vi har det akkurat likt, bortsett fra at vi har barn alle mann, og alle stiller som barnevakt både på forespørsel og tilbyr selv. 😊

 

Anonymous poster hash: a34cc...46e